Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

onsdag 23. desember 2009

En finfin jul ønskes deg og dine!


Julestemning sett fra min veranda; Elvebakken kirke og til venstre, den såkalte Marthastjerna..

Kjøpesenterallergi og funny walk..

Akkurat kommet inn etter nødvendige ærender ute i "resten av verden". Godt å komme hjem til sin egen hule med en ny monsterpenicillinkur som ser ut til å kunne fjerne alt fra plakk, lavtrykk og dårlig selskap  til dårlig samvittighet, i tillegg til å ta knekken på små grønne, slimprodusserende, vesen i luftveiene mine. Stilig å, igjen, ha havna på luftveisinfeksjonskjøret! Tror aldri jeg ble helt frisk ved forrige penicillinkur for 3 uker siden. Jaja.

Var innom Amfi en kjapp tur. Det som alltid skjer med meg på sånne kjøpesenter, skjedde også i dag; jeg ble akutt dotrengende. Det er faen meg helt utrolig! Hver gang jeg setter kroppen inn på et kjøpesenter, er det som om noe skjer med magen; jeg må plutselig på do og det haster huuur mycket som helst! Alltid! Ikea er faktisk det verste eksempelet, det virker som om dotrangen øker omvendt proporsjonalt med nærhet til do; innerst i 2. etasje på Ikea skjer det alltid og da er det "the funny walk" i spissrotgang tilbake den vegen jeg kom, doet er alltid helt ved begynnelsen til 2. etasje og man må gjennom en jævla labyrint for å komme tilbake, krasjende i alle mulige slags idioter som ikke skjønner at de må gjøre midtgangen både høy og bred.

Vel, kom meg vel hjem og årets, ikke veldig omfattende, julehandel erklæres å være et avsluttet kapittel. Måtte kjøpe noen julegaver til tante- og fadderbarn, resten av pengene er sendt avgårde til Afrika. Plan Norge skal bygge en skole i Liberia, et bittelite hjørne av den skolen kommer fra meg.

tirsdag 22. desember 2009

In Your Face-book og blogging

Hvorfor blogger vi egentlig? Har jeg også blitt et resultat av mediesamfunnet; vil jeg bli sett og hørt og gjerne applaudert, vil jeg ha en "betydningsfull" stemme, vil jeg drive "sharing too much" til et nytt nivå? Jeg vet ikke, det ligger nok litt av alt dette i det. Tillater Jante oss å ville dette? For min del var det vel også en erkjennelse av at jeg liker å skrive og at jeg tenkte det kunne være greit å holde skrivinga "varm". Har ingen veldig skrivende jobb for tida, den er mest bare sovende og studiet jeg går på er heller ikke i ferd med å bruke opp blyantreservene mine..

Kjenner at jeg er litt drittlei av alle mulige FB-oppdateringer som er kjeeeeedeeeelige og unyttige om trivielle ting, så jeg prøver å spare meg og tenker at jeg heller kan blogge, så kan folk selv velge om de har lyst til å gå inn og lese det jeg lirer av meg, i stedet for på In-Your-Face-book, der deltakelse er ganske tvungen, så lenge man logger inn og ikke har blokka noen. Innrømmer lett at jeg har enkelte FB-venner som rett og slett var så gørre at jeg måtte blokke statusoppdateringene deres. Hjalp ikke så mye at de teppebomba meg med alle mulige slags Mafia wars drittaplikasjoner heller.

Er det forresten noe som heter å "kjedeskrive"? Å skrive for å slippe å gjøre noe mer nyttig? Skal få unna vaskinga nå og slutte å sludre her inne. Selv om vasking ikke driver meg nærmere et komplett og lykkelig liv, så må det av og til gjøres..

mandag 21. desember 2009

Magisk førjulstur på Finnmarksvidda!


Ravnastua


Ravnastua by night.

Det har gått noen dager og jeg har omsider begynt å "lande" litt etter turen vi var på i forrige uke. En magisk tur! Blir et litt langt "reisebrev", dette!

Marianne og jeg satte avgårde fra Alta i retning indre strøk forrige mandag. Vi ville gå på ski, bo i telt og teste ut hvordan det var å være på tur sammen. Vi har, tross alt, aldri vært på annet enn dagsturer sammen.

Da vi starta fra Alta var det 13 kuldegrader. Det var den eneste gangen på turen at det var så mildt. Gradestokken gjorde et formidabelt dropp og endte opp helt nede på 30 kuldegrader da vi begynte å nærme oss Karasjok. Vi var tøffe i trynet og det å avlyse var ikke en aktuell problemstilling. At det var nesten like kaldt inne i bilen, gjorde at det ikke ble noen stor overgang da vi skulle begynne å gå..

Vi bestemte oss for å sette bilen ved Assebahkte og gå fra Assebahkte til Ravnastua, eller i hvert fall i retning av Ravnastua. Jeg var fremdeles "sliten" etter en litt fuktig lørdagsnatt og kjente fort oppoverbakkene på både kropp og psyke.. Dagene er ikke lange i Finnmark i midten av desember og når man starter kl 12 om formiddagen, blir det fort mørkt. Vi gikk i scooterspor, så orienteringen ble aldri noen stor utfordring.

Marianne hadde ca tredobbel fart opp bakkene og vi var enige om at vi hadde en potensiell utfordring dersom hastighetsforskjellen skulle vedvare. Heldigvis fikk jeg litt bedre fart utover i turen, så vi slipper forhåpentlig å be Marianne om å gå baklengs på tvers av Finnmark-turen vår.

To kilometer sneglet seg sakte til å bli 7, 8, 11 og til slutt 15. Det var godt å se lysene til fjellstua, etter 5 timer underveis. Litt upraktisk å ha gått seg svett i oppoverbakkene i 30 kuldegrader!


Vel fremme på fjellstua, var det lite tegn til liv og dørene var låste. Oppe på en bakkekant, fant vi to reindriftsutøvere og inviterte oss selv inn i gjeterhytta på kaffe. Det var lykke å stå foran ovnen i den bittelille hytta, så vi tøyde gjestfriheten så lenge vi klarte før vi kastet oss ut i kulda igjen. Underveis i besøket hadde våre nye venner ringt Oskar som driver fjellstua og vi fikk vite at et av gjesterommene står åpent og at vi kunne ta inn der. Teltlivet var ikke så aktuelt, jeg er da ikke fanatisk! -er det hus, går man inn i hus!


Køya var god, middagen var god, vår medbragte norsk akevitt og cubansk rom var god. Selv stemninga var knallgod!

Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå en runde i nærområdet og heller samtrene oss litt på telt- og feltferdigheter. En nydelig formiddagstur på rundt ei mil, der jeg ble skrekkelig blid rundt halvveis da hælene mine ble teipet på ny og jeg ble smertefri. Mildvær denne dagen, bare rundt 15 kuldegrader. Utrolig hvor varmt 15 kalde kan føles etter å ha opplevd 30! Jeg ville gå uten lue og med åpen jakke!


Telt ble slått opp like utenfor fjellstua om ettermiddagen. Vi følte oss litt som unger som skal på telttur i egen hage, og lo ved tanken. 20 cm snø, gav ikke stort feste til plugger og kuldegropa ble, ja nettopp, 20 cm dyp! Teltet til Marianne var lite, spesielt i ikke-stram-utgave; så det føltes etterhvert som å krype ned i en litt trang polvott for å sove.



     Imponerende teltoppslåing, imponerende avstand fra huset!

Onsdag skulle vi i retning hjemover. Vi stod opp før fuglene hadde vurdert å slippe så mye som en bitteliten promp og var i sporet rundt klokka 09. Det ble en drømmetur! En ubeskrivelig drømmetur! Vi gikk inn i- og ut av det magiske mørketidslyset! Det føltes som om det var ordentlig høylys dag da det var på sitt lyseste og da det begynte å mørkne tok himmelen de mest fantastiske farger! Nordhimmelen ble et flammehav og sørhimmelen var først så blå som noe blått kan bli, før det også fikk et anstrøk av cerise/lilla! Midt i dette gikk vi, det var gnistrende føre, 25 kuldegrader og vi bare gav oss ende over! Da jeg så den siste åsen før nedstigninga til veien begynte, ble jeg nesten skuffa; ferdig nå allerede?


Stadige fotostopp gjennom hele turen og ei fin nedstigning takket være bremsehjelp fra Marianne til pulken min, slutten på turen nærmet seg ubønnhørlig. Jeg var ganske spent på om min gamle, elskede, bil ville klare brasene. Temperaturen sank ytterligere 5 grader på vei ned til veien. 30 grader igjen. Ingen bombe at det ikke lot seg gjøre å starte bilen. Starthjelp fra to greie forbipasserende gutter hjalp heller ikke.

Jeg måtte rett og slett ty til trumfkortet; far. Som nevnt tidligere; når ingenting funker; ring pappa! Våre telefoner var nesten tomme for strøm, men vi fikk formidla beskjed til ham, så han fikk kontakta NAF. Du verden så glade vi var for å se en blid sørlending med en stor redningsbil en stund senere. Bilen måtte inn på et lite tineopphold på den lokale Essostasjonen og vi fikk den glede å være turister i Karasjok en liten stund.

Vi angrep det lokale gatekjøkkenet mens vi ventet på min gode venn. Der hadde de juletallerken, super service og verdens deiligste ovn med fyr i. En lokal mann spiste samtidig som oss og intervjuet oss tvers over lokalet om turen vi hadde vært på. Etterhvert tok han kaffen sin ved siden av oss og det viste seg at han visste godt hvem Marianne var! Marianne gikk veldig fort på ski på 80- og 90-tallet, strengt tatt går hun fort fremdeles, og var på landslaget i mange år. Gøy når folk kjenner henne igjen! Han ene fyren i gjeterhytta kjente henne også!

Mannen var utrolig hyggelig og morsom, reindriftssame med vinterbeite i Anarjohka. Kanskje vi besøker ham på en av treningsturene våre til vinteren? Han kunne fortelle at "way back" da Marianne gikk på ski på TVn, brukte hans bror å peke på henne og fortelle folk at hun var dattera hans. Ble mye latter da vi begynte å spinne på historien og det ble til at Marianne nå var i Karasjok sammen med hele Tore På Sporet-teamet på leit etter sin ukjente far! Synd "faren" var inne på vinterbeitet!

Kanskje vi besøker ham på en av vinterturene vi skal på før langturen?






Nede igjen, til en beinfrossen bil som ikke starta. Ikke noen bombe, akkurat! Like blid!

fredag 11. desember 2009

Jo-jo temperaturer og kaldræv!





Som nevnt tidligere; lyset er fantastisk på denne årstida. Jeg kjenner at jeg gleder meg så uendelig over å kunne gå ut om formiddagen og få med meg det lille lyset som er. Har vært ute 4 av 5 dager denne uka, så det kan trygt kalles en vellykket uke frilufts- og treningsmessig. En tur ut er som oftest en naturopplevelse, selv i lysløypa for meg. Rim på trærne, fint lys, nysnø, måne og massevis av andre ting å se. Knallfornøyd!

Eneste var at temperaturen kjører berg- og dalbane for tida, så det er nesten umulig å pakke treningsklærne kvelden i forveien når jeg drar på nattevakt. Jeg pakka til 2 minusgrader og fikk nærmere 15 kalde på onsdag. Jeg var så kald på rompa da turen var over at jeg var sikker på at det kom til å gå koldbrann i den innen uka var over. Leter enda etter ei god løsning for å holde rompa god og varm på tur. Da vi var på skitur på Svalbard i påska 2008, var det mellom 25 og 33 kalde hele uka vi gikk; jeg var sikker på at rompa mi aldri mer skulle bli seg selv.. -enda jeg har verdens beste tova ullshorts! Typisk jenteproblem!

Jaja, ser ut til at rompa enda henger med i svingene og at jeg kom fra treninga uten mén.

torsdag 10. desember 2009

Flere "gammel-dame-ting"

Første frikveld på ei lita uke; har gått 6 nattevakter på rad. Skal slå ut håret og feire skikkelig og unne meg et glass portvin. Ja, nettopp; portvin! Enda et tegn på at håret gråner, men at vi farger det vekk; portvin begynner å få mersmak! Ikke bare mersmak, egentlig, det er faktisk skikkelig godt! -både portvin og sherry!

Noen trua meg med å lære meg å hekle her om dagen. Ser levende for meg at det kommer til å RY ut små heklebrikker mellom fingrene mine! Men; nå i flatskjermens tid, kan vi jo ikke ha sånne søte små brikker oppå TVn! Hrmpf!

Enda et stykke til jeg klarer å kjenne ellevill begeistring over gardiner, men det kommer nok snart. Skaffa meg, tross alt, gardiner på soverommet her i sommer.

De soveromsgardinene ble for øvrig en historie i sleggemekanikerens ånd de også! Jeg LIMTE opp falden på dem etter å ha klippa nogenlunde på frihånd, så alle fire fagene har ulik lengde OG ulik bredde på falden og ingen av dem har perfekt lengde. Ganske katastrofe!

En av favorittkusinene med symaskin har lovet å prøve å berge restverdien av de stakkars gardinene, jeg må bare orke å ta dem ned igjen. Og sant og si har de en viss underholdningsverdi der de henger; jeg ler litt for meg sjøl av meg sjøl når jeg ser på de stakkars gardinene!

Gardiner er egentlig en latterlig oppfinnelse, kjenner jeg.

onsdag 9. desember 2009

Hvilken mørketid?






Hadde en nydelig topptur i går. Jeg endte ikke opp med verken armer eller bein i fatle og trengte ikke å gå fiskebein ned bakkene. Innrømmer at stoltheten fikk seg en knekk og at det er en stund til noen nikker anerkjennende når mitt navn blir nevnt i telemarkskjøringssammenheng. Men; jeg er like blid! Vi hadde en suverent fin tur! Det var ganske godt med snø, jeg lærte at smale halvfeller kan være litt lite for topptur og lyset var helt nydelig! Ganske magisk å se fjellene skifte farge etter den brennende himmelfargen. Akkurat som om sola skinte på fjellene, selv om den ikke gjør det.

Sleggemekanikk og kabel-TV!

Nå har jeg gjort et realt stykke arbeid og klapper meg selv jovialt på skuldra! Det viste seg jo at jeg hadde kabel-TV inne i veggen på soverommet mitt. Statskanalen kutta faktisk etterhvert sendingene, selv om de ikke overholdt sin egen tidsfrist, så jeg tenkte kanskje det kunne være greit å få et snev av TV i stua igjen.

Jeg er, som kjent, eneboende, singel og enestående. Mange fordeler med å være det, men det betyr at det ikke finnes noen mann i husholdningen som man kan si "ORDN!!" til. Av og til har jeg ganske lyst til å si "ORDN!" til noen. Fordelen med at man ikke kan si "ORDN!" til noen, er at man lærer seg å gjøre utrolig mange rare ting selv.

Jeg er litt av typen, hamre/bore/skru først; måle etterpå. Jeg VET at det som oftest ender med en liten katastrofe, før jeg klarer å justere det inn til at jeg kan leve med det, men jeg klarer bare ikke å la være! En typisk Sleggemekaniker.

I dag, for eksempel, så kjøpte jeg selvfølgelig antennekabelen UTEN å ha målt hvor lang den burde være. Jeg tok en sjans og kjøpte 7 meter. Ifølge Murphys lov, som er en av universets viktigste lover, om at alt som kan gå galt, vil gå galt, ville denne kabelen være 0.5 m for kort. Jeg innrømmer at jeg var litt spent.

Jeg fant frem min slagboremaskin, har orden på redskapene må vite, men hadde bare et murbor med altfor liten diameter for hånden. Jeg VISSTE at det ville bli tullball å bore et hull med for liten diameter for kabelen, men klarte selvfølgelig ikke å la være å prøve å bare "vide det litt ut", for deretter å bore ett hull til ved siden av for å se om det da kanskje ble vidt nok. Ingen hevede øyenbryn hos meg selv da det ble, ja nettopp, tullball.

