Gleder meg til tur! Her fra påska i 2007 på Sennalandet
Jeg gleder meg til langturen vår i april! Så utrolig flaks at en hel bukett glimrende damer tente på ideen og ville være med, da jeg lanserte planen! En plan som falt ned i hodet mitt tidligere i høst mens jeg lå på en massasjebenk, av alle ting.
Per nå er vi 5 jenter som trener jevnt og ujevnt sammen med dekktrekking og ei venninne hiver seg kanskje med fra et annet sted i landet. Ikke alle har tid til å være med på hele turen, men vi er minst to som satser på å få med oss rubb og rake av silkeføre, motbakker, teltdøgn, støle muskler, liflig hestelukt fra ullundertøy og uforglemmelige naturopplevelser, fra helt øst i finnmark, til helt vest.
Vi har på ingen måte fastlagt ruta enda, det får komme etterhvert. Distansen vi skal gå er rundt 500 km. Litt kortere enn det er å gå over innlandsisen på Grønnland. Vi kaller ikke turen for ekspedisjon, men for tur, tror jeg. Jeg har tenkt litt på hva som skal til for å kalle noe en ekspedisjon. Jeg tror egentlig man kan kalle tur for ekspedisjon og ekspedisjon for tur fullstendig etter eget forgodtbefinnende så lenge det dreier seg om noen dager ute og litt mer enn 15 km i tilbakelagt distanse. Ekspedisjon høres straks litt mer "hårete" ut, men det føles også ganske underlig; vi skal tross alt gå på ski i vårt eget fylke, rett her i bakgården..
Det jeg vet, er at vi ikke kommer til å leve på Drytech (frysetørra mat, type svindyr og kjedelig) i tre uker. Satser på å ha et aldri så lite depot eller to underveis og vi kommer til å tørke mat selv før turen. Livet er for kort til å spise kjedelig mat og det enkle er ikke alltid det beste.
Fikk meg endelig en treningsøkt i ettermiddag, etter nok ei uke med den nevnte forkjølelsen. Allerede da jeg SÅ penicillinpakken på onsdag, ble jeg bedre i en fei. Jeg har restarta trening gjentatte ganger de siste 5 ukene i tro på at forkjølelsen var forbi. DENNE gangen er jeg virkelig på bedringens, rett og slett nesten helt fiskefrisk, og det er bare å gi full gass! Yeeei!
