Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

mandag 30. november 2009

ENDELIG KOM SNØEN!!

Hurra! Endelig kom snøen! På lørdag begynte det å lave ned, selv om det var mellom null og én plussgrad. Det snødde og snødde og snødde, mesteparten av dagen og natt til søndag med. Søndag morgen var det fremdeles mildvær, men i løpet av dagen gjorde gradestokken et fantastisk dypdykk på en særdeles hurtig måte. Gjennom dagnen sank temperaturen til rundt 15 kalde, noen steder på vidda var det under 30 kuldegrader!

Vi lurer naturlig (?) nok på hvordan det vil være å trekke dekk nå når det er snø. Eller skal vi liksom trekke pulk?? Daah!

Planen var opprinnelig å ta seg en måneskinnstur opp til Stilla i ettermiddag, det er fullmåne om to dager. Jeg har, igjen, blitt syk. Tredje sykerunden min nå i høst, kun ei uke pause mellom slagene. Bare sylta, ikke svin! Mulig jeg trener litt hardt når jeg er forkjølt, men men.. Har ikke tid til å vente på at grønt snørr skal klarne, det er omtrent like underholdende som å se våt maling tørke!

Lånte mor og fars bil til jobb i går kveld. Min hadde stått og snødd ned med kajakk på taket gjennom hele helga og jeg var så sliten etter jobbing hele helga at jeg ikke orka å grave den opp før nattevakta. Latskap lønner seg, som kjent, aldri; gjett at den svindyre Volvoen til far ikke kaldstarta i dag tidlig da jeg skulle hjem fra jobb! Ble en litt knallhard start på uka, med forkjølelse, litt feber, en sliten Lise og en ikkeresponderende Volvo. Jeg ble så sur at jeg haika meg hjem fra jobb og sov noen timer før jeg dro opp for å sette skiten på lading. Gjett at min gamle 87-mod Scorpio kaldstarta på første forsøk! Jeg elsker gamle biler!



Min Ford Scorpio 2.9i Ghia. Kjærlighet!

Måtte altså ut i verden i dag, selv om jeg var syk. Skal holde meg ved teltet resten av kvelden om jeg ikke bare MÅ ut for å fotografere litt månelys. Snek meg ut på verandaen for å fange litt av det blå lyset i formiddag. Ergrer meg at "godobjektivet" mitt er i ustand og at stativet er knekt. Må visst investere i litt nytt fotoutstyr..


Fine, fine mørketidslyset!

fredag 27. november 2009

Et slag for dekktrekking!

Akkurat kommet inn etter en finfin morgenøkt. Tenker litt på at det å trekke dekk egentlig er en ganske absurd greie å holde på med. Men, samtidig, er det slett ikke så underlig; se bare på alt det rare vi holder på med når vi er på et treningssenter? Det å løfte vekter eller å løpe på ei mølle, er i høyeste grad gjøremål som er fullstendig unyttige. Vi blir sterkere og mer utholdende, men det gir oss NULL i opplevelse annet enn opplevelsen av velvære etterpå. Jeg trener stadig vekk på Spenst, jeg også, og det er et godt supplement til utetreningene, men det er kjedelig og lite stimulerende for min del. Det er deilig å "vegetere" ordentlig på mølla av og til med iPoden på full guffe, jeg innrømmer det, men man kommer ut derfra like rik og fattig på opplevelser som da man gikk inn..NULL i naturopplevelse. Selv en tur i lysløypa kan gi meg deilig påfyll i form av naturopplevelser i tillegg til selve treninga. Det digger jeg!

Det er ikke riktig alltid det er mulig å få ei god økt utendørs; av og til er føret rett og slett for vått, glatt, kaldt eller sørpete. Jeg har imidlertid endra syn på hvilke værtyper som er godkjent for utendørs trening de siste par årene; nå skal det mye til før jeg synes det er ubrukelige uteforhold! Alta er kjent for sitt gode klima, her blåser lite, det regner lite og vi har det sjeldent ekstremt på noen måter. Ikke rart Alta kalles for "perlen i nord". Jeg er en diger Alta- og Finnmarkspatriot som ikke sysler med planer om å flytte herfra. Skulle det bli aktuelt med flytting, er det Svalbard som lokker, vil prøvebo Svalbard en gang i livet, men dét er en annen historie.