Selvfølgelig var boret også for kort for veggtykkelsen, slik at jeg gikk til andre sida av veggen for å bore "imot" det første hullet. Hull ble det, ikke så fine og sikkert ikke på samme sted, men jeg hadde oppfylt mine obligatoriske dumheter. DA først orka jeg å gå ned i boden og lete frem et bor med en ordentlig diameter og få boret et hull der kabelen med den største letthet kunne dyttes gjennom.

Måtte bare gjennom to runder med kopling av dingsen til kabelen før det ble riktig, ikke verst!

Bomba var faktisk at kabelen var just presis akkurat passe lang! Utrolig!

Det jeg også synes er ganske utrolig, er at jeg ikke presterte å bore meg gjennom veggen og rett inn i bokhylla som stod ganske nært det farlige området. Hadde ikke engang blitt littegranne overraska dersom det plutselig hadde kommet masse papirfos ut av borehullet!

Nå har jeg tilogmed Hallmark på TVn min! Livet mitt er komplett!

tirsdag 8. desember 2009

Armer og bein i fatle?!

Tirsdag. Arbeidshelg er unnagjort. Nattens vakt likeså, men den var heldigvis av type "hvilende".

Hjemme og smører matpakke og pakker sekk. Her skal det frisksportes! Vanja og jeg skal på topptur til Leirbotn-området. Jeg kommer nok aldri til å bli en toppturdronning, selv om jeg innser at det er veldig trendy. Burde nok bytta ut telemarksskiene med Randonnéutstyr, så kanskje det hadde blitt bedre gang i dette. Er mer en bortoverski-kind-a-girl uansett. -men det er viktig å utfordre komfortsonene sine, alltid!

Jeg håper jeg slipper å gå fiskebein ned fra fjellet. Jeg håper også at jeg slipper å få armer og bein i fatle.

Gleder meg til å dra ut og nyte det sparsomme lyset vi har her nå i mørketida. Vi er snart på mørketidas aller mørkeste, da er det ikke mange timene med lys midt på dagen, bare fra ca 11 til i 13-tida. Men da er lyset ordentlig vakkert, til gjengjeld!

Wish me luck!

mandag 7. desember 2009

Julehandel i København!

Hørte på nyhetene at verdens toppledere ikke har kommet til København for å snakke, men for å handle! -tenkte æ det ikke!? Det er jo midt i julehandelen!

Tospråklighet..

Var innom helsesenteret i dag og kom over disse. Kall meg enkel, men jeg bare elsker at vi er to- og trespråklige i Finnmark!




søndag 6. desember 2009

Teknologi, altså!

Sitter her på nattevakt og leker med en av favoritt-dippeduttene mine; min iPod Touch. Enda en stund til det begynner å bli noe særlig til tempo på skrivinga, men jeg er heldigvis enda ikke for gammel til å lære nye ting,eller til å bli bedre i ting jeg har et "utviklingspotensiale" i. (ting jeg er elendig i, med reine ord) En merker at det er julebordstid, mye bråk i nabolaget. Hadde ikke gjort noe om roen senket seg i de tusen hjem. Nachspiel er, som jeg vet veldig godt, sjelden en strålende idé, selv om jeg ofte synes det motsatte rundt kl 0330 om jeg selv er ute på byen..

fredag 4. desember 2009

Turtanker, kartanker, i mine egne kartanker på tur..




Gleder meg til tur! Her fra påska i 2007 på Sennalandet

Jeg gleder meg til langturen vår i april! Så utrolig flaks at en hel bukett glimrende damer tente på ideen og ville være med, da jeg lanserte planen! En plan som falt ned i hodet mitt tidligere i høst mens jeg lå på en massasjebenk, av alle ting.

Per nå er vi 5 jenter som trener jevnt og ujevnt sammen med dekktrekking og ei venninne hiver seg kanskje med fra et annet sted i landet. Ikke alle har tid til å være med på hele turen, men vi er minst to som satser på å få med oss rubb og rake av silkeføre, motbakker, teltdøgn, støle muskler, liflig hestelukt fra ullundertøy og uforglemmelige naturopplevelser, fra helt øst i finnmark, til helt vest.

Vi har på ingen måte fastlagt ruta enda, det får komme etterhvert. Distansen vi skal gå er rundt 500 km. Litt kortere enn det er å gå over innlandsisen på Grønnland. Vi kaller ikke turen for ekspedisjon, men for tur, tror jeg. Jeg har tenkt litt på hva som skal til for å kalle noe en ekspedisjon. Jeg tror egentlig man kan kalle tur for ekspedisjon og ekspedisjon for tur fullstendig etter eget forgodtbefinnende så lenge det dreier seg om noen dager ute og litt mer enn 15 km i tilbakelagt distanse. Ekspedisjon høres straks litt mer "hårete" ut, men det føles også ganske underlig; vi skal tross alt gå på ski i vårt eget fylke, rett her i bakgården..

Det jeg vet, er at vi ikke kommer til å leve på Drytech (frysetørra mat, type svindyr og kjedelig) i tre uker. Satser på å ha et aldri så lite depot eller to underveis og vi kommer til å tørke mat selv før turen. Livet er for kort til å spise kjedelig mat og det enkle er ikke alltid det beste.

Fikk meg endelig en treningsøkt i ettermiddag, etter nok ei uke med den nevnte forkjølelsen. Allerede da jeg SÅ penicillinpakken på onsdag, ble jeg bedre i en fei. Jeg har restarta trening gjentatte ganger de siste 5 ukene i tro på at forkjølelsen var forbi. DENNE gangen er jeg virkelig på bedringens, rett og slett nesten helt fiskefrisk, og det er bare å gi full gass! Yeeei!

Post-eksamens-eufori!

Livet er ganske lett akkurat nå! Har levert eksamensoppgaven, 30 minutter før absolutt siste frist. Har vært ganske kokt i bønna i hele formiddag og følte ikke at jeg klarte å få tilstrekkelig fugleperspektiv til å virkelig klare å "se" oppgaven min. Gjorde en hel del endringer, forhåpentligvis til det bedre, i løpet av den siste timen.

Nå har jeg sendt avgårde produktet via cyberspace og bomullshodet letnet i rekordfart. Sensur om 18 virkedager. Når man tenker på at de fleste slutter å virke lenge lenge før jul og at de (samme) fleste er uvirksomme minst halve januar, så venter jeg ikke at sensuren er klar før tidligst i slutten av januar eller noe.

Faget jeg var oppe i, heter "Innføring i politi- og naturoppsyn". En skulle jo tro jeg fikk litt gratis med politiutdanning og x-antall år i politiet, men det var sannelig en hel del litt nye problemstillinger også for meg. Jeg studerer altså Natur- og kulturminneoppsyn på Høgskolen i Nord Trøndelag, på Steinkjer. Utrolig mange tror at jeg har flytta til Trøndelagen. Nåneidu! Studiet er samlingsbasert og jeg skal ikke på samling igjen før i mars, så jeg er stand-by i Alta det aller-aller meste av tida!

En del folk spør hva jeg tenker at jeg skal bli når jeg blir stor. Kan vel ikke jeg vite. Må man vite sånt?? Veien blir til mens man går og noen småplaner finnes det alltid! -har ikke hørt om så mange som sulter i hjel i Norge i alle fall, så jeg har klart meg så langt. Unner alle å forsøke å si opp en fast, trygg jobb en gang i livet, uten å ha en ny plan på rede hånd!

Nå skal jeg dusje bort eksamensstøvet, ta på meg skjørt og gå ut og le til verden på café. Mmmmm! Urbane gleder er ikke så gale de heller innimellom!

torsdag 3. desember 2009

For en heldiggris jeg er!!

Så på Facebook i dag at mange begynte å prate om at ei Regine Stokke var død. Jeg visste ikke hvem hun var, før nå. Hun var ei jente på 18 år, som døde av kreft i dag. Hun har, helt siden hun fikk diagnosen, blogga om hvordan det har vært å ha kreft og skrev sitt siste blogginnlegg den 1. desember. Sitter her og er ganske rødøyd og tankefull, gitt. For en trist skjebne!!

