Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

fredag 22. oktober 2010

Over There? Over Here??

Har forflyttet meg langt som bare dét i fly, slik at Over There nå har blitt til Over Here; nærmere bestemt Ottawa i Canada. Er for øyeblikket. på besøk hos min favorittkusine, Gunn Berit, populært kalt Gun og skal være her et par uker. En avstikker til Junaiten og ei vennine der blir det også tid til! Stas!

Mitt første døgn i Canada har forløpt smertefritt og svært hyggelig. Veldig stas å se Gunn Berit igjen og stas å komme frem etter lang bussing, lang flyging, lang venting og altfor kort soving. Våkna selvfølgelig ultratidlig som følge av jetlagen.

Førsteinntrykket av Canada er at folk er høflige og imøtekommende, at det ikke er veldig tilfeldig at Canadas flagg har et lønneblad i midten og at everything OG ganskemange-body are much bigger, som i Junaiten. Var stor i øynene i matbutikken i går, enda så smal i øynene jeg var etter den lange reisen. Utvalget er formidabelt og størrelsen på pakningene er tilstrekkelig til at hver av dem kan holde liv i en gjennomsnittlig afrikansk landsby i ei uke. Noterer at "ren mat" slik jeg liker det, altså mat med lite tilsetningsstoffer, ikke er så lett å finne. De fleste matvarer er jazza opp på en eller anna måten, med "no fat", "no sugar", sikkert ingen karbohydrater heller og masse fine konserveringsmidler.

Klarte for øvrig å legge igjen lommeboka mi på Hovden, så jeg er her kun med ett minibankkort! Føler at det er litt tynt å satse alt på bare ett kort og fikk smertelig erfare at jeg hadde rett i det i dag. Surra rundt på shoppingsenteret, der Gunn jobber, hele formiddagen. Da ordentligpengene tok slutt og plastikkpengene skulle overta, var moroa jamt over; minibankkortet fungerte ikke! Snakk om typisk?! Etter å ha prøvd et par minibanker, uten hell, demra det for meg; var det ikke noe sånn sperre hos Skandiabanken?! Joda, jeg hadde såkalt regionsperre, viste det seg; kortet kan ikke brukes over hele verden dersom man ikke har åpna kortet for det. Nå er kortet åpnet og moroa kan begynne!

Er ikke verdensberømt på grunn av min sterke retningssans, så jeg er überfornøyd med å ha funnet tilbake til Gunns leilighet helt alene mens hun er på jobb. Hun utstyrte meg med adresselapp i lomma og quarterdollars i lomma for eventuelle "nødtelefoner" til henne. 

Fra i morgen bærer det ut på roadtrip! Har leid bil i fire dager og skal surre en god runde rundtforbi Ottawa, både nord, sør, øst og vest! 

søndag 17. oktober 2010

Kajakk? Ja takk!







Eller skal jeg kalle dette innlegget "Helgetur til Drømmelandet"? I øs pøs regnvær, riktignok, men likefullt til Drømmelandet! Det kan umulig være spesielt mange som stiller store spørsmål ved at Seiland Nasjonalpark ble vedtatt opprettet i 2006. -Ingen med nogenlunde normalt utviklede sjelsevner og evner til å glede seg over naturens skjønnhet i alle fall.

For noen uker siden, fikk jeg i Alta besøk av Knut fra "fjellbyen" Hovden. Jeg ble kjent med Knut oppe i Ny-Ålesund i sommer og han bestemte seg for å beære meg med et besøk mens han enda hadde litt ferie etter sommerjobben i nord. Jeg syntes det var riktig flaks med besøk og kvitterte med nesten-bronkitt og rallende hoste fra dag én. Heldigvis ble jeg raskt bedre, så vi kom oss ut på tur den helga han var her. Padletur til Seiland.