Det er kanskje noen som lurer på hvordan vi praktisk gjør det med disse dekkene, hvordan vi rigger dem. Vi forsøkte et par ulike løsninger, før vi kom til at det beste er å bore et hull i dekket og skru inn en stor øyeskrue. Så festes dragtauet i øyeskruen med en karabin. Jeg bruker ikke vanlig pulksele, men en ryggsekk med ordentlig hoftebelte som sele. Jeg har en karabin på hver side av hofta, fra disse går det et ca én meter langt tau, fra den ene sida til den andre. På dette tauet tres tauet som går bakover til dekket. Tausystemet danner altså en Y. Det er en fordel at man har elastikk et eller annet sted i tausystemet; jeg har det i det bakerste tauet, noen av de andre har elastikk/strikk i det de har ved hoftene. Mange løsninger går fint her! Vi har etterhvert en del kilo i sekken, i form av vannkanner/stein og andre greier, i tillegg til vekta dekket representerer. Om ikke lenge kommer vi til å prøve å få satt på felger på dekkene for å få mer vekt. Vi har sett at Børge Ousland trekker TRE dekk etter hverandre; det er en stund til vi nærmer oss hans liga!

Jeg er positivt overrasket over den nye treningsformen og undres i grunnen over hvorfor ikke flere gjør dette! (Ja, vi får en del rare blikk blant de få menneskene vi treffer på i de mørklagte lysløpene) Mange synes kanskje at det å gå med staver blir for lett, men vil ikke jogge. For slike, er dekktrekking en suverent bra ting! -du trener utholdenhet og utholdende muskelstyrke samtidig, både bein, armer og kjernemusklatur får kjørt seg!

Jeg vil slå et slag for denne "grenen"; ALLE MANN PÅ DEKK!!


Innover i skogene fra Aslakheimen var det glimrende forhold!


Noen bærer vann, andre bærer stein..

torsdag 26. november 2009

GLØD!

Det blir ei aktiv helg kommende helg. Jeg skal jobbe for GLØD og gleder meg masse til det. Skal, forhåpentlig, jobbe en del for dem kommende sesong. GLØD er et firma som arrangerer og guider turer og ekspedisjoner i Finnmark. Turene er alt fra lange skiturer, isfisketurer, trugeturer og nordlyssafari til snøscootersafari og alt hva hjertet til gjestene måtte begjære, intet oppdrag for lite, for vanskelig, for underlig eller for stort.

Gleder meg til jobben. Det å være friluftsguide er forskjellig fra det å være politi, på mange områder. Jeg jobba, som noen vet, i politiet en del år. Hoppa av for snart to år siden for å gjøre litt andre ting i livet mitt. Alltid godt med en pause, så får tida og skjebnen bestemme om jeg skal tilbake til etaten. Jeg har ikke brent noen bruer, så hvem vet? Anbefaler alle å "hoppe av" og ta en pause i livet sitt. Jeg nyter!

Trives godt med å ha to jobber, som begge er fleksible! -da kan jeg jobbe masse i perioder og mindre i andre perioder. Blir lett å få til å ta noen uker fri for lange turer i ny og ne!

Jeg simpelten elsker friheten jeg har for tida!

onsdag 25. november 2009

Kajakktur med forviklingar

I formiddag padla vi oss en liten tur på Altafjorden. Det var noen sekundmeter fralandsvind, noe vi spesielt kjente da vi kom fra båthavna og kom utenfor Amtmannsnes. Vi padla utover mot Brattholmen en stund og hadde god bør utover, litt for god bør, som gjorde at vi etter en stund snudde og tok til med å padle i motvind innover.

Med ett "snapp" kjente jeg at den ene pedalen gav etter; wiren har røket! I den vinden, visste jeg at det ville bli en utrolig hard jobb å padle helt inn til land opp mot vinden uten ror. Kajakken er le- eller logjerrig; det vil si at den snur seg rett opp mot- eller bort fra vinden, alt ettersom om vinden får best tak i baugen eller i akterenden. I mitt tilfelle var det baugen som ble vindfanget og jeg dreide kjapt i retning Brattholmen igjen.

Padlekompisen ble vinket over og konklusjonen ble raskt at vi begge hadde slurva med sikkerheten på ett område; ingen av oss hadde med slepetau! Slepetau bør være obligatorisk utstyr i havpadling, noe jeg vet veldig godt! Jeg kjente litt på om jeg skulle ringe etter hjelp, men avbestilte kjapt den tanken; selvhjelp og kamerathjelp er tingen!

Etter litt om og men, kom vi til at åretauene fikk prøves som slepetau. Min medpadler var grundig skeptisk til mitt åretau, som er et strikk med diameter som et middels hårstrikk. Jeg visste at det bare skulle bittelitt retningshjelp til for å klare å padle uten ror i mye vind, så jeg insisterte på å prøve.. (kan godt hende andre, mer rutinerte, hadde klart seg uten ror og uten tauing i en slik situasjon, men jeg er en rorjunkie!)