Får en til å tenke litt. Vi er så heldige vi som får lov til å være friske og som bor og lever i verdens rikeste land i tillegg. Av og til kjennes det ut som om min største bekymring er at jeg har problemer med å pelle meg i nesa, fordi de store putene jeg har under armene er i veien..

Jeg er utrolig heldig som kan sitte her og svette over hjemmeeksamen, tenke så det knaker, kjenne at jeg synes det er kjedelig, kjenne at jeg gleder meg til jeg har levert.

Kreft er særdeles ustilig!

onsdag 2. desember 2009

Muppet show?!


Kjeeeedeeeeliiiig!


Noterer meg at de fremdeles ikke har skrudd av TV-sendingene, men at de åpenbart forsøker å røyke oss ut ved å sende en politisk debatt med verdens kjedeligste mennesker på NRK1. Kjenner jeg blir litt småsuicidal på opptil flere av disse menneskene sine vegne! Tenk å måtte sitte i et sånt klamt studio og prøve å innbille seg selv og seerne at det er vits å ta dem på alvor?!

Hvor er Dynastiet når jeg trenger dem? Trenger sårt å se på TV i stedet for å lese til eksamen i kveld, dét skjønner jo alle! Og; nei, jeg angrer IKKE at jeg ikke har strukket kabelen klar, det innrømmer jeg aldri!

Grethe Faremo er sikkert grei, men hun gjør seg definitivt ikke i wide-screen med de mellomrommene mellom tennene! Tror faktisk dialekta hennes også kom i wide-screen..

Må visst lage en potteskjuler i makramé i stedet.

tirsdag 1. desember 2009

Tulla TV-folka bare med oss?

Nå er jeg ordentlig spent! Skrur de av TV-signalene nå per midnatt, eller tulla de virkelig bare med oss??

Jeg har ikke skaffa meg noen sånn parabol eller satelitt eller kabel eller dekoder eller hva jeg nå burde skaffa meg. Har funnet et hull i veggen på soverommet, og inni der var det en hel haug med kanaler, helt sånn uten videre! Det heter visst kabel-TV. Hvorfor har noen installert den på soverommet mitt? Skal ikke hive meg på sånne konspirasjonsteorier om at det bor noen inne i den boksen inne i veggen og at de overvåker meg, selv om jeg kjenner at man sikkert lett kan begynne å tenke sånn om man følger med på "Berulfsens Konspirasjoner", eller hva det programmet heter. Tror ikke alle vil ha godt av å følge det programmet! Han driver og sår tvil om hvorvidt det har vært folk på månen! Ærlig talt; alle vet jo at det bor en mann i månen!! (ikke sant?!)

Ja, TV-signaler! Da jeg skrudde på TVn i ettermiddag, noterte jeg meg at det fremdeles er én "survivor" igjen på TV-antenna mi; NRK 1, ganske riktig. Trodde egentlig at det var natt til i dag de skulle skru av "skiten".

Sjelden har det passa bedre å bli TV-fri. Jeg har eksamen om to dager, en sånn 30-timers hjemmeeksamen. Skulle jo ha passa seg om jeg får en C, eller en E eller noe, fordi jeg satt forgapt i Dynastiet og glemte å skrive..

Etter eksamen kan jeg lage hull i veggen og få den der kabel-tingen bort til der TV'n står i stua. Jeg ser så lite på TV at jeg nesten lurer på om jeg gidder bryderiet.

mandag 30. november 2009

ENDELIG KOM SNØEN!!

Hurra! Endelig kom snøen! På lørdag begynte det å lave ned, selv om det var mellom null og én plussgrad. Det snødde og snødde og snødde, mesteparten av dagen og natt til søndag med. Søndag morgen var det fremdeles mildvær, men i løpet av dagen gjorde gradestokken et fantastisk dypdykk på en særdeles hurtig måte. Gjennom dagnen sank temperaturen til rundt 15 kalde, noen steder på vidda var det under 30 kuldegrader!

Vi lurer naturlig (?) nok på hvordan det vil være å trekke dekk nå når det er snø. Eller skal vi liksom trekke pulk?? Daah!

Planen var opprinnelig å ta seg en måneskinnstur opp til Stilla i ettermiddag, det er fullmåne om to dager. Jeg har, igjen, blitt syk. Tredje sykerunden min nå i høst, kun ei uke pause mellom slagene. Bare sylta, ikke svin! Mulig jeg trener litt hardt når jeg er forkjølt, men men.. Har ikke tid til å vente på at grønt snørr skal klarne, det er omtrent like underholdende som å se våt maling tørke!

Lånte mor og fars bil til jobb i går kveld. Min hadde stått og snødd ned med kajakk på taket gjennom hele helga og jeg var så sliten etter jobbing hele helga at jeg ikke orka å grave den opp før nattevakta. Latskap lønner seg, som kjent, aldri; gjett at den svindyre Volvoen til far ikke kaldstarta i dag tidlig da jeg skulle hjem fra jobb! Ble en litt knallhard start på uka, med forkjølelse, litt feber, en sliten Lise og en ikkeresponderende Volvo. Jeg ble så sur at jeg haika meg hjem fra jobb og sov noen timer før jeg dro opp for å sette skiten på lading. Gjett at min gamle 87-mod Scorpio kaldstarta på første forsøk! Jeg elsker gamle biler!



Min Ford Scorpio 2.9i Ghia. Kjærlighet!

Måtte altså ut i verden i dag, selv om jeg var syk. Skal holde meg ved teltet resten av kvelden om jeg ikke bare MÅ ut for å fotografere litt månelys. Snek meg ut på verandaen for å fange litt av det blå lyset i formiddag. Ergrer meg at "godobjektivet" mitt er i ustand og at stativet er knekt. Må visst investere i litt nytt fotoutstyr..


Fine, fine mørketidslyset!

fredag 27. november 2009

Et slag for dekktrekking!

Akkurat kommet inn etter en finfin morgenøkt. Tenker litt på at det å trekke dekk egentlig er en ganske absurd greie å holde på med. Men, samtidig, er det slett ikke så underlig; se bare på alt det rare vi holder på med når vi er på et treningssenter? Det å løfte vekter eller å løpe på ei mølle, er i høyeste grad gjøremål som er fullstendig unyttige. Vi blir sterkere og mer utholdende, men det gir oss NULL i opplevelse annet enn opplevelsen av velvære etterpå. Jeg trener stadig vekk på Spenst, jeg også, og det er et godt supplement til utetreningene, men det er kjedelig og lite stimulerende for min del. Det er deilig å "vegetere" ordentlig på mølla av og til med iPoden på full guffe, jeg innrømmer det, men man kommer ut derfra like rik og fattig på opplevelser som da man gikk inn..NULL i naturopplevelse. Selv en tur i lysløypa kan gi meg deilig påfyll i form av naturopplevelser i tillegg til selve treninga. Det digger jeg!

Det er ikke riktig alltid det er mulig å få ei god økt utendørs; av og til er føret rett og slett for vått, glatt, kaldt eller sørpete. Jeg har imidlertid endra syn på hvilke værtyper som er godkjent for utendørs trening de siste par årene; nå skal det mye til før jeg synes det er ubrukelige uteforhold! Alta er kjent for sitt gode klima, her blåser lite, det regner lite og vi har det sjeldent ekstremt på noen måter. Ikke rart Alta kalles for "perlen i nord". Jeg er en diger Alta- og Finnmarkspatriot som ikke sysler med planer om å flytte herfra. Skulle det bli aktuelt med flytting, er det Svalbard som lokker, vil prøvebo Svalbard en gang i livet, men dét er en annen historie.

Det er kanskje noen som lurer på hvordan vi praktisk gjør det med disse dekkene, hvordan vi rigger dem. Vi forsøkte et par ulike løsninger, før vi kom til at det beste er å bore et hull i dekket og skru inn en stor øyeskrue. Så festes dragtauet i øyeskruen med en karabin. Jeg bruker ikke vanlig pulksele, men en ryggsekk med ordentlig hoftebelte som sele. Jeg har en karabin på hver side av hofta, fra disse går det et ca én meter langt tau, fra den ene sida til den andre. På dette tauet tres tauet som går bakover til dekket. Tausystemet danner altså en Y. Det er en fordel at man har elastikk et eller annet sted i tausystemet; jeg har det i det bakerste tauet, noen av de andre har elastikk/strikk i det de har ved hoftene. Mange løsninger går fint her! Vi har etterhvert en del kilo i sekken, i form av vannkanner/stein og andre greier, i tillegg til vekta dekket representerer. Om ikke lenge kommer vi til å prøve å få satt på felger på dekkene for å få mer vekt. Vi har sett at Børge Ousland trekker TRE dekk etter hverandre; det er en stund til vi nærmer oss hans liga!