Turen hang en stund i en skikkelig tynn tråd av flere grunner enn vertinnens svake helbred; skitvær! Vi snudde tilogmed en gang på vei utover til Nyvoll, der vi skulle ta ferga fra, etter å ha fått en lite oppmuntrende vær-sms fra ei venninne ute i fjorden; "her er ikke padleforhold"! Vi snudde bilen, kjørte innover mot Kviby, stokket ord og tanker og snudde nok en gang! Værmeldinga var dritt og været var dritt, men vi hadde brukt masse tid på å glede oss til tur og til å forberede tur så vi forbannet oss på at tur skulle det bli, omså vi skulle ligge i telt ved siden av bilen! Her var det bare å gi gass for å nå ferga, vi og Gammelscorpioen med to kajakker på taket.

Mens vi kjørte utover fjorden igjen, var det som om lufta plutselig gikk ut av (vær)ballongen. Kanskje var det bare fanden som trakk pusten, kanskje var det ei reell løying? Vi suste utover forbi alle fjordene, kasta utstyret i kajakkene, kasta kajakkene på havet og kasta oss oppi. Vi ville gjerne nå over til Seiland mens det fremdeles var litt lys.

Vinden forholdt seg i ro mens vi kryssa Vargsundet, vi fikk noen fallvinder i mot oss da vi nærma oss Store Bekkarfjord på Seiland, ingenting i forhold til været vi hadde sett da vi var på høyde med Årøya tidligere på ettermiddagen; hvite skumtopper, sjøsprøyt og sur, beinhard kuling.

Ingen bombe at mørket seg på mens vi padla over sundet. På vårt planlagte leirsted, hadde naturligvis 30 friluftsstudenter fra Høgskolen i Finnmark slått leir. På samme måte som vi gjorde for to år siden. Jeg tok friluftsstudiet fra høsten 2008, et flott år med masse lærdom, fine folk og fantastiske turer; rene folkehøgskoleåret! Vi padlet videre i bekmørket og fant et fint leirsted innerst i fjorden ved utløpet av Melkeelva.

Camp friluftsliv

Fantastisk elvekrysningsteknikk!

Våt som ei katt fikk et ansikt
Hele lørdag regna og regna det. Innimellom blåste det og regna enda mer. Vi tok oss en vandringstur oppover- og over Melkeelva og klatret bratte gressbakker, nesten loddrett, til fjells. Knut konkluderte med at jeg ikke akkurat kan sammenliknes med en gaselle; jeg hadde ca minus tre i stil under min elvekryssing. At han finner mange likhetstegn mellom meg og oksen Ferdinand, han som ville lukte på blomstene i stedet for å sloss, ja dét tar jeg som et stort kompliment! Vi lot oss fortrylle av det utrolig vakre terrenget oppe på fjellet, grønn-grønne gressenger og spredte bjørketrær, visstnok kalles det høystaudeeng. Planen var å gå inn til Melkevannene, men to søkkvåte katter bestemte seg kjapt for å gå ned til teltet igjen etter at vi hadde beundret utsikten og sett litt av høydene ovenfor Store Bekkarfjord.  Lærdom; det tar tid å tørke sokker på primus, spesielt når luftfuktigheten utenfor er ca 120 prosent. Heldigvis og naturligvis hadde vi med tørre skift!

Mitt turfølge har etter denne helga ingen som helst tro på at Alta egentlig er et veldig tørt sted, der mesteparten av nedbøren kommer som snø i vintermånedene, at vi rett og slett er på linje med Sahara i årlig nedbørsgjennomsnitt. Vi fikk sol og oppholdsvær da vi padla over sundet på søndag. Solgløttet var imidlertid ikke nok til å overbevise ham, selv om det varte hele veien over sundet tilbake til Lille Lerresfjord der bilen venta på oss.

