Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard
Viser innlegg med etiketten Bjørnøya. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjørnøya. Vis alle innlegg

mandag 11. oktober 2010

Naturhøst, høstturer og -turnering høyt og lavt.

Oppholdet i nord var ubønnhørlig slutt for denne gang dagen etter planlagt nedreise; tåka letta og flyene gikk som bare det. På fire og en halv time forflyttet jeg meg fra messa i Ny-Ålesund til hjemmet mitt i Alta. Hvem er det som sier at Alta og Ny-Ålesund er usentrale steder?!

Tida etter nedkomst, kan man egentlig kalle det nedkomst?! I alle fall; tida etter hjemkomst, har vært veldig fin. Veldig fin og, faktisk, veldig travel! Å ha ferie i 10 uker er ingen spøk, det! Har hatt utrolig flotte uker hittil, har vært masse på tur og har fått lekt en hel del med mine kjære venner og familie i Alta.





For øyeblikket sitter jeg i Spania. Er her sammen med La familia; foreldre, bror med familie og hans svigermor. Hyggelig og intenst! Fint å lade solcellene littegranne før jeg drar til Ishavet, selv om jeg ikke lengere synes at varme er så stilig, kjenner jeg.

Etter Spania suser jeg en tur tilbake til sør i moderlandet igjen, for en besøksrunde der, før kursen settes mot Canada og Junaiten for ytterligere besøksvirksomhet der. Blir av og til litt svett av meg selv, men tenker at jeg får massevis av tid til rolig kontemplasjon og nesepusting på Bjørnøya, så det er bare å gi full gass og fylle på med opplevelser som kan fordøyes utover vinteren.

Vi skipes etter planen til Bjørnøya den 27. november med Kystvakta. Vi skal delta på kursing på Meteorologisk Institutt i Tromsø fra den 22. november. Disse datoene har nettopp kommet på plass, jeg følte at alt ble mye mer konkret straks jeg fikk datoer å forholde meg til.Vil ikke si at det ble skummelt, men det må da være lov å si at jeg gleder meg og at jeg er spent? Har massevis av tanker om hva tida i nord skal brukes til, tror ikke jeg kommer til å få tid til å kjede meg.

Men, ja! Har altså hatt ferie i snart 5 uker. Det jeg lurer mest på for tida, er hvordan folk egentlig har tid til å jobbe. Har vært så mye på tur etter at jeg kom ned, at jeg ikke engang har hatt tid til å blogge om det. De første 10 dagene jeg var hjemme, var jeg på dagstur hver eneste dag sammen med mor eller med venninner. Senere i måneden var jeg så heldig å få med meg to ulike tredagersturer; én i kajakk og én fottur. Får fortelle litt mer om disse siden, begge var fantastiske turer på hver sine måter! Synes jeg at jeg er ei riktig heldig jente for tida!

September er ofte en veldig fin måned i Alta. 2010 har på ingen måte vært et unntak i så måte; sol fra skyfri himmel, vindstille og finfine temperaturer nesten hver eneste dag. For meg var det nesten et fargesjokk å komme ned til alle de sterke høstfargene, etter en sommer med botanikk på mikrostadiet. Har tatt nesten en milliard naturbilder i denne perioden; jeg klarer nesten ikke å se meg mett når jeg er ute! Det er så vakkert, så vakkert med naturen kledd i sin vakreste høstpryd! -At jeg har kjøpt meg et nytt Canon D7-kamera med et 18-200 objektiv, gjør ikke lykken mindre. Slår, igjen, et slag for materiell lykke!

fredag 3. september 2010

Ny-Ålesund via Rundtomkring til Bjørnøya

Sjokkrosa anorakk?!? -ja, æ vet!!
Livet i den arktiske tidsklemma er godt. Godt og travelt. Jeg liker å skrive om opplevelsene mine, det er en fin måte å fordøye inntrykkene på og en hobby som er minst like nyttig som østtysk perlebroderi eller pjoning, for den saks skyld.

Denne sommeren har jeg blogga rundt halvparten av turene jeg har vært på, de andre har det rett og slett ikke blitt tid til å si noe om. Jeg innser at jeg har et voldsomt fint luksusproblem; det er ikke så lett å få tid til å blogge når opplevelsene står i kø..En underlig ting å være stressa over; at jeg ikke har tid til å blogge eller til å nerde på andre måter, eller til å ringe hjem til familie og venner.

Apropos ringing; det har vært FANTASTISK å være uten mobiltelefon her oppe! Var nede på fastlandet en snartur for et par helger siden og merket at det med sms-ing og mobilering var ganske stress. Jeg mener; MÅ man ha lyd på hele tida og MÅ man svare telefonen øyeblikkelig alltid? Er ikke lydløs en utmerket funksjon? Jeg kjenner at det singler litt i glass, jeg er ikke kjent for å være spesielt treig i tasteresponsen, men påstår hardnakket at jeg er flink til å slå av lyden.

Tida her oppe i Ny-Ålesund går mot slutten for denne gang. Jeg velger å si "for denne gang"; jeg er bitt av polarbasillen så det holder og trives meg glugg ihjel med livet i et slikt lite samfunn. Jeg har sagt litt om det før, men sier det igjen; det er som å være på leirskole eller på folkehøgskole. Litt mer alkohol her enn på mange folkehøgskole, men vi lar heldigvis ikke alkoholen virke inn på moroa. -og da er det jo greit.

Nå når jeg kommer ned til det (u)virkelige livet på utsiden av Ny-Boblesund, skal jeg ha ferie frem til jeg reiser opp som Meteorologifullmektig til Bjørnøya i månedsskiftet november/desember. Venner, familie, reising og turing står på kjøreplanen. Blir en stilig høst, kjenner jeg! Helt ok å være litt på utsiden av det "ordentlige" arbeidslivet for øyeblikket. 

Er ganske spent på hvordan livet blir på Bjørnøya. Vi skal være 9 personer sammen i 6 måneder med svært lite besøk fra resten av verden. Regner med at det blir et spennende sosiologisk og psykologisk prosjekt på mange måter.

Jeg tror for øvrig litt på den teorien om at vi mennesker kommer overens med 90 prosent av de vi møter på vår vei; de siste 10 prosentene er noen ordentlige kjipinger som ikke forstår eller liker oss. (Og du forstår og liker ikke dem, når de er SÅ teite at de ikke forstår eller liker deg.. ).Om jeg har truffet noen av de tiprosentene her oppe i Ny-Ålesund? Tja, men jeg velger å konsentrere meg om den morsomme nittiprosentern, naturligvis. 

Ettersom vi bare kommer til å være 9 personer på Bjørnøya, er vi selvfølgelig bare 90 prosent der allerede når vi kommer. Den siste tiprosenten blir heldigvis hjemme med kjiperiene sine. Utfra dette regnestykket kommer vi alle til å bli knallbra venner. Det vil bli få og lettløste konflikter mellom mennesker som liker hverandre og som evner å kommunisere med hverandre og livet kommer til å være lett og ledig. Dette kan ikke bli annet enn suksess?! Bjørnøya, do you hear me??

torsdag 12. august 2010

Høstdrag og tidsklemme..

Nysne på toppan, selv om det er vanskelig å se..
Tiden flyr her oppe i nord. Den siste uka har vi kjent at lufta har fått et skarpt, høstlig drag. Høstfargene i terrenget er et faktum og det går mot høst, selv om vi naturligvis kan oppleve mange varme dager og kanskje litt "indian summer" innimellom?! I går kom det første melisdrysset på de toppene over 1000 meter og allerede i dag fikk vi smake ytterligere; nå ligger nysnøen til under 400 meter og i formiddag var det snø i lufta. Høsten er en deilig årstid. Jeg hilser høsten blidt velkommen og forteller glatt at jeg kommer til å dra en tur til varmere strøk i løpet av den, selv om jeg digger den.