Jeg er positivt overrasket over den nye treningsformen og undres i grunnen over hvorfor ikke flere gjør dette! (Ja, vi får en del rare blikk blant de få menneskene vi treffer på i de mørklagte lysløpene) Mange synes kanskje at det å gå med staver blir for lett, men vil ikke jogge. For slike, er dekktrekking en suverent bra ting! -du trener utholdenhet og utholdende muskelstyrke samtidig, både bein, armer og kjernemusklatur får kjørt seg!

Jeg vil slå et slag for denne "grenen"; ALLE MANN PÅ DEKK!!


Innover i skogene fra Aslakheimen var det glimrende forhold!


Noen bærer vann, andre bærer stein..

torsdag 26. november 2009

GLØD!

Det blir ei aktiv helg kommende helg. Jeg skal jobbe for GLØD og gleder meg masse til det. Skal, forhåpentlig, jobbe en del for dem kommende sesong. GLØD er et firma som arrangerer og guider turer og ekspedisjoner i Finnmark. Turene er alt fra lange skiturer, isfisketurer, trugeturer og nordlyssafari til snøscootersafari og alt hva hjertet til gjestene måtte begjære, intet oppdrag for lite, for vanskelig, for underlig eller for stort.

Gleder meg til jobben. Det å være friluftsguide er forskjellig fra det å være politi, på mange områder. Jeg jobba, som noen vet, i politiet en del år. Hoppa av for snart to år siden for å gjøre litt andre ting i livet mitt. Alltid godt med en pause, så får tida og skjebnen bestemme om jeg skal tilbake til etaten. Jeg har ikke brent noen bruer, så hvem vet? Anbefaler alle å "hoppe av" og ta en pause i livet sitt. Jeg nyter!

Trives godt med å ha to jobber, som begge er fleksible! -da kan jeg jobbe masse i perioder og mindre i andre perioder. Blir lett å få til å ta noen uker fri for lange turer i ny og ne!

Jeg simpelten elsker friheten jeg har for tida!

onsdag 25. november 2009

Kajakktur med forviklingar

I formiddag padla vi oss en liten tur på Altafjorden. Det var noen sekundmeter fralandsvind, noe vi spesielt kjente da vi kom fra båthavna og kom utenfor Amtmannsnes. Vi padla utover mot Brattholmen en stund og hadde god bør utover, litt for god bør, som gjorde at vi etter en stund snudde og tok til med å padle i motvind innover.

Med ett "snapp" kjente jeg at den ene pedalen gav etter; wiren har røket! I den vinden, visste jeg at det ville bli en utrolig hard jobb å padle helt inn til land opp mot vinden uten ror. Kajakken er le- eller logjerrig; det vil si at den snur seg rett opp mot- eller bort fra vinden, alt ettersom om vinden får best tak i baugen eller i akterenden. I mitt tilfelle var det baugen som ble vindfanget og jeg dreide kjapt i retning Brattholmen igjen.

Padlekompisen ble vinket over og konklusjonen ble raskt at vi begge hadde slurva med sikkerheten på ett område; ingen av oss hadde med slepetau! Slepetau bør være obligatorisk utstyr i havpadling, noe jeg vet veldig godt! Jeg kjente litt på om jeg skulle ringe etter hjelp, men avbestilte kjapt den tanken; selvhjelp og kamerathjelp er tingen!

Etter litt om og men, kom vi til at åretauene fikk prøves som slepetau. Min medpadler var grundig skeptisk til mitt åretau, som er et strikk med diameter som et middels hårstrikk. Jeg visste at det bare skulle bittelitt retningshjelp til for å klare å padle uten ror i mye vind, så jeg insisterte på å prøve.. (kan godt hende andre, mer rutinerte, hadde klart seg uten ror og uten tauing i en slik situasjon, men jeg er en rorjunkie!)

Det gikk bra, leksjonen er lært og alle er glade.


Var ute og padlet i formiddag, måtte taues tilbake.

tirsdag 24. november 2009

Snart jul..

 
Posted by Picasa

Votterier og interiør




Jeg ser hvor jeg er på tur! Snart kommer dette til å være interiørbloggen fra helvete! Du kan se et snev av sofaen min som bakgrunn for vottene på bildet! Kjenner selvforakten stiger bare ved tanken.

Men; jeg MÅ jo bare legge inn bilder av prosjekt-votter?! Mest for å vise hvor fine og rare de grå vottene ble; de berømte høyrevottene! -og at jeg nå er i gang med par nummer 3.. De røde er sånn som de ser ut før toving. Gleder meg til vaskemaskintransformasjonen!

mandag 23. november 2009

Sophie Zelmani og svensker generelt!



Har akkurat oppdaga nok en presang fra vårt broderland i øst; Sophie Zelmani!

Svenskene topper gang på gang lista over mine favorittnaboer! Jeg simpelthen ELSKER svensker, med noen få unntak. En kan kanskje si at jeg har et slags kjærlighet/hat-forhold til dem, når jeg tenker meg om.

Kan begynne med unntaket, så kan jeg se om jeg egentlig digger dem så mye når jeg har fortalt om det.. Svenskene er også Nordens tyskere, det vet jo alle! Nordens tyskere i den mening at de er noen forbanna ordensfreaker som ikke fikser spesielt mye slinger i valsen, har du forsøkt å stå for nært bagasjebåndet på en svensk lufthavn? En regel er en regel for svensken, litt sånn "ordnung..". Sist jeg var i Sverige ble jeg nekta å reise som student på Sveriges Statsbaner; jeg hadde bare et norsk studentbevis, ikke et ISIC-bevis. Endte med at jeg slengte i trynet på den rigide drittkjerringa i bilettluka at jeg vel ikke akkurat kom til å satse penger på at hun kom til å bli utpekt til månedens ansatte i SSB. (og jeg får vel ingen julebordsinvitasjon fra dem heller..)

En annen ting å hate med svenskene, er den utrolig jævlige "backslicken" mange av gutta der borte har. Det er kriiiise! Hvordan kan man forvente å bli tatt på alvor med en sånn sveis, egentlig?

Men, ja, dette begynte som en liten hyllest til svenskene. Det tøffeste er språket. Mang en nordmann har gått rett i baret når en flott svenske har sett på dem, smilt forførende og lurt på om de skulle "fika". Lett å misforstå kaffeforslaget og bli litt sånn "er det pule du mener"!? For å si det sånn; det har skjedd før, det vil skje igjen. At svenskene kaller girkassa på bilen for växellådan er grunn til kjærlighet i seg selv.

Jeg elsker også mye av musikken svenskene lager; Christian Kjellvander, The Hives, Lars Winnerbäck og Sophie Zelmani er mine favoritter for tida, men det finnes så mye at jeg ikke engang orker å forsøke meg på en oppramsing.

Svensk film er ikke helt borte vekk, den heller. Vi har hatt et føling-i-fjæra-kompleks i norsk film, svenskene har sin identitetskrise-finne hjem-finne seg sjæl-greie. Minst halvparten av alle svenske filmer handler om en eller annen som kommer hjem til sin barndoms bygd og hvor konfliktfylt og vanskelig dette er, før vedkommede får kontakt med både egne røtter og barndomsvenner og "det virkelige livet" igjen. -og hvem har ikke grått til "Så som i himmelen"?

Begir meg ikke inn på en fullstendig oppramsing av alt som noensinne har kommet fra Sverige og som har vært bra. Nøyer meg med, avslutningsvis, å nevne min venn Thomas. Han er min favorittsvenske. (får betalt for å si det).

lørdag 21. november 2009

Bading og redning på fjorden



Trening med Sjøredningskorpset.