Seiland vil jeg alltid tilbake til; jeg er dypt imponert! Seiland og Stjernøya er de to mest alpine øyene i Finnmark; høye og bratte fjell og rå natur, Seiland har attpåtil isbreer! Ganske utrolig å tenke på at mange bor et helt liv inne i Alta uten å bli kjent med øyene like utenfor; Seiland, Stjernøya, Sørøya og flere andre "presanger" ligger der og venter på besøk. Gleder meg til å utforske mer av Seiland og til å bli venn med Stjernøya! -jeg har allerede et langt og intenst vennskap å vise til når det gjelder Sørøya, men dét er en annen og mye lengere historie som jeg får ta en annen gang.. 



mandag 11. oktober 2010

Naturhøst, høstturer og -turnering høyt og lavt.

Oppholdet i nord var ubønnhørlig slutt for denne gang dagen etter planlagt nedreise; tåka letta og flyene gikk som bare det. På fire og en halv time forflyttet jeg meg fra messa i Ny-Ålesund til hjemmet mitt i Alta. Hvem er det som sier at Alta og Ny-Ålesund er usentrale steder?!

Tida etter nedkomst, kan man egentlig kalle det nedkomst?! I alle fall; tida etter hjemkomst, har vært veldig fin. Veldig fin og, faktisk, veldig travel! Å ha ferie i 10 uker er ingen spøk, det! Har hatt utrolig flotte uker hittil, har vært masse på tur og har fått lekt en hel del med mine kjære venner og familie i Alta.





For øyeblikket sitter jeg i Spania. Er her sammen med La familia; foreldre, bror med familie og hans svigermor. Hyggelig og intenst! Fint å lade solcellene littegranne før jeg drar til Ishavet, selv om jeg ikke lengere synes at varme er så stilig, kjenner jeg.

Etter Spania suser jeg en tur tilbake til sør i moderlandet igjen, for en besøksrunde der, før kursen settes mot Canada og Junaiten for ytterligere besøksvirksomhet der. Blir av og til litt svett av meg selv, men tenker at jeg får massevis av tid til rolig kontemplasjon og nesepusting på Bjørnøya, så det er bare å gi full gass og fylle på med opplevelser som kan fordøyes utover vinteren.

Vi skipes etter planen til Bjørnøya den 27. november med Kystvakta. Vi skal delta på kursing på Meteorologisk Institutt i Tromsø fra den 22. november. Disse datoene har nettopp kommet på plass, jeg følte at alt ble mye mer konkret straks jeg fikk datoer å forholde meg til.Vil ikke si at det ble skummelt, men det må da være lov å si at jeg gleder meg og at jeg er spent? Har massevis av tanker om hva tida i nord skal brukes til, tror ikke jeg kommer til å få tid til å kjede meg.

Men, ja! Har altså hatt ferie i snart 5 uker. Det jeg lurer mest på for tida, er hvordan folk egentlig har tid til å jobbe. Har vært så mye på tur etter at jeg kom ned, at jeg ikke engang har hatt tid til å blogge om det. De første 10 dagene jeg var hjemme, var jeg på dagstur hver eneste dag sammen med mor eller med venninner. Senere i måneden var jeg så heldig å få med meg to ulike tredagersturer; én i kajakk og én fottur. Får fortelle litt mer om disse siden, begge var fantastiske turer på hver sine måter! Synes jeg at jeg er ei riktig heldig jente for tida!

September er ofte en veldig fin måned i Alta. 2010 har på ingen måte vært et unntak i så måte; sol fra skyfri himmel, vindstille og finfine temperaturer nesten hver eneste dag. For meg var det nesten et fargesjokk å komme ned til alle de sterke høstfargene, etter en sommer med botanikk på mikrostadiet. Har tatt nesten en milliard naturbilder i denne perioden; jeg klarer nesten ikke å se meg mett når jeg er ute! Det er så vakkert, så vakkert med naturen kledd i sin vakreste høstpryd! -At jeg har kjøpt meg et nytt Canon D7-kamera med et 18-200 objektiv, gjør ikke lykken mindre. Slår, igjen, et slag for materiell lykke!