Scheteligtoppen med melisdryss. Tatt i kveld.
Det virker som om en del fugler allerede har vendt nebbet sørover, mens andre flokker seg og øver litt på formasjonsflyging før den lange turen over havet. En del av sjøfuglene er nesten pinlig dårlige til å lette når de skal fly avgårde, tenk at de skal krysse havet! Jeg blir full av beundring og imponasje når jeg tenker på at de mest ivrige faktisk flyr helt til Antarktis for å nyte livet der mens vi har vinter i nord! Mother Nature, altså!?

Jeg kan ikke forstå hvor all tida blir av, det er sjeldent tid til å ringe til fastlandet og det er mange turer jeg ikke har nådd å blogge så mye som en tøddel om. Den ene aktiviteten biter den neste i halen og jeg føler at jeg kommer halsende like bak. Snakk om å ha havna i den arktiske tidsklemma! -og dét uten mobiltelefon og i en hverdag der jeg i dag så min første nyhetssending på nesten 2 måneder! Får med meg nyheter på nett litt dann og vann. Har fått med meg at en hval hoppa på en seilbåt utenfor Sør Afrika, at to kajakkgutter berga livet etter å ha blitt angrepet av isbjørn på Nordaustlandet og at en isbjørn ble funnet død etter skadeskyting i Hornsund og at verden, dessverre og som vanlig, er full av tragiske katastrofer. Bortsett fra dét, så vet jeg ikke skrekkelig mye om verden utenfor Ny-Boblesund..

Mellageret pub! -bilde fra i juni..
Hva driver vi egentlig med her oppe når vi ikke jobber?! Er selvfølgelig på tur mest mulig når jeg ikke er på jobb, både overnattingsturer og småturer. Mye av tida tilbringes naturligvis også i byen. Det lille sommerjobbsamfunnet på Brakkeriggen har det veldig gøy både sammen og med de andre som er her; de som jobber åremål for Kings Bay og, ikke minst, forskerne som kommer og går; noen av forskerne gjør mer av seg enn andre.. Utenom turingen, har et par kvelder blitt brukt til å forsøke å lære fra meg litt redningsteknikker i kajakk. Utrolig gøy å verve flere kajakkpadlere; de kaster seg fryktløst ut i det arktiske isvannet for å lære å redde seg selv og kameraten sin. Litt trening har det også blitt, selv om jeg vel ikke akkurat er i ferd med å prikke inn toppformen. Har klart å lese ei hel bok etter at jeg kom oppover og har strikka snart en hel vott! Det er stort sett alltid noe som kan feires her oppe. Bursdager, nasjonaldager, avskjedsfester, midsommerfester, siste båt-fest, innflytningsfester, dugnadspils, fredagspils, pølsepils og you name it. Pølsepils er onsdagens tilstelning på Mellageret. Ikke alle liker fiskemiddag. De, og vi, kan spise kveldsmatspølse på pub, sammen med en pils eller tre.

Gunn fikk tilbake sin savnede sko!
Enkelte bruker også en del tid på hyss her i byen. Det resulterer i alt fra kunstnerisk lakkerte doringer og -lokk, stjålne sko som (nesten) ble sendt opp med værballongen, sykler opphengt på de utroligste steder og andre mer eller mindre morsomme stunts. Den mest legendariske i mine øyne var da de bygget et bøttekott innenfor døra til Bendiks leilighet da han var borte. Han skjønte ikke mye da han, etter å ha reist langt og lenge fra det fjerne Østen, kom hjem og havna i et bøttekott da han åpna døra til leiligheta si! Her linker jeg skamløst til Lindas blogg for hele historien... Om du vil vite litt mer om livet i Ny-Ålesund fra et annet perspektiv enn mitt, vil jeg anbefale  Lindas blogg. Hun skriver morsomt om stort og smått som rører seg i området og er ei virkelig energisk og sprek dame som er høyt og lavt det meste av tida. 

Jeg må innrømme at jeg har forelska meg litt i det bittelille, rare samfunnet her oppe, med alle de fine og morsomme folkene. Trives så jeg nesten sprekker, men prøver også å forberede meg på fastlandslivet som venter ei stund til høsten før nye eventyr kommer etter høsten igjen. Har fått seks måneder jobb på Bjørnøya fra november/desember, om alt går som det ser ut til. Mange eventyr og mye hyggelig som venter der fremme altså!