I dag var vi ute og trente med sjøredningskorpset. Jeg var den heldige vinner av å være markør. Da var det bare å hoppe i redningsdrakten og bli sjøsatt i redningsflåten. Vi trente på å peile den bærbare VHFen jeg hadde med meg og jeg fikk også i oppgave å utløse både røykboks og en sånn "lysrakett". Utenom disse oppgavene, var det bare å vente på redning. Hadde det ganske komfortabelt, både ombord i flåten og etterhvert i sjøen.

Ble plukka opp av mine kolleger og ble rulla ombord. Etterhvert gikk dette i en fei og jeg vil absolutt anbefale alle å bli redda av et sjøredningskorps, fremfor å ikke bli det!

fredag 20. november 2009

Lise gjør enda flere ting hun ikke kan..

I forrige uke kom jeg plutselig på at jeg skulle ta opp strikkepinnene igjen. De har hvilt siden i 1988, sånn ca. Var en ivrig, om enn ikke så veldig flink, genserstrikker på 80-tallet. Ja, det var sånne puse-angoragensere det gikk i. Strikka noen riktig fæle eksemplarer, i både orange og knall rosa.

Jeg lot meg inspirere av ei jeg jobber sammen med. Hun åpenbarte seg som dén vottefabrikken på ei nattevakt vi gikk sammen. Jeg ble dritimponert og ville først ha henne til å lage meg et par. Hun endte med å gi meg et "crash-course" i vottestrikking! Det var jo faktisk bare-bare! Dagen etter ble mor sendt ut på garn- og pinnejakt og kom hjem med finfint grått garn og glimrende fine trepinner.

Som tenkt, så gjort; jeg iverksatte strikking. Det var som min kollega sa; det er som å ha lært å sykle! Jeg kunne fremdeles legge opp masker og sannelig kunne jeg ikke strikke også!

Etter ei nattevakt, var min første vott et faktum! Med tommel og det hele! Jeg var så fornøyd og imponert over meg selv at jeg straks gjøv løs på nøstet som skulle bli til den neste votten. Den lot seg bli til ganske uten videre i løpet av neste nattevakt og vips, jeg hadde strikket mitt første vottepar. Da var det bare å feste trådene og snurre en fin tråd til å ha rundt håndleddet og det enorme votteparet var klar for den store forvandlingen; toving i vaskemaskinen. Jeg var så spent at jeg måtte tove dem i maskinen på jobb om natta!

Etter 1 time og 20 minutt kom sannhetens øyeblikk; hva ville vente meg i vaskemaskinen?? Der lå, ganske riktig og ganske overraskende, et par flotte, tovede votter! De passa jo perfekt til meg og jeg klappa meg sjøl på skuldra og nikka anerkjennende. Dette var husmora si, det!

Det var først da jeg var godt i gang med det andre votteparet at jeg kom på at noe måtte ha vært galt med det første paret. Jeg løp ut for å se på dem; joda, ganske riktig! -jeg hadde strikka to høyrevotter!

-den ene klarer man å få på venstrehånda og det ser "helt ok" ut, fellinga går på langs på den ene votten og litt sånn "på kryss" på den andre..Ækte håndarbeid, kan en vel si? Faktum er at jeg er tilbake i 1988; jeg er en ivrig og ikke så veldig flink strikker. Lærdommen her er: med toving blir alt bra!

Snørr og O2-snappere!

Lenge har jeg forsøkt å se ut som en "ordentlig" utholdenhetsutøver når jeg trener, spesielt når jeg trener ski. Har gått til innkjøp av sånn skibukse som er vindtett foran og sånn tights-aktig bak og jeg har kjøpt en veldig proff swixjakke. Jar ganske smale og fine ski, men trenger litt proffere staver. Jeg har også lært at man drar buffen opp, så det nesten blir ei finlandshette, før man setter lua over dette.

I tillegg til at jeg faller gjennom på teknikk og hastighet i sporet, har jeg oppdaga at det er én ting som gjør at jeg avslører meg selv som alt annet enn en "ekte" utholdenhetsutøver; nemlig snørr! Jeg har hatt en riktig alvorlig vegring mot å gjøre slik O2-snappere gjør! De setter nemlig bare hansken over det ene neseboret og blåser hardt ut det andre. Sånn uten å ha dopapir eller kleenex som fanger snørrspruten på vei ut i naturen.

For et par uker siden var jeg på sykkeltur med ei venninne, som er en skikkelig, ekte, O2-snapper. Da fikk jeg endelig mitt personlige lille gjennombrudd på området. Jeg rett og slett blåste snørr ut i verden! Det var jo faktisk lett! -og ganske morsomt. At det kommer litt snørr på hansken er visst til å leve med.

Kjenner at jeg fremdeles har en viss motstand mot fenomenet. Har fremdeles lyst til å stoppe, hente kleenexen fra lomma og tørke nesen pent og ordentlig, men jeg klarte å la være da jeg var på tur i dag og. Synes det er finfint å lure til seg en liten pustepause ved hjelp av papirlommetørkletrikset, men det nytter visst ikke for ettertiden.

Det er bare å trene, så får man til hva som helst!

onsdag 18. november 2009

RS Vekteren


RS Vekteren ved kai

I kveld har vi vært ute på treningstur med RS Vekteren. Jeg har blitt med i det lokale Sjøredningskorpset her i Alta. Foreløpig kaver jeg rundt i startgropa, men jeg lærer masse hver gang jeg er med på tur. I går tok jeg VHF-eksamen og jeg får forhåpentlig snart tatt det såkalte IMO 60-kurset. Har alltid digga alt som har med sjø og vann å gjøre, så dette er naturligvis stas! -gjør jo ingenting å lære nye ting, som i sin tur kan være finfin pynt på CV'en.

I dag visste vi at kajakklubben var ute på sin faste onsdagspadling, som jeg selv ofte deltar på, så vi gav oss selv som oppgave å finne disse små fartøyene i mørket. Det var interessant å se hvor små og usynlige kajakkene var, men vi fant dem til slutt. Da kunne de fortelle at vi, på vei bortover, hadde passert dem ganske nært uten å se dem. En kajakk sees ikke på radar og vi så dem ikke på nattkameraet heller, men det må ha vært fordi vi ikke traff dem direkte med kameraet.

Det var en utrolig vakker kveld på fjorden! Blikkstille og stjerneklart! Var nesten litt misunnelig på mine kajakkpadlende venner! -dette er en finfin årstid å padle på! Gleder meg også til å padle når lyset så vidt begynner å komme tilbake. Mye vakkert lys i januar!

tirsdag 17. november 2009

Sånn kan det gå!!

 
Posted by Picasa

Gammel dame-ting!?

Av og til lurer jeg på om jeg rett og slett begynner å bli gammel? Det er flere tegn i tiden, her. I alle fall er det tegn på at jeg muligens begynner å bli voksen, eller på at jeg helt åpenbart er vesentlig eldre enn jeg var i fjor.

Bare hør her: Jeg er i ferd med å synes at selskinnsprodukter er utrolig stilige. Lindex har mye tøffe klær. Jeg har kjøpt sånne brodder til å ha på når det er glatt. Jeg gruer meg mer til bakfylla enn jeg gleder meg til festen, ofte og jeg føler at jeg "ødelegger dagen" om jeg sover til klokka 12. Jeg synes shotting er en smule harry. (i alle fall før jeg har 15 i promille; da er det en strålende idé, fortsatt, phu!) Jeg fikk kontakt med "min indre sanker" i høst og plukket mange liter blåbær. Jeg har begynt å strikke votter. I dag fant jeg en halvoppspist boks med is i kjøleskapsfryseren! -ikke seig, ikke iskrystaller, men nært!!