Det gikk bra, leksjonen er lært og alle er glade.


Var ute og padlet i formiddag, måtte taues tilbake.

tirsdag 24. november 2009

Snart jul..

 
Posted by Picasa

Votterier og interiør




Jeg ser hvor jeg er på tur! Snart kommer dette til å være interiørbloggen fra helvete! Du kan se et snev av sofaen min som bakgrunn for vottene på bildet! Kjenner selvforakten stiger bare ved tanken.

Men; jeg MÅ jo bare legge inn bilder av prosjekt-votter?! Mest for å vise hvor fine og rare de grå vottene ble; de berømte høyrevottene! -og at jeg nå er i gang med par nummer 3.. De røde er sånn som de ser ut før toving. Gleder meg til vaskemaskintransformasjonen!

mandag 23. november 2009

Sophie Zelmani og svensker generelt!



Har akkurat oppdaga nok en presang fra vårt broderland i øst; Sophie Zelmani!

Svenskene topper gang på gang lista over mine favorittnaboer! Jeg simpelthen ELSKER svensker, med noen få unntak. En kan kanskje si at jeg har et slags kjærlighet/hat-forhold til dem, når jeg tenker meg om.

Kan begynne med unntaket, så kan jeg se om jeg egentlig digger dem så mye når jeg har fortalt om det.. Svenskene er også Nordens tyskere, det vet jo alle! Nordens tyskere i den mening at de er noen forbanna ordensfreaker som ikke fikser spesielt mye slinger i valsen, har du forsøkt å stå for nært bagasjebåndet på en svensk lufthavn? En regel er en regel for svensken, litt sånn "ordnung..". Sist jeg var i Sverige ble jeg nekta å reise som student på Sveriges Statsbaner; jeg hadde bare et norsk studentbevis, ikke et ISIC-bevis. Endte med at jeg slengte i trynet på den rigide drittkjerringa i bilettluka at jeg vel ikke akkurat kom til å satse penger på at hun kom til å bli utpekt til månedens ansatte i SSB. (og jeg får vel ingen julebordsinvitasjon fra dem heller..)

En annen ting å hate med svenskene, er den utrolig jævlige "backslicken" mange av gutta der borte har. Det er kriiiise! Hvordan kan man forvente å bli tatt på alvor med en sånn sveis, egentlig?

Men, ja, dette begynte som en liten hyllest til svenskene. Det tøffeste er språket. Mang en nordmann har gått rett i baret når en flott svenske har sett på dem, smilt forførende og lurt på om de skulle "fika". Lett å misforstå kaffeforslaget og bli litt sånn "er det pule du mener"!? For å si det sånn; det har skjedd før, det vil skje igjen. At svenskene kaller girkassa på bilen for växellådan er grunn til kjærlighet i seg selv.

Jeg elsker også mye av musikken svenskene lager; Christian Kjellvander, The Hives, Lars Winnerbäck og Sophie Zelmani er mine favoritter for tida, men det finnes så mye at jeg ikke engang orker å forsøke meg på en oppramsing.

Svensk film er ikke helt borte vekk, den heller. Vi har hatt et føling-i-fjæra-kompleks i norsk film, svenskene har sin identitetskrise-finne hjem-finne seg sjæl-greie. Minst halvparten av alle svenske filmer handler om en eller annen som kommer hjem til sin barndoms bygd og hvor konfliktfylt og vanskelig dette er, før vedkommede får kontakt med både egne røtter og barndomsvenner og "det virkelige livet" igjen. -og hvem har ikke grått til "Så som i himmelen"?

Begir meg ikke inn på en fullstendig oppramsing av alt som noensinne har kommet fra Sverige og som har vært bra. Nøyer meg med, avslutningsvis, å nevne min venn Thomas. Han er min favorittsvenske. (får betalt for å si det).

lørdag 21. november 2009

Bading og redning på fjorden



Trening med Sjøredningskorpset.

I dag var vi ute og trente med sjøredningskorpset. Jeg var den heldige vinner av å være markør. Da var det bare å hoppe i redningsdrakten og bli sjøsatt i redningsflåten. Vi trente på å peile den bærbare VHFen jeg hadde med meg og jeg fikk også i oppgave å utløse både røykboks og en sånn "lysrakett". Utenom disse oppgavene, var det bare å vente på redning. Hadde det ganske komfortabelt, både ombord i flåten og etterhvert i sjøen.

