Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

onsdag 23. desember 2009

En finfin jul ønskes deg og dine!


Julestemning sett fra min veranda; Elvebakken kirke og til venstre, den såkalte Marthastjerna..

Kjøpesenterallergi og funny walk..

Akkurat kommet inn etter nødvendige ærender ute i "resten av verden". Godt å komme hjem til sin egen hule med en ny monsterpenicillinkur som ser ut til å kunne fjerne alt fra plakk, lavtrykk og dårlig selskap  til dårlig samvittighet, i tillegg til å ta knekken på små grønne, slimprodusserende, vesen i luftveiene mine. Stilig å, igjen, ha havna på luftveisinfeksjonskjøret! Tror aldri jeg ble helt frisk ved forrige penicillinkur for 3 uker siden. Jaja.

Var innom Amfi en kjapp tur. Det som alltid skjer med meg på sånne kjøpesenter, skjedde også i dag; jeg ble akutt dotrengende. Det er faen meg helt utrolig! Hver gang jeg setter kroppen inn på et kjøpesenter, er det som om noe skjer med magen; jeg må plutselig på do og det haster huuur mycket som helst! Alltid! Ikea er faktisk det verste eksempelet, det virker som om dotrangen øker omvendt proporsjonalt med nærhet til do; innerst i 2. etasje på Ikea skjer det alltid og da er det "the funny walk" i spissrotgang tilbake den vegen jeg kom, doet er alltid helt ved begynnelsen til 2. etasje og man må gjennom en jævla labyrint for å komme tilbake, krasjende i alle mulige slags idioter som ikke skjønner at de må gjøre midtgangen både høy og bred.

Vel, kom meg vel hjem og årets, ikke veldig omfattende, julehandel erklæres å være et avsluttet kapittel. Måtte kjøpe noen julegaver til tante- og fadderbarn, resten av pengene er sendt avgårde til Afrika. Plan Norge skal bygge en skole i Liberia, et bittelite hjørne av den skolen kommer fra meg.

tirsdag 22. desember 2009

In Your Face-book og blogging

Hvorfor blogger vi egentlig? Har jeg også blitt et resultat av mediesamfunnet; vil jeg bli sett og hørt og gjerne applaudert, vil jeg ha en "betydningsfull" stemme, vil jeg drive "sharing too much" til et nytt nivå? Jeg vet ikke, det ligger nok litt av alt dette i det. Tillater Jante oss å ville dette? For min del var det vel også en erkjennelse av at jeg liker å skrive og at jeg tenkte det kunne være greit å holde skrivinga "varm". Har ingen veldig skrivende jobb for tida, den er mest bare sovende og studiet jeg går på er heller ikke i ferd med å bruke opp blyantreservene mine..

Kjenner at jeg er litt drittlei av alle mulige FB-oppdateringer som er kjeeeeedeeeelige og unyttige om trivielle ting, så jeg prøver å spare meg og tenker at jeg heller kan blogge, så kan folk selv velge om de har lyst til å gå inn og lese det jeg lirer av meg, i stedet for på In-Your-Face-book, der deltakelse er ganske tvungen, så lenge man logger inn og ikke har blokka noen. Innrømmer lett at jeg har enkelte FB-venner som rett og slett var så gørre at jeg måtte blokke statusoppdateringene deres. Hjalp ikke så mye at de teppebomba meg med alle mulige slags Mafia wars drittaplikasjoner heller.

Er det forresten noe som heter å "kjedeskrive"? Å skrive for å slippe å gjøre noe mer nyttig? Skal få unna vaskinga nå og slutte å sludre her inne. Selv om vasking ikke driver meg nærmere et komplett og lykkelig liv, så må det av og til gjøres..

mandag 21. desember 2009

Magisk førjulstur på Finnmarksvidda!


Ravnastua


Ravnastua by night.

Det har gått noen dager og jeg har omsider begynt å "lande" litt etter turen vi var på i forrige uke. En magisk tur! Blir et litt langt "reisebrev", dette!