Kommer jeg til å bli en sånn gammel dame som serverer "gammel dame-is" og "gammel dame-kake"? Jeg har lært opp gjennom livet at man aldri, (ALDRI!) bør takke ja til is eller kremkake fra riktig gamle damer. Ikke til forkleinelse for de gamle damene, som jo er utrolig fine, men isen er seig, kanskje litt tørr i kantene og har garantert iskrystaller i seg. Alle vet jo at gamle damer ikke klarer å tømme en hel toliters is ved første forsøk, de slår heller ikke ut isen når de har spist litt av den. Neida! -de setter den i fryseren igjen, selv om den er nesten fullstendig smelta og ute av kontroll. "Det er jo så fint å ha noe å servere når det kommer gjester"! Bløtkake hos damer over 80 kan også være risikosport; de mener de bakte den for kun kort tid siden, i virkeligheten har den stått i kjøleskapet (og jevnlig vært på bordet) de siste 14 dagene. Av alle ting jeg ikke vil spise, tror jeg råtten bløtkake er nært toppen av lista!

søndag 15. november 2009

KJEEEEDEEEELIIIIG!!!

FOR ei kjedelig dame jeg har vært de siste dagene! Ordentlig, godt gammeldags, gørr! Rett og slett. Ble superforkjølt igjen og har måttet ta det med ro. Det var aldri svineinfluensa mens det stod på, bare en skikkelig forkjølelse, null feber. Slutter aldri å forundre meg over snørrmengdene et par ganske alminnelige bihuler kan produsere!

Begynner å bli frisk nå, har jeg bestemt meg for. Trening igjen fra i morgen. Bare litt lett Spenst-trening, men likevel; igang skal jeg!

Når det gjelder remedier for å gjøre seg frisk raskest mulig, vil jeg slå et slag for det såkalte "nesehornet". Et sånt som du fyller med vann, blander i litt salt og så heller inn i nesa mens du står bøyd over vasken! Skal ikke gå nærmere inn på hva det ser ut som det som kommer ut når du spyler, men det er åpenbart bra å få det ut!! Jeg tror faktisk jeg blir raskere frisk av forkjølelser når jeg bruker denne! -så får det bare være at det er litt sånn karma-aura-shakra-alike og at jeg risikerer å skylle ut "min indre indianer". -rett i badevannet med ham, liksom..

Har jobba natt hele helga, døgnet er snudd opp ned og jeg får ikke gjort en dritt når jeg våkner litt utpå ettermiddagen.

Av og til har vi godt av å ikke gjøre en dritt, tenker jeg. Mitt livsmotto er at det er viktig å ikke stresse; "Slapp av, får du panikk er du ferdig". Det er forskjell på å leve kjedelig og på å kjede seg. Jeg kjeder meg sjelden. Sett utenfra er ikke akkurat livet mitt et tivoli for tiden, men hva gjør vel det?

torsdag 12. november 2009

Kjøpesenter-o-rama!?

Så er altså selve julaften her! Julaften, 17. mai og bursdag og skuddårsaften på én og samme dag!! For noen.

AMFI åpner dørene i dag. 33 nye butikker i lille Alta. Lett å se at det på mange måter er en milepæl for Alta og Finnmark, men jeg skal IKKE opp dit i dag. Jeg synes folkemengder er stress, så jeg lurer meg kanskje opp dit i neste uke en gang for å titte litt. Tallknekkere sier at Alta nå har en butikkmengde som ville tilsvart en folkemengde på 53000 mennesker. Jeg håper ikke de har rett, det er mange mennesker som har satset hardt her og jeg unner dem alle å lykkes! (man skal da ikke spekulere i opphørssalg, dét skulle vel passa seg?!)

Blir bare mer og mer fornøyd med mitt valg om null julegaver i år og jeg kjøpte julekjole for over en måned siden, så jeg har strengt tatt ingen viktige ærend opp til Alta shoppingsentrum på en stund.

Ok, ok, jeg har en bitteliten shoppingnerve jeg også, egentlig en ganske stor en. Bare det at det stort sett er "gadgets" og anna turutstyr som blir shoppa. Gadgets er små, lure, duppeditter som er kjekke å ha med på tur. For eksempel klokke med barometer, høydemåler og pulsmåler. En av de siste gadgetsene jeg kjøpte. Er dritfornøyd med den!

Jeg er visst litt mann i kjøpemønstreret mitt, siden jeg kan bli ei ganske glad jente av å vandre rundt på Mekk. Kommer jeg inn i en ordentlig sportsbutikk, og da mener jeg ikke sånn "grilldressbutikk" som dessverre altfor mange av sportsbutikkene har blitt, blir jeg fjern i blikket og vanskelig å kontakte og jeg kan være der leeeenge.

Har bestemt meg for å kjøpe nye fjellski denne sesongen. Kan, tross alt, rettferdiggjøre det siden vi skal på den lange turen vår. Har lyst på Åsnes sine nye Liv Arnesen-ski! Åsnes har fått god omtale for fjell-/ekspedisjonsskiene de har laga tidligere. Det lure fellesystemet deres fungerer visst utmerket, de har en sånn fellelåspatent som gjør at man fester fella midt under skia. At Åsnesskiene ikke tåler å bli akt og hoppet med, ned fra en bre på Svalbard, slik mi venninne Tove gjorde, får stå sin prøve..

Må nesten benytte sjansen til å reklamere litt for "my local dealer"; MX Sport, Canyon Sport, på Elvebakken. De er utrolig serviceinnstilte og skaffer alltid raskt det jeg trenger OG de ringer faktisk når varene har kommet på lager! -dét er, dessverre, ikke en selvfølge i dagens Norge. Heia dem!

onsdag 11. november 2009

Har i hvert fall ikke influensa!

Er nokså drit lei av å høre og lese om vårt moderne "Svartedauen". Snakk om massehysteri! Kjenner at jeg gjerne skulle vært på julebordet til produsenten av influensavaksinen i år. Tror de er årets store vinnere og kommer til å koste på seg TIDENES julebord, mens de ler hele veien til banken; de ler AV oss og de ler FOR seg!

Er det unormalt å være syk, nå? Jeg ser litt darwinistisk på det hele og tenker at det blir "survival of the fittest".. Så får jeg heller bare ete ordene i meg, om jeg ender med å ete jord på kirkegården.

Jeg er også "syk" nå. Jeg kaller det å være forkjøla. Det har fint lite med influensa å gjøre, jeg er rett og slett bare godt, gammeldags sylta. Pøser på med nesespray, C-vitaminer, neseskylling, solbærtoddy og det som verre, eller bedre, er. Har ingen planer om å omdøpe diagnosen til ....influensa, har bare planer om å bli avsylta i en fei.

Hva med alle de epidemiene som herjer i den fattige delen av verden? Ikke sånn at man kan møte opp og bli vaksinert der i gården, nei! Kolera, hiv, tub og andre "hyggelige" diagnoser går sin seiersgang..

Jeg skjønner at våre gravide venner lar seg skremme til å ta vaksina. Det hadde sikkert jeg også gjort i en sånn situasjon. "Alle" forteller deg hva du skal gjøre og hva du i hvertfall ikke må gjøre og du vil gjerne unngå å gjøre noe som kan skade barnet og er i en sårbar situasjon. Andre i såkalte "risikogrupper" har kanskje også nytte av vaksina, men heldigvis kan vi få lov til å velge og jeg velger bort vaksine-o-rama.

Ganske lei av hele temaet, så jeg sparker meg selv litt i rompa med å gidde å skrive om det. Det er jo KJEEEDEEELIIIIG! Lover å ikke bruke for mye tid på "the plague" senere.

tirsdag 10. november 2009

Øm i fua!



Fua er et ord de bruker på sørlandet. På godt nordnorsk betyr det ræva. Ja, jeg har rett og slett vondt i rompa/ræva/fua. Syklet 45 km i går, etter å ha syklet relativt lite denne sesongen. Fint å få første tur rundt Bollo når man skriver november, da! Piggdekk er en glimrende oppfinnelse, som jeg frem til forrige sesong hadde lite erfaring med. Tror terrengsykkelen også skal få piggdekk, sykla med hybridsykkelen i går.

Turen var superfin. Oppover Tverrelvdalen langs Mardalsveien, så langs en finfin skogsvei langs elva, videre opp mot Romsdal og over Bollo, før vi kom ned Detsikalia og syklet nedover mot Sentral-Alta igjen. Marianne syklet "rundt meg", men det skulle i grunnen bare mangle. Hun har syklet MYE det siste året, etter å ha trent for å delta i Off-Road Finnmark, som er et ekstremt langt og hardt terrengsykkelløp.