Ble plukka opp av mine kolleger og ble rulla ombord. Etterhvert gikk dette i en fei og jeg vil absolutt anbefale alle å bli redda av et sjøredningskorps, fremfor å ikke bli det!

fredag 20. november 2009

Lise gjør enda flere ting hun ikke kan..

I forrige uke kom jeg plutselig på at jeg skulle ta opp strikkepinnene igjen. De har hvilt siden i 1988, sånn ca. Var en ivrig, om enn ikke så veldig flink, genserstrikker på 80-tallet. Ja, det var sånne puse-angoragensere det gikk i. Strikka noen riktig fæle eksemplarer, i både orange og knall rosa.

Jeg lot meg inspirere av ei jeg jobber sammen med. Hun åpenbarte seg som dén vottefabrikken på ei nattevakt vi gikk sammen. Jeg ble dritimponert og ville først ha henne til å lage meg et par. Hun endte med å gi meg et "crash-course" i vottestrikking! Det var jo faktisk bare-bare! Dagen etter ble mor sendt ut på garn- og pinnejakt og kom hjem med finfint grått garn og glimrende fine trepinner.

Som tenkt, så gjort; jeg iverksatte strikking. Det var som min kollega sa; det er som å ha lært å sykle! Jeg kunne fremdeles legge opp masker og sannelig kunne jeg ikke strikke også!

Etter ei nattevakt, var min første vott et faktum! Med tommel og det hele! Jeg var så fornøyd og imponert over meg selv at jeg straks gjøv løs på nøstet som skulle bli til den neste votten. Den lot seg bli til ganske uten videre i løpet av neste nattevakt og vips, jeg hadde strikket mitt første vottepar. Da var det bare å feste trådene og snurre en fin tråd til å ha rundt håndleddet og det enorme votteparet var klar for den store forvandlingen; toving i vaskemaskinen. Jeg var så spent at jeg måtte tove dem i maskinen på jobb om natta!

Etter 1 time og 20 minutt kom sannhetens øyeblikk; hva ville vente meg i vaskemaskinen?? Der lå, ganske riktig og ganske overraskende, et par flotte, tovede votter! De passa jo perfekt til meg og jeg klappa meg sjøl på skuldra og nikka anerkjennende. Dette var husmora si, det!

Det var først da jeg var godt i gang med det andre votteparet at jeg kom på at noe måtte ha vært galt med det første paret. Jeg løp ut for å se på dem; joda, ganske riktig! -jeg hadde strikka to høyrevotter!

-den ene klarer man å få på venstrehånda og det ser "helt ok" ut, fellinga går på langs på den ene votten og litt sånn "på kryss" på den andre..Ækte håndarbeid, kan en vel si? Faktum er at jeg er tilbake i 1988; jeg er en ivrig og ikke så veldig flink strikker. Lærdommen her er: med toving blir alt bra!

Snørr og O2-snappere!

Lenge har jeg forsøkt å se ut som en "ordentlig" utholdenhetsutøver når jeg trener, spesielt når jeg trener ski. Har gått til innkjøp av sånn skibukse som er vindtett foran og sånn tights-aktig bak og jeg har kjøpt en veldig proff swixjakke. Jar ganske smale og fine ski, men trenger litt proffere staver. Jeg har også lært at man drar buffen opp, så det nesten blir ei finlandshette, før man setter lua over dette.

I tillegg til at jeg faller gjennom på teknikk og hastighet i sporet, har jeg oppdaga at det er én ting som gjør at jeg avslører meg selv som alt annet enn en "ekte" utholdenhetsutøver; nemlig snørr! Jeg har hatt en riktig alvorlig vegring mot å gjøre slik O2-snappere gjør! De setter nemlig bare hansken over det ene neseboret og blåser hardt ut det andre. Sånn uten å ha dopapir eller kleenex som fanger snørrspruten på vei ut i naturen.

For et par uker siden var jeg på sykkeltur med ei venninne, som er en skikkelig, ekte, O2-snapper. Da fikk jeg endelig mitt personlige lille gjennombrudd på området. Jeg rett og slett blåste snørr ut i verden! Det var jo faktisk lett! -og ganske morsomt. At det kommer litt snørr på hansken er visst til å leve med.

Kjenner at jeg fremdeles har en viss motstand mot fenomenet. Har fremdeles lyst til å stoppe, hente kleenexen fra lomma og tørke nesen pent og ordentlig, men jeg klarte å la være da jeg var på tur i dag og. Synes det er finfint å lure til seg en liten pustepause ved hjelp av papirlommetørkletrikset, men det nytter visst ikke for ettertiden.

Det er bare å trene, så får man til hva som helst!

onsdag 18. november 2009

RS Vekteren


RS Vekteren ved kai

I kveld har vi vært ute på treningstur med RS Vekteren. Jeg har blitt med i det lokale Sjøredningskorpset her i Alta. Foreløpig kaver jeg rundt i startgropa, men jeg lærer masse hver gang jeg er med på tur. I går tok jeg VHF-eksamen og jeg får forhåpentlig snart tatt det såkalte IMO 60-kurset. Har alltid digga alt som har med sjø og vann å gjøre, så dette er naturligvis stas! -gjør jo ingenting å lære nye ting, som i sin tur kan være finfin pynt på CV'en.

I dag visste vi at kajakklubben var ute på sin faste onsdagspadling, som jeg selv ofte deltar på, så vi gav oss selv som oppgave å finne disse små fartøyene i mørket. Det var interessant å se hvor små og usynlige kajakkene var, men vi fant dem til slutt. Da kunne de fortelle at vi, på vei bortover, hadde passert dem ganske nært uten å se dem. En kajakk sees ikke på radar og vi så dem ikke på nattkameraet heller, men det må ha vært fordi vi ikke traff dem direkte med kameraet.

Det var en utrolig vakker kveld på fjorden! Blikkstille og stjerneklart! Var nesten litt misunnelig på mine kajakkpadlende venner! -dette er en finfin årstid å padle på! Gleder meg også til å padle når lyset så vidt begynner å komme tilbake. Mye vakkert lys i januar!

tirsdag 17. november 2009

Sånn kan det gå!!

 
Posted by Picasa

Gammel dame-ting!?

Av og til lurer jeg på om jeg rett og slett begynner å bli gammel? Det er flere tegn i tiden, her. I alle fall er det tegn på at jeg muligens begynner å bli voksen, eller på at jeg helt åpenbart er vesentlig eldre enn jeg var i fjor.

Bare hør her: Jeg er i ferd med å synes at selskinnsprodukter er utrolig stilige. Lindex har mye tøffe klær. Jeg har kjøpt sånne brodder til å ha på når det er glatt. Jeg gruer meg mer til bakfylla enn jeg gleder meg til festen, ofte og jeg føler at jeg "ødelegger dagen" om jeg sover til klokka 12. Jeg synes shotting er en smule harry. (i alle fall før jeg har 15 i promille; da er det en strålende idé, fortsatt, phu!) Jeg fikk kontakt med "min indre sanker" i høst og plukket mange liter blåbær. Jeg har begynt å strikke votter. I dag fant jeg en halvoppspist boks med is i kjøleskapsfryseren! -ikke seig, ikke iskrystaller, men nært!!

Kommer jeg til å bli en sånn gammel dame som serverer "gammel dame-is" og "gammel dame-kake"? Jeg har lært opp gjennom livet at man aldri, (ALDRI!) bør takke ja til is eller kremkake fra riktig gamle damer. Ikke til forkleinelse for de gamle damene, som jo er utrolig fine, men isen er seig, kanskje litt tørr i kantene og har garantert iskrystaller i seg. Alle vet jo at gamle damer ikke klarer å tømme en hel toliters is ved første forsøk, de slår heller ikke ut isen når de har spist litt av den. Neida! -de setter den i fryseren igjen, selv om den er nesten fullstendig smelta og ute av kontroll. "Det er jo så fint å ha noe å servere når det kommer gjester"! Bløtkake hos damer over 80 kan også være risikosport; de mener de bakte den for kun kort tid siden, i virkeligheten har den stått i kjøleskapet (og jevnlig vært på bordet) de siste 14 dagene. Av alle ting jeg ikke vil spise, tror jeg råtten bløtkake er nært toppen av lista!

søndag 15. november 2009

KJEEEEDEEEELIIIIG!!!

FOR ei kjedelig dame jeg har vært de siste dagene! Ordentlig, godt gammeldags, gørr! Rett og slett. Ble superforkjølt igjen og har måttet ta det med ro. Det var aldri svineinfluensa mens det stod på, bare en skikkelig forkjølelse, null feber. Slutter aldri å forundre meg over snørrmengdene et par ganske alminnelige bihuler kan produsere!

Begynner å bli frisk nå, har jeg bestemt meg for. Trening igjen fra i morgen. Bare litt lett Spenst-trening, men likevel; igang skal jeg!

Når det gjelder remedier for å gjøre seg frisk raskest mulig, vil jeg slå et slag for det såkalte "nesehornet". Et sånt som du fyller med vann, blander i litt salt og så heller inn i nesa mens du står bøyd over vasken! Skal ikke gå nærmere inn på hva det ser ut som det som kommer ut når du spyler, men det er åpenbart bra å få det ut!! Jeg tror faktisk jeg blir raskere frisk av forkjølelser når jeg bruker denne! -så får det bare være at det er litt sånn karma-aura-shakra-alike og at jeg risikerer å skylle ut "min indre indianer". -rett i badevannet med ham, liksom..

Har jobba natt hele helga, døgnet er snudd opp ned og jeg får ikke gjort en dritt når jeg våkner litt utpå ettermiddagen.

Av og til har vi godt av å ikke gjøre en dritt, tenker jeg. Mitt livsmotto er at det er viktig å ikke stresse; "Slapp av, får du panikk er du ferdig". Det er forskjell på å leve kjedelig og på å kjede seg. Jeg kjeder meg sjelden. Sett utenfra er ikke akkurat livet mitt et tivoli for tiden, men hva gjør vel det?

torsdag 12. november 2009

Kjøpesenter-o-rama!?

Så er altså selve julaften her! Julaften, 17. mai og bursdag og skuddårsaften på én og samme dag!! For noen.

AMFI åpner dørene i dag. 33 nye butikker i lille Alta. Lett å se at det på mange måter er en milepæl for Alta og Finnmark, men jeg skal IKKE opp dit i dag. Jeg synes folkemengder er stress, så jeg lurer meg kanskje opp dit i neste uke en gang for å titte litt. Tallknekkere sier at Alta nå har en butikkmengde som ville tilsvart en folkemengde på 53000 mennesker. Jeg håper ikke de har rett, det er mange mennesker som har satset hardt her og jeg unner dem alle å lykkes! (man skal da ikke spekulere i opphørssalg, dét skulle vel passa seg?!)

Blir bare mer og mer fornøyd med mitt valg om null julegaver i år og jeg kjøpte julekjole for over en måned siden, så jeg har strengt tatt ingen viktige ærend opp til Alta shoppingsentrum på en stund.

Ok, ok, jeg har en bitteliten shoppingnerve jeg også, egentlig en ganske stor en. Bare det at det stort sett er "gadgets" og anna turutstyr som blir shoppa. Gadgets er små, lure, duppeditter som er kjekke å ha med på tur. For eksempel klokke med barometer, høydemåler og pulsmåler. En av de siste gadgetsene jeg kjøpte. Er dritfornøyd med den!

Jeg er visst litt mann i kjøpemønstreret mitt, siden jeg kan bli ei ganske glad jente av å vandre rundt på Mekk. Kommer jeg inn i en ordentlig sportsbutikk, og da mener jeg ikke sånn "grilldressbutikk" som dessverre altfor mange av sportsbutikkene har blitt, blir jeg fjern i blikket og vanskelig å kontakte og jeg kan være der leeeenge.

Har bestemt meg for å kjøpe nye fjellski denne sesongen. Kan, tross alt, rettferdiggjøre det siden vi skal på den lange turen vår. Har lyst på Åsnes sine nye Liv Arnesen-ski! Åsnes har fått god omtale for fjell-/ekspedisjonsskiene de har laga tidligere. Det lure fellesystemet deres fungerer visst utmerket, de har en sånn fellelåspatent som gjør at man fester fella midt under skia. At Åsnesskiene ikke tåler å bli akt og hoppet med, ned fra en bre på Svalbard, slik mi venninne Tove gjorde, får stå sin prøve..

Må nesten benytte sjansen til å reklamere litt for "my local dealer"; MX Sport, Canyon Sport, på Elvebakken. De er utrolig serviceinnstilte og skaffer alltid raskt det jeg trenger OG de ringer faktisk når varene har kommet på lager! -dét er, dessverre, ikke en selvfølge i dagens Norge. Heia dem!

onsdag 11. november 2009

Har i hvert fall ikke influensa!

Er nokså drit lei av å høre og lese om vårt moderne "Svartedauen". Snakk om massehysteri! Kjenner at jeg gjerne skulle vært på julebordet til produsenten av influensavaksinen i år. Tror de er årets store vinnere og kommer til å koste på seg TIDENES julebord, mens de ler hele veien til banken; de ler AV oss og de ler FOR seg!

Er det unormalt å være syk, nå? Jeg ser litt darwinistisk på det hele og tenker at det blir "survival of the fittest".. Så får jeg heller bare ete ordene i meg, om jeg ender med å ete jord på kirkegården.

Jeg er også "syk" nå. Jeg kaller det å være forkjøla. Det har fint lite med influensa å gjøre, jeg er rett og slett bare godt, gammeldags sylta. Pøser på med nesespray, C-vitaminer, neseskylling, solbærtoddy og det som verre, eller bedre, er. Har ingen planer om å omdøpe diagnosen til ....influensa, har bare planer om å bli avsylta i en fei.

Hva med alle de epidemiene som herjer i den fattige delen av verden? Ikke sånn at man kan møte opp og bli vaksinert der i gården, nei! Kolera, hiv, tub og andre "hyggelige" diagnoser går sin seiersgang..

Jeg skjønner at våre gravide venner lar seg skremme til å ta vaksina. Det hadde sikkert jeg også gjort i en sånn situasjon. "Alle" forteller deg hva du skal gjøre og hva du i hvertfall ikke må gjøre og du vil gjerne unngå å gjøre noe som kan skade barnet og er i en sårbar situasjon. Andre i såkalte "risikogrupper" har kanskje også nytte av vaksina, men heldigvis kan vi få lov til å velge og jeg velger bort vaksine-o-rama.

Ganske lei av hele temaet, så jeg sparker meg selv litt i rompa med å gidde å skrive om det. Det er jo KJEEEDEEELIIIIG! Lover å ikke bruke for mye tid på "the plague" senere.

tirsdag 10. november 2009

Øm i fua!



Fua er et ord de bruker på sørlandet. På godt nordnorsk betyr det ræva. Ja, jeg har rett og slett vondt i rompa/ræva/fua. Syklet 45 km i går, etter å ha syklet relativt lite denne sesongen. Fint å få første tur rundt Bollo når man skriver november, da! Piggdekk er en glimrende oppfinnelse, som jeg frem til forrige sesong hadde lite erfaring med. Tror terrengsykkelen også skal få piggdekk, sykla med hybridsykkelen i går.

Turen var superfin. Oppover Tverrelvdalen langs Mardalsveien, så langs en finfin skogsvei langs elva, videre opp mot Romsdal og over Bollo, før vi kom ned Detsikalia og syklet nedover mot Sentral-Alta igjen. Marianne syklet "rundt meg", men det skulle i grunnen bare mangle. Hun har syklet MYE det siste året, etter å ha trent for å delta i Off-Road Finnmark, som er et ekstremt langt og hardt terrengsykkelløp.

Det er ekstremt mange fine turmuligheter her i Alta. Jeg slutter aldri å forundre meg over det. Jeg oppdager stadig nye "jordbærsteder" og blir bare mer og mer glad i fine fine Alta!

søndag 8. november 2009

Julegaver til barna i Afrika

Har bestemt meg for at jeg i år ikke skal kjøpe noen julegaver og har sendt melding til familie og venner om at de også gjerne må droppe å kjøpe noe til meg.

Jeg har bestemt meg for å sende pengene til en eller flere bistandsorganisasjoner i stedet. Det blir en typisk vinn-vinn situasjon, ettersom jeg ikke liker å kjøpe julegaver. Det kan være hyggelig å kjøpe noe til folk man bryr seg om når man føler at man treffer og kan kjøpe noe som mottakeren virkelig setter pris på. -hvor ofte klarer du å treffe på den måten??

Det blir sikkert litt underlig å sitte der på julaften uten pakker, men jeg tror egentlig at det går fint.

Gleder meg til å kunne lene meg tilbake når julestria setter inn for alvor og vite det at jeg kan slappe helt av, ta meg en mandarin og puste gjennom nesa. Tenkte bruke litt mer tid på å lage forskjellig julemat i stedet. Ambisjonen er å lære å lage sylte og å lære å bake lefser i år.

Mulig jeg fremstår som en liten julehater. Sannheten er at jeg ikke digger julaften så veldig, men at jeg synes resten av jula er ganske stilig!

fredag 6. november 2009

Dææææven...





Bildene: Marianne og Inger Marlen. Jeg var veldig fornøyd med wiren.



Ojojoj! -så utruuuli godt det skal bli å ta seg en øl!!

Har akkurat kommet inn fra dagens dekk-økt. Det ble 8.8 km med snittfart på 5.4 km/t. Underveis røk wiren jeg hadde rundt mitt dekk, så vi måtte improvisere litt for å slippe å bære dekket de siste kilometerne. Vi kopla sammen to dekk og trakk dem sammen, Inger Marlen og jeg. Det ble nesten tyngre enn å dra alene, siden begge to var dritstae på at vi ikke skulle være den som trakk lettest.. Vi må nok "modde" festeanordninga til dekkene litt, så vi slipper å slite så mye på tauet eller wiren. Boremaskinen må fram!

Dette var første økt der tre av jentene trener sammen. Nå mangler vi bare at Vanja snasker seg nordover, så hun også kan bli med oss!

Det høres kanskje rart ut, men dekktrekking er faktisk ganske morsom trening! Det tyngste med hele økta var i grunnen å komme seg opp to etasjer til der jeg bor! Ei av jentene, Marianne, er i vesentlig bedre form enn oss andre i utgangspunktet, så hun kompenserte med å bære ti liter vann i sekken i tillegg til dekket hun trakk på. Enda hadde hun bedre fart enn oss! Imponerende! Godt vi andre har noe å strekke oss etter!

Denne helga blir det garantert litt spas og moro. Det er jo såkalt "Trubadurfestival" i Alta nå, så vi må nok ut en tur for å få vår del av skinnvest og mokasiner.

Må stikke. Trenger å tylle i meg alkohol og mat! -gidder ikke å kjøre en spesielt måteholden linje bare fordi jeg trener. Har faktisk tenkt å prøve å legge på meg et par kilo til turen. Lurer på hvordan jeg skal få til det!?

onsdag 4. november 2009




Første "ordentlige" treningstur i dag. Ble en glimrende tur i supert vær. Deilig å få nyte lyset på formiddagen, dagene begynner å bli ganske korte! Marianne og jeg gikk fra Romsdal og opp til Bollo. Hadde håpa å ikke møte så mange mennesker på turen, men onsdag er åpenbart en dag der mange hytteeiere i området tar seg en tur. Mannen vi først møtte, hadde det mest spørrende uttrykket jeg har sett på lange tider; en eldre herremann med virkelig vidåpen munn og store, spørrende øyne! Vi lo godt! Oppoverbakkene var lange og ganske slitsomme. Kjenner økta godt i kroppen nå.

tirsdag 3. november 2009

Dekktrekk!?


Jeg gjør stadig ting jeg ikke har gjort før for tida. Strengt tatt er det litt sånn "Lise gjør ting hun ikke kan". Etter at jeg, liggende på en massasjebenk for en drøy måned siden, kom på at jeg selvfølgelig må gå Finnmark på tvers på ski kommende vinter, har jeg funnet tak i bøttevis med entusiasme fra mitt indre.

I skrivende stund, er vi muligens 3 jenter som kommer til å gå hele turen sammen, og ytterliger et par som kanskje blir med på deler av turen. Vi skal muligens gå fra Varangerhalvøya til Bidjovagge, altså fra Øst- til Vest i Finnmark, kanskje endres den ruta litt etterhvert. Pasvik står på ønskelista, det gjør Anarjohka også. Heldigvis er vi enda tidlig i planlegginga, starttidspunktet blir forhåpentlig mandag etter palmesøndag, om alle får fri fra jobb og alt går som det skal..

Turen vår kommer til å bli rundt 500 kilometer lang. Det er et stykke, et ganske langt stykke, kjenner jeg. Over Grønland er det rundt 600 km, Spitsen på langs er ca det samme, så i distanse er det absolutt ekspedisjonslengde på turen. Vi regner med å bruke rundt 3 uker på hele distansen.

Vi har alle hørt om disse tøffe polarekstremekspedisjonsmenneskene som trekker dekk og bærer tunge ting langt og lenge før de drar på tur? Jeg har i alle fall hørt om dem og har sett dem på tv. Jeg har klokketro på at de vet hva de holder på med, så i dag stakk jeg innom nærmeste dekkforhandler og fikk tak i 3 kasserte vinterdekk, Continental. -med pigger; det er jo vinter!

I ettermiddag var det tid for å prøve dekktrekking for første gang. De andre er foreløpig ikke med, så min kusine ble med som turfølge. Klarte helt utmerket å gå meg både svett og andpusten, enda jeg syntes det kjentes utrolig lett ut i begynnelsen. Kusina var nok litt rar i ansiktet over denne underlige greia, men det så jo ikke jeg; det var jo mørkt.

Det ble i alle fall en fin måneskinnstur langs stranda og jeg gleder meg til de neste fem månedene med turforberedelser og trening som hovedfokus. Litt fokus må studiene, jobben og venner og familie også få, men det kjennes deilig å ha noe å strekke seg mot og glede seg til. Jeg gledegruer!