Marianne og jeg satte avgårde fra Alta i retning indre strøk forrige mandag. Vi ville gå på ski, bo i telt og teste ut hvordan det var å være på tur sammen. Vi har, tross alt, aldri vært på annet enn dagsturer sammen.

Da vi starta fra Alta var det 13 kuldegrader. Det var den eneste gangen på turen at det var så mildt. Gradestokken gjorde et formidabelt dropp og endte opp helt nede på 30 kuldegrader da vi begynte å nærme oss Karasjok. Vi var tøffe i trynet og det å avlyse var ikke en aktuell problemstilling. At det var nesten like kaldt inne i bilen, gjorde at det ikke ble noen stor overgang da vi skulle begynne å gå..

Vi bestemte oss for å sette bilen ved Assebahkte og gå fra Assebahkte til Ravnastua, eller i hvert fall i retning av Ravnastua. Jeg var fremdeles "sliten" etter en litt fuktig lørdagsnatt og kjente fort oppoverbakkene på både kropp og psyke.. Dagene er ikke lange i Finnmark i midten av desember og når man starter kl 12 om formiddagen, blir det fort mørkt. Vi gikk i scooterspor, så orienteringen ble aldri noen stor utfordring.

Marianne hadde ca tredobbel fart opp bakkene og vi var enige om at vi hadde en potensiell utfordring dersom hastighetsforskjellen skulle vedvare. Heldigvis fikk jeg litt bedre fart utover i turen, så vi slipper forhåpentlig å be Marianne om å gå baklengs på tvers av Finnmark-turen vår.

To kilometer sneglet seg sakte til å bli 7, 8, 11 og til slutt 15. Det var godt å se lysene til fjellstua, etter 5 timer underveis. Litt upraktisk å ha gått seg svett i oppoverbakkene i 30 kuldegrader!


Vel fremme på fjellstua, var det lite tegn til liv og dørene var låste. Oppe på en bakkekant, fant vi to reindriftsutøvere og inviterte oss selv inn i gjeterhytta på kaffe. Det var lykke å stå foran ovnen i den bittelille hytta, så vi tøyde gjestfriheten så lenge vi klarte før vi kastet oss ut i kulda igjen. Underveis i besøket hadde våre nye venner ringt Oskar som driver fjellstua og vi fikk vite at et av gjesterommene står åpent og at vi kunne ta inn der. Teltlivet var ikke så aktuelt, jeg er da ikke fanatisk! -er det hus, går man inn i hus!


Køya var god, middagen var god, vår medbragte norsk akevitt og cubansk rom var god. Selv stemninga var knallgod!

Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå en runde i nærområdet og heller samtrene oss litt på telt- og feltferdigheter. En nydelig formiddagstur på rundt ei mil, der jeg ble skrekkelig blid rundt halvveis da hælene mine ble teipet på ny og jeg ble smertefri. Mildvær denne dagen, bare rundt 15 kuldegrader. Utrolig hvor varmt 15 kalde kan føles etter å ha opplevd 30! Jeg ville gå uten lue og med åpen jakke!


Telt ble slått opp like utenfor fjellstua om ettermiddagen. Vi følte oss litt som unger som skal på telttur i egen hage, og lo ved tanken. 20 cm snø, gav ikke stort feste til plugger og kuldegropa ble, ja nettopp, 20 cm dyp! Teltet til Marianne var lite, spesielt i ikke-stram-utgave; så det føltes etterhvert som å krype ned i en litt trang polvott for å sove.



     Imponerende teltoppslåing, imponerende avstand fra huset!

Onsdag skulle vi i retning hjemover. Vi stod opp før fuglene hadde vurdert å slippe så mye som en bitteliten promp og var i sporet rundt klokka 09. Det ble en drømmetur! En ubeskrivelig drømmetur! Vi gikk inn i- og ut av det magiske mørketidslyset! Det føltes som om det var ordentlig høylys dag da det var på sitt lyseste og da det begynte å mørkne tok himmelen de mest fantastiske farger! Nordhimmelen ble et flammehav og sørhimmelen var først så blå som noe blått kan bli, før det også fikk et anstrøk av cerise/lilla! Midt i dette gikk vi, det var gnistrende føre, 25 kuldegrader og vi bare gav oss ende over! Da jeg så den siste åsen før nedstigninga til veien begynte, ble jeg nesten skuffa; ferdig nå allerede?


Stadige fotostopp gjennom hele turen og ei fin nedstigning takket være bremsehjelp fra Marianne til pulken min, slutten på turen nærmet seg ubønnhørlig. Jeg var ganske spent på om min gamle, elskede, bil ville klare brasene. Temperaturen sank ytterligere 5 grader på vei ned til veien. 30 grader igjen. Ingen bombe at det ikke lot seg gjøre å starte bilen. Starthjelp fra to greie forbipasserende gutter hjalp heller ikke.

Jeg måtte rett og slett ty til trumfkortet; far. Som nevnt tidligere; når ingenting funker; ring pappa! Våre telefoner var nesten tomme for strøm, men vi fikk formidla beskjed til ham, så han fikk kontakta NAF. Du verden så glade vi var for å se en blid sørlending med en stor redningsbil en stund senere. Bilen måtte inn på et lite tineopphold på den lokale Essostasjonen og vi fikk den glede å være turister i Karasjok en liten stund.

Vi angrep det lokale gatekjøkkenet mens vi ventet på min gode venn. Der hadde de juletallerken, super service og verdens deiligste ovn med fyr i. En lokal mann spiste samtidig som oss og intervjuet oss tvers over lokalet om turen vi hadde vært på. Etterhvert tok han kaffen sin ved siden av oss og det viste seg at han visste godt hvem Marianne var! Marianne gikk veldig fort på ski på 80- og 90-tallet, strengt tatt går hun fort fremdeles, og var på landslaget i mange år. Gøy når folk kjenner henne igjen! Han ene fyren i gjeterhytta kjente henne også!

Mannen var utrolig hyggelig og morsom, reindriftssame med vinterbeite i Anarjohka. Kanskje vi besøker ham på en av treningsturene våre til vinteren? Han kunne fortelle at "way back" da Marianne gikk på ski på TVn, brukte hans bror å peke på henne og fortelle folk at hun var dattera hans. Ble mye latter da vi begynte å spinne på historien og det ble til at Marianne nå var i Karasjok sammen med hele Tore På Sporet-teamet på leit etter sin ukjente far! Synd "faren" var inne på vinterbeitet!

Kanskje vi besøker ham på en av vinterturene vi skal på før langturen?






Nede igjen, til en beinfrossen bil som ikke starta. Ikke noen bombe, akkurat! Like blid!

fredag 11. desember 2009

Jo-jo temperaturer og kaldræv!





Som nevnt tidligere; lyset er fantastisk på denne årstida. Jeg kjenner at jeg gleder meg så uendelig over å kunne gå ut om formiddagen og få med meg det lille lyset som er. Har vært ute 4 av 5 dager denne uka, så det kan trygt kalles en vellykket uke frilufts- og treningsmessig. En tur ut er som oftest en naturopplevelse, selv i lysløypa for meg. Rim på trærne, fint lys, nysnø, måne og massevis av andre ting å se. Knallfornøyd!

Eneste var at temperaturen kjører berg- og dalbane for tida, så det er nesten umulig å pakke treningsklærne kvelden i forveien når jeg drar på nattevakt. Jeg pakka til 2 minusgrader og fikk nærmere 15 kalde på onsdag. Jeg var så kald på rompa da turen var over at jeg var sikker på at det kom til å gå koldbrann i den innen uka var over. Leter enda etter ei god løsning for å holde rompa god og varm på tur. Da vi var på skitur på Svalbard i påska 2008, var det mellom 25 og 33 kalde hele uka vi gikk; jeg var sikker på at rompa mi aldri mer skulle bli seg selv.. -enda jeg har verdens beste tova ullshorts! Typisk jenteproblem!

Jaja, ser ut til at rompa enda henger med i svingene og at jeg kom fra treninga uten mén.

torsdag 10. desember 2009

Flere "gammel-dame-ting"

Første frikveld på ei lita uke; har gått 6 nattevakter på rad. Skal slå ut håret og feire skikkelig og unne meg et glass portvin. Ja, nettopp; portvin! Enda et tegn på at håret gråner, men at vi farger det vekk; portvin begynner å få mersmak! Ikke bare mersmak, egentlig, det er faktisk skikkelig godt! -både portvin og sherry!

Noen trua meg med å lære meg å hekle her om dagen. Ser levende for meg at det kommer til å RY ut små heklebrikker mellom fingrene mine! Men; nå i flatskjermens tid, kan vi jo ikke ha sånne søte små brikker oppå TVn! Hrmpf!

Enda et stykke til jeg klarer å kjenne ellevill begeistring over gardiner, men det kommer nok snart. Skaffa meg, tross alt, gardiner på soverommet her i sommer.

De soveromsgardinene ble for øvrig en historie i sleggemekanikerens ånd de også! Jeg LIMTE opp falden på dem etter å ha klippa nogenlunde på frihånd, så alle fire fagene har ulik lengde OG ulik bredde på falden og ingen av dem har perfekt lengde. Ganske katastrofe!

En av favorittkusinene med symaskin har lovet å prøve å berge restverdien av de stakkars gardinene, jeg må bare orke å ta dem ned igjen. Og sant og si har de en viss underholdningsverdi der de henger; jeg ler litt for meg sjøl av meg sjøl når jeg ser på de stakkars gardinene!

Gardiner er egentlig en latterlig oppfinnelse, kjenner jeg.

onsdag 9. desember 2009

Hvilken mørketid?






Hadde en nydelig topptur i går. Jeg endte ikke opp med verken armer eller bein i fatle og trengte ikke å gå fiskebein ned bakkene. Innrømmer at stoltheten fikk seg en knekk og at det er en stund til noen nikker anerkjennende når mitt navn blir nevnt i telemarkskjøringssammenheng. Men; jeg er like blid! Vi hadde en suverent fin tur! Det var ganske godt med snø, jeg lærte at smale halvfeller kan være litt lite for topptur og lyset var helt nydelig! Ganske magisk å se fjellene skifte farge etter den brennende himmelfargen. Akkurat som om sola skinte på fjellene, selv om den ikke gjør det.

Sleggemekanikk og kabel-TV!

Nå har jeg gjort et realt stykke arbeid og klapper meg selv jovialt på skuldra! Det viste seg jo at jeg hadde kabel-TV inne i veggen på soverommet mitt. Statskanalen kutta faktisk etterhvert sendingene, selv om de ikke overholdt sin egen tidsfrist, så jeg tenkte kanskje det kunne være greit å få et snev av TV i stua igjen.

Jeg er, som kjent, eneboende, singel og enestående. Mange fordeler med å være det, men det betyr at det ikke finnes noen mann i husholdningen som man kan si "ORDN!!" til. Av og til har jeg ganske lyst til å si "ORDN!" til noen. Fordelen med at man ikke kan si "ORDN!" til noen, er at man lærer seg å gjøre utrolig mange rare ting selv.

Jeg er litt av typen, hamre/bore/skru først; måle etterpå. Jeg VET at det som oftest ender med en liten katastrofe, før jeg klarer å justere det inn til at jeg kan leve med det, men jeg klarer bare ikke å la være! En typisk Sleggemekaniker.

I dag, for eksempel, så kjøpte jeg selvfølgelig antennekabelen UTEN å ha målt hvor lang den burde være. Jeg tok en sjans og kjøpte 7 meter. Ifølge Murphys lov, som er en av universets viktigste lover, om at alt som kan gå galt, vil gå galt, ville denne kabelen være 0.5 m for kort. Jeg innrømmer at jeg var litt spent.

Jeg fant frem min slagboremaskin, har orden på redskapene må vite, men hadde bare et murbor med altfor liten diameter for hånden. Jeg VISSTE at det ville bli tullball å bore et hull med for liten diameter for kabelen, men klarte selvfølgelig ikke å la være å prøve å bare "vide det litt ut", for deretter å bore ett hull til ved siden av for å se om det da kanskje ble vidt nok. Ingen hevede øyenbryn hos meg selv da det ble, ja nettopp, tullball.

Selvfølgelig var boret også for kort for veggtykkelsen, slik at jeg gikk til andre sida av veggen for å bore "imot" det første hullet. Hull ble det, ikke så fine og sikkert ikke på samme sted, men jeg hadde oppfylt mine obligatoriske dumheter. DA først orka jeg å gå ned i boden og lete frem et bor med en ordentlig diameter og få boret et hull der kabelen med den største letthet kunne dyttes gjennom.

Måtte bare gjennom to runder med kopling av dingsen til kabelen før det ble riktig, ikke verst!

Bomba var faktisk at kabelen var just presis akkurat passe lang! Utrolig!

Det jeg også synes er ganske utrolig, er at jeg ikke presterte å bore meg gjennom veggen og rett inn i bokhylla som stod ganske nært det farlige området. Hadde ikke engang blitt littegranne overraska dersom det plutselig hadde kommet masse papirfos ut av borehullet!

Nå har jeg tilogmed Hallmark på TVn min! Livet mitt er komplett!

tirsdag 8. desember 2009

Armer og bein i fatle?!

Tirsdag. Arbeidshelg er unnagjort. Nattens vakt likeså, men den var heldigvis av type "hvilende".

Hjemme og smører matpakke og pakker sekk. Her skal det frisksportes! Vanja og jeg skal på topptur til Leirbotn-området. Jeg kommer nok aldri til å bli en toppturdronning, selv om jeg innser at det er veldig trendy. Burde nok bytta ut telemarksskiene med Randonnéutstyr, så kanskje det hadde blitt bedre gang i dette. Er mer en bortoverski-kind-a-girl uansett. -men det er viktig å utfordre komfortsonene sine, alltid!

Jeg håper jeg slipper å gå fiskebein ned fra fjellet. Jeg håper også at jeg slipper å få armer og bein i fatle.

Gleder meg til å dra ut og nyte det sparsomme lyset vi har her nå i mørketida. Vi er snart på mørketidas aller mørkeste, da er det ikke mange timene med lys midt på dagen, bare fra ca 11 til i 13-tida. Men da er lyset ordentlig vakkert, til gjengjeld!

Wish me luck!

mandag 7. desember 2009

Julehandel i København!

Hørte på nyhetene at verdens toppledere ikke har kommet til København for å snakke, men for å handle! -tenkte æ det ikke!? Det er jo midt i julehandelen!

Tospråklighet..

Var innom helsesenteret i dag og kom over disse. Kall meg enkel, men jeg bare elsker at vi er to- og trespråklige i Finnmark!




søndag 6. desember 2009

Teknologi, altså!

Sitter her på nattevakt og leker med en av favoritt-dippeduttene mine; min iPod Touch. Enda en stund til det begynner å bli noe særlig til tempo på skrivinga, men jeg er heldigvis enda ikke for gammel til å lære nye ting,eller til å bli bedre i ting jeg har et "utviklingspotensiale" i. (ting jeg er elendig i, med reine ord) En merker at det er julebordstid, mye bråk i nabolaget. Hadde ikke gjort noe om roen senket seg i de tusen hjem. Nachspiel er, som jeg vet veldig godt, sjelden en strålende idé, selv om jeg ofte synes det motsatte rundt kl 0330 om jeg selv er ute på byen..

fredag 4. desember 2009

Turtanker, kartanker, i mine egne kartanker på tur..




Gleder meg til tur! Her fra påska i 2007 på Sennalandet

Jeg gleder meg til langturen vår i april! Så utrolig flaks at en hel bukett glimrende damer tente på ideen og ville være med, da jeg lanserte planen! En plan som falt ned i hodet mitt tidligere i høst mens jeg lå på en massasjebenk, av alle ting.

Per nå er vi 5 jenter som trener jevnt og ujevnt sammen med dekktrekking og ei venninne hiver seg kanskje med fra et annet sted i landet. Ikke alle har tid til å være med på hele turen, men vi er minst to som satser på å få med oss rubb og rake av silkeføre, motbakker, teltdøgn, støle muskler, liflig hestelukt fra ullundertøy og uforglemmelige naturopplevelser, fra helt øst i finnmark, til helt vest.

Vi har på ingen måte fastlagt ruta enda, det får komme etterhvert. Distansen vi skal gå er rundt 500 km. Litt kortere enn det er å gå over innlandsisen på Grønnland. Vi kaller ikke turen for ekspedisjon, men for tur, tror jeg. Jeg har tenkt litt på hva som skal til for å kalle noe en ekspedisjon. Jeg tror egentlig man kan kalle tur for ekspedisjon og ekspedisjon for tur fullstendig etter eget forgodtbefinnende så lenge det dreier seg om noen dager ute og litt mer enn 15 km i tilbakelagt distanse. Ekspedisjon høres straks litt mer "hårete" ut, men det føles også ganske underlig; vi skal tross alt gå på ski i vårt eget fylke, rett her i bakgården..

Det jeg vet, er at vi ikke kommer til å leve på Drytech (frysetørra mat, type svindyr og kjedelig) i tre uker. Satser på å ha et aldri så lite depot eller to underveis og vi kommer til å tørke mat selv før turen. Livet er for kort til å spise kjedelig mat og det enkle er ikke alltid det beste.

Fikk meg endelig en treningsøkt i ettermiddag, etter nok ei uke med den nevnte forkjølelsen. Allerede da jeg SÅ penicillinpakken på onsdag, ble jeg bedre i en fei. Jeg har restarta trening gjentatte ganger de siste 5 ukene i tro på at forkjølelsen var forbi. DENNE gangen er jeg virkelig på bedringens, rett og slett nesten helt fiskefrisk, og det er bare å gi full gass! Yeeei!

Post-eksamens-eufori!

Livet er ganske lett akkurat nå! Har levert eksamensoppgaven, 30 minutter før absolutt siste frist. Har vært ganske kokt i bønna i hele formiddag og følte ikke at jeg klarte å få tilstrekkelig fugleperspektiv til å virkelig klare å "se" oppgaven min. Gjorde en hel del endringer, forhåpentligvis til det bedre, i løpet av den siste timen.

Nå har jeg sendt avgårde produktet via cyberspace og bomullshodet letnet i rekordfart. Sensur om 18 virkedager. Når man tenker på at de fleste slutter å virke lenge lenge før jul og at de (samme) fleste er uvirksomme minst halve januar, så venter jeg ikke at sensuren er klar før tidligst i slutten av januar eller noe.

Faget jeg var oppe i, heter "Innføring i politi- og naturoppsyn". En skulle jo tro jeg fikk litt gratis med politiutdanning og x-antall år i politiet, men det var sannelig en hel del litt nye problemstillinger også for meg. Jeg studerer altså Natur- og kulturminneoppsyn på Høgskolen i Nord Trøndelag, på Steinkjer. Utrolig mange tror at jeg har flytta til Trøndelagen. Nåneidu! Studiet er samlingsbasert og jeg skal ikke på samling igjen før i mars, så jeg er stand-by i Alta det aller-aller meste av tida!

En del folk spør hva jeg tenker at jeg skal bli når jeg blir stor. Kan vel ikke jeg vite. Må man vite sånt?? Veien blir til mens man går og noen småplaner finnes det alltid! -har ikke hørt om så mange som sulter i hjel i Norge i alle fall, så jeg har klart meg så langt. Unner alle å forsøke å si opp en fast, trygg jobb en gang i livet, uten å ha en ny plan på rede hånd!

Nå skal jeg dusje bort eksamensstøvet, ta på meg skjørt og gå ut og le til verden på café. Mmmmm! Urbane gleder er ikke så gale de heller innimellom!

torsdag 3. desember 2009

For en heldiggris jeg er!!

Så på Facebook i dag at mange begynte å prate om at ei Regine Stokke var død. Jeg visste ikke hvem hun var, før nå. Hun var ei jente på 18 år, som døde av kreft i dag. Hun har, helt siden hun fikk diagnosen, blogga om hvordan det har vært å ha kreft og skrev sitt siste blogginnlegg den 1. desember. Sitter her og er ganske rødøyd og tankefull, gitt. For en trist skjebne!!

Får en til å tenke litt. Vi er så heldige vi som får lov til å være friske og som bor og lever i verdens rikeste land i tillegg. Av og til kjennes det ut som om min største bekymring er at jeg har problemer med å pelle meg i nesa, fordi de store putene jeg har under armene er i veien..

Jeg er utrolig heldig som kan sitte her og svette over hjemmeeksamen, tenke så det knaker, kjenne at jeg synes det er kjedelig, kjenne at jeg gleder meg til jeg har levert.

Kreft er særdeles ustilig!

onsdag 2. desember 2009

Muppet show?!


Kjeeeedeeeeliiiig!


Noterer meg at de fremdeles ikke har skrudd av TV-sendingene, men at de åpenbart forsøker å røyke oss ut ved å sende en politisk debatt med verdens kjedeligste mennesker på NRK1. Kjenner jeg blir litt småsuicidal på opptil flere av disse menneskene sine vegne! Tenk å måtte sitte i et sånt klamt studio og prøve å innbille seg selv og seerne at det er vits å ta dem på alvor?!

Hvor er Dynastiet når jeg trenger dem? Trenger sårt å se på TV i stedet for å lese til eksamen i kveld, dét skjønner jo alle! Og; nei, jeg angrer IKKE at jeg ikke har strukket kabelen klar, det innrømmer jeg aldri!

Grethe Faremo er sikkert grei, men hun gjør seg definitivt ikke i wide-screen med de mellomrommene mellom tennene! Tror faktisk dialekta hennes også kom i wide-screen..

Må visst lage en potteskjuler i makramé i stedet.

tirsdag 1. desember 2009

Tulla TV-folka bare med oss?

Nå er jeg ordentlig spent! Skrur de av TV-signalene nå per midnatt, eller tulla de virkelig bare med oss??

Jeg har ikke skaffa meg noen sånn parabol eller satelitt eller kabel eller dekoder eller hva jeg nå burde skaffa meg. Har funnet et hull i veggen på soverommet, og inni der var det en hel haug med kanaler, helt sånn uten videre! Det heter visst kabel-TV. Hvorfor har noen installert den på soverommet mitt? Skal ikke hive meg på sånne konspirasjonsteorier om at det bor noen inne i den boksen inne i veggen og at de overvåker meg, selv om jeg kjenner at man sikkert lett kan begynne å tenke sånn om man følger med på "Berulfsens Konspirasjoner", eller hva det programmet heter. Tror ikke alle vil ha godt av å følge det programmet! Han driver og sår tvil om hvorvidt det har vært folk på månen! Ærlig talt; alle vet jo at det bor en mann i månen!! (ikke sant?!)

Ja, TV-signaler! Da jeg skrudde på TVn i ettermiddag, noterte jeg meg at det fremdeles er én "survivor" igjen på TV-antenna mi; NRK 1, ganske riktig. Trodde egentlig at det var natt til i dag de skulle skru av "skiten".

Sjelden har det passa bedre å bli TV-fri. Jeg har eksamen om to dager, en sånn 30-timers hjemmeeksamen. Skulle jo ha passa seg om jeg får en C, eller en E eller noe, fordi jeg satt forgapt i Dynastiet og glemte å skrive..

Etter eksamen kan jeg lage hull i veggen og få den der kabel-tingen bort til der TV'n står i stua. Jeg ser så lite på TV at jeg nesten lurer på om jeg gidder bryderiet.