Det er ekstremt mange fine turmuligheter her i Alta. Jeg slutter aldri å forundre meg over det. Jeg oppdager stadig nye "jordbærsteder" og blir bare mer og mer glad i fine fine Alta!

søndag 8. november 2009

Julegaver til barna i Afrika

Har bestemt meg for at jeg i år ikke skal kjøpe noen julegaver og har sendt melding til familie og venner om at de også gjerne må droppe å kjøpe noe til meg.

Jeg har bestemt meg for å sende pengene til en eller flere bistandsorganisasjoner i stedet. Det blir en typisk vinn-vinn situasjon, ettersom jeg ikke liker å kjøpe julegaver. Det kan være hyggelig å kjøpe noe til folk man bryr seg om når man føler at man treffer og kan kjøpe noe som mottakeren virkelig setter pris på. -hvor ofte klarer du å treffe på den måten??

Det blir sikkert litt underlig å sitte der på julaften uten pakker, men jeg tror egentlig at det går fint.

Gleder meg til å kunne lene meg tilbake når julestria setter inn for alvor og vite det at jeg kan slappe helt av, ta meg en mandarin og puste gjennom nesa. Tenkte bruke litt mer tid på å lage forskjellig julemat i stedet. Ambisjonen er å lære å lage sylte og å lære å bake lefser i år.

Mulig jeg fremstår som en liten julehater. Sannheten er at jeg ikke digger julaften så veldig, men at jeg synes resten av jula er ganske stilig!

fredag 6. november 2009

Dææææven...





Bildene: Marianne og Inger Marlen. Jeg var veldig fornøyd med wiren.



Ojojoj! -så utruuuli godt det skal bli å ta seg en øl!!

Har akkurat kommet inn fra dagens dekk-økt. Det ble 8.8 km med snittfart på 5.4 km/t. Underveis røk wiren jeg hadde rundt mitt dekk, så vi måtte improvisere litt for å slippe å bære dekket de siste kilometerne. Vi kopla sammen to dekk og trakk dem sammen, Inger Marlen og jeg. Det ble nesten tyngre enn å dra alene, siden begge to var dritstae på at vi ikke skulle være den som trakk lettest.. Vi må nok "modde" festeanordninga til dekkene litt, så vi slipper å slite så mye på tauet eller wiren. Boremaskinen må fram!

Dette var første økt der tre av jentene trener sammen. Nå mangler vi bare at Vanja snasker seg nordover, så hun også kan bli med oss!

Det høres kanskje rart ut, men dekktrekking er faktisk ganske morsom trening! Det tyngste med hele økta var i grunnen å komme seg opp to etasjer til der jeg bor! Ei av jentene, Marianne, er i vesentlig bedre form enn oss andre i utgangspunktet, så hun kompenserte med å bære ti liter vann i sekken i tillegg til dekket hun trakk på. Enda hadde hun bedre fart enn oss! Imponerende! Godt vi andre har noe å strekke oss etter!

Denne helga blir det garantert litt spas og moro. Det er jo såkalt "Trubadurfestival" i Alta nå, så vi må nok ut en tur for å få vår del av skinnvest og mokasiner.

Må stikke. Trenger å tylle i meg alkohol og mat! -gidder ikke å kjøre en spesielt måteholden linje bare fordi jeg trener. Har faktisk tenkt å prøve å legge på meg et par kilo til turen. Lurer på hvordan jeg skal få til det!?

onsdag 4. november 2009




Første "ordentlige" treningstur i dag. Ble en glimrende tur i supert vær. Deilig å få nyte lyset på formiddagen, dagene begynner å bli ganske korte! Marianne og jeg gikk fra Romsdal og opp til Bollo. Hadde håpa å ikke møte så mange mennesker på turen, men onsdag er åpenbart en dag der mange hytteeiere i området tar seg en tur. Mannen vi først møtte, hadde det mest spørrende uttrykket jeg har sett på lange tider; en eldre herremann med virkelig vidåpen munn og store, spørrende øyne! Vi lo godt! Oppoverbakkene var lange og ganske slitsomme. Kjenner økta godt i kroppen nå.

tirsdag 3. november 2009

Dekktrekk!?


Jeg gjør stadig ting jeg ikke har gjort før for tida. Strengt tatt er det litt sånn "Lise gjør ting hun ikke kan". Etter at jeg, liggende på en massasjebenk for en drøy måned siden, kom på at jeg selvfølgelig må gå Finnmark på tvers på ski kommende vinter, har jeg funnet tak i bøttevis med entusiasme fra mitt indre.

I skrivende stund, er vi muligens 3 jenter som kommer til å gå hele turen sammen, og ytterliger et par som kanskje blir med på deler av turen. Vi skal muligens gå fra Varangerhalvøya til Bidjovagge, altså fra Øst- til Vest i Finnmark, kanskje endres den ruta litt etterhvert. Pasvik står på ønskelista, det gjør Anarjohka også. Heldigvis er vi enda tidlig i planlegginga, starttidspunktet blir forhåpentlig mandag etter palmesøndag, om alle får fri fra jobb og alt går som det skal..

Turen vår kommer til å bli rundt 500 kilometer lang. Det er et stykke, et ganske langt stykke, kjenner jeg. Over Grønland er det rundt 600 km, Spitsen på langs er ca det samme, så i distanse er det absolutt ekspedisjonslengde på turen. Vi regner med å bruke rundt 3 uker på hele distansen.

Vi har alle hørt om disse tøffe polarekstremekspedisjonsmenneskene som trekker dekk og bærer tunge ting langt og lenge før de drar på tur? Jeg har i alle fall hørt om dem og har sett dem på tv. Jeg har klokketro på at de vet hva de holder på med, så i dag stakk jeg innom nærmeste dekkforhandler og fikk tak i 3 kasserte vinterdekk, Continental. -med pigger; det er jo vinter!

I ettermiddag var det tid for å prøve dekktrekking for første gang. De andre er foreløpig ikke med, så min kusine ble med som turfølge. Klarte helt utmerket å gå meg både svett og andpusten, enda jeg syntes det kjentes utrolig lett ut i begynnelsen. Kusina var nok litt rar i ansiktet over denne underlige greia, men det så jo ikke jeg; det var jo mørkt.

Det ble i alle fall en fin måneskinnstur langs stranda og jeg gleder meg til de neste fem månedene med turforberedelser og trening som hovedfokus. Litt fokus må studiene, jobben og venner og familie også få, men det kjennes deilig å ha noe å strekke seg mot og glede seg til. Jeg gledegruer!

søndag 25. oktober 2009

Da har altså jeg også "hevet meg på" bloggbølgen. Valgte lenge å heve meg over den, men har oppdaga at jeg jo strengt tatt kommer til å få sagt mye mer her enn i statuslinja på FB og her kan du selv velge om du vil lese det jeg har å si og om det jeg gjør og ikke få det trøkka i trynet slik som på Facebook.

Ja, hvordan starter man egentlig sin første blogg? Hva er lurt å si først, hva er lurt å droppe? Bør jeg begynne med begynnelsen? "Jeg er født i Alta i 1975" og dernest følge på med detaljerte opplysninger om mitt liv og levnet, inklusive alle opp- og nedturer, frem til oktober 2009, trettifireogethalvt år senere? Det kjennes ut som om dét også kommer til å bli SÅ MYE for mye, så jeg hopper over det også.

Er det kanskje lurt å komme med en programerklæring om det jeg forventer å skrive mest om? "Denne bloggen skal handle om interiør, mote og kosmetikk og kanskje litt krig og fred og politikk og sånn"! Hahahaha! That would be the day!!! Blogger der det meste handler om børsta stål gjærbakst eller hvite greier er sikkert fantastisk hyggelig, jeg kan bare ikke noe for at jeg spyr i vinkel av dem. Hvorfor skal egentlig alt være så forbanna hyggelig, egentlig??

Åpenbart ikke lurt å begynne første blogg med å disse andres blogger, så det holder jeg meg naturligvis altfor god for! -skulle vel ha passa seg.

Må tenke litt over hvordan jeg skal angripe denne nymotens greia!