Hvorfor blogger vi egentlig? Har jeg også blitt et resultat av mediesamfunnet; vil jeg bli sett og hørt og gjerne applaudert, vil jeg ha en "betydningsfull" stemme, vil jeg drive "sharing too much" til et nytt nivå? Jeg vet ikke, det ligger nok litt av alt dette i det. Tillater Jante oss å ville dette? For min del var det vel også en erkjennelse av at jeg liker å skrive og at jeg tenkte det kunne være greit å holde skrivinga "varm". Har ingen veldig skrivende jobb for tida, den er mest bare sovende og studiet jeg går på er heller ikke i ferd med å bruke opp blyantreservene mine..
Kjenner at jeg er litt drittlei av alle mulige FB-oppdateringer som er kjeeeeedeeeelige og unyttige om trivielle ting, så jeg prøver å spare meg og tenker at jeg heller kan blogge, så kan folk selv velge om de har lyst til å gå inn og lese det jeg lirer av meg, i stedet for på In-Your-Face-book, der deltakelse er ganske tvungen, så lenge man logger inn og ikke har blokka noen. Innrømmer lett at jeg har enkelte FB-venner som rett og slett var så gørre at jeg måtte blokke statusoppdateringene deres. Hjalp ikke så mye at de teppebomba meg med alle mulige slags Mafia wars drittaplikasjoner heller.
Er det forresten noe som heter å "kjedeskrive"? Å skrive for å slippe å gjøre noe mer nyttig? Skal få unna vaskinga nå og slutte å sludre her inne. Selv om vasking ikke driver meg nærmere et komplett og lykkelig liv, så må det av og til gjøres..
Central Park West: A Crime Novel by James Comey
for 10 måneder siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar