Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

fredag 26. mars 2010

I gang-på en måte.

På bussen på vei østover nå. Det har vi vært siden før fuglene feis i dag tidlig. Måtte stå opp før halv seks for å komme meg på bussen før 7. Ble de heldige vinnerne av over 2 timers busspause i Karasjok. En lang tur fikk bli enda litt lengere. Før Karasjok prøvde sjåføren å koke oss ut; nå prøver han å fryse oss ut. Jeg gjemmer meg i mine store nye kartanker og i dunjakka, men er kald på nesa. Gleder meg til vi begynner å gå i morgen, men først skal vi slå opp teltet ved festninga. Spesialtillatelse, må vite! Blir nok plass til en bayer eller to også i kveld, må jo på pub når vi først er i Vardø!

Denne meldinger har blitt levert til din e-mail konto fra Network Norways MMS tjeneste. Meldingen var opprinnelig sent fra + 4790920418.

For å se hvordan meldingen opprinnelig så ut, klikk på knappen under.

onsdag 24. mars 2010

Spot-finder..

Nå nærmer det seg avreise østover med stormskritt! Pakkinga er godt i gang, alle mulige og umulige dingser er skaffet til veie i løpet av de siste 6 månedene ogall maten er handla inn. Ett depot er levert i Sorrisniva, de skulle ta det med opp til Ravnastua for oss. Veldig snilt av dem! Ett depot blir med Inger Marlen i bilen til Tana og resten har vi med oss helt fra Tana. Inger Marlen mønstrer altså på sammen med oss i Tana, Vanja mønstrer av på samme sted. Vi overnatter ei natt på hotell i Tana før vi går videre! Vi er glade i litt "lyx" innimellom og jeg er helt sikker på at Tana Hotell kommer til å fremstå som ypperste luksus i så måte!

Nå på fredag hopper vi altså på bussen, tre damer, tre par ski og tre pulker. Bussen går naturligvis ikke helt til Vardø, så en gammel Vadsøvenn, Oddvar, har lovet å skysse oss de siste 8 milene. Veldig bra av ham!

Vi har veldig god tid på de første rundt 10 milene, ca 10 dager, før vi får det nesten dobbelt så travelt på de neste milene, fra Tana og ca ei uke til vi har gått gjennom Gaisane og tangerer E6. Inger Marlen hopper av følget der og Marianne og jeg fortsetter mot Ravnastua. Etter Ravnastua, satser vi på å gå til Bojobæski, videre til Reinbukkelv og så ned til Alta. Om alt går som planlagt, gjenstår å se. Gleder meg i alle fall veldig til å komme i gang!

Om du skulle ha lyst til å følge oss på turen, er det mulig. Vi kommer ikke til å blogge så mye underveis, men vi har med en liten sak som kalles Spot finder, en slags Nødpeilesender/satelitt-sms-sender. Den lager et slepespor etter oss på Google Earth-kartene, samtidig som den logger at vi sender "OK-meldinger" når vi gjør det. Dette er dingsen vi håper at vi ikke får bruk for, men som virkelig kan være fin å ha dersom ulykken skulle være ute og vi samtidig er utenfor mobildekning. For øvrig er dette en dings som ikke bruker GSM-nettet for å få ut meldingene fra oss, så den fungerer bedre enn utstyret de brukte under Finnmarksløpet, i alle fall skal den det..Skulle nesten tro vi er sponsa av Spot, men det er vi faktisk ikke. Ikke at vi er sponsa av noen, i grunnen. Det nærmeste vi har vært sponsing, er gode priser hos MX-sport på Elvebakken. Tør i grunnen ikke tenke på hvor mye penger som er brukt på denne turen, men mesteparten av pengene har jo gått til utstyr som vi har med oss videre etter turen..

Vi har lagt mye forberedelser i denne turen, det har vært utrolig lærerikt. Selv om noen sikkert synes det er litt "overkill" med SÅ grundige forberedelser og så mange greier, tenker jeg at jeg ikke vil være uten den erfaringa dette har gitt meg og at det føles bedre for meg å ha forberedt meg grundig  på eventualiteter som kan skje, og mange som sannsynligvis ikke skjer, underveis. Nå får været overraske oss om det vil, vi har utstyr til å kunne ligge "hur lenge som helst".

Følg oss og Spot-finderen vår på vår tur gjennom finnmark her! 

tirsdag 23. mars 2010

Finnmarksløpet, vinterens vakreste eventyr!

Finnmarksløpet 2010 er nå ferdig. Ei uke med masse spenning, både ute som handler og etter hjemkomst foran PC'n. Jeg har tidligere vært med som frivillig på Finnmarksløpet, som leder for sekretariatet. Gøy å endelig skulle få være med "ut i sporet"!

Jeg var i år med som handler og "designated driver" for Camilla og Mangus. Magnus startet som nr 1 på 50-mila, den såkalte begrensa klassen. Etter en tragisk hendelse kvelden før løpet, der de fant lederhunden sin, Lille My, død i hundehuset, var de likevel klare til start lørdag formiddag.

Magnus kjørte fjellveien, Camilla og jeg tok landeveien. Det ble mange mil for alle, mindre slitsomt og kaldt og færre naturopplevelser for oss som hadde et dieseldyr som fremkomstmiddel. Knudsen & Ludvigsens sanger hjalp oss til å holde oss våkne på transportetappene mellom sjekkpunktene. Har du forsøkt å analysere tekstene deres? Det er mange skjulte perler der!

På Skoganvarre var kjøreren ganske groggy og influensasyk, men dro ut i sporet igjen med et par paracet i kroppen. På Levajok fikk han hvilt seg bittelitt i ei seng før kursen ble satt mot Karasjok. Madrassen på sovesalen i Karasjok fikk en lynvisitt før hundevidda og nestsiste sjekkpunkt Jergul ventet. Fra Jergul bar det "straka vegen" over fjellet via sjekkpunkt Jotka til Alta.

Jeg sov 6-7 timer alt i alt på turen, mer enn dobbelt så mye som Camilla. Valgte å "ta ut hvile" for å slippe å sovne bak rattet. Har hørt at rattsoving ikke er spesielt lurt. På vei ned Kløfta gikk sikringa omsider for Camilla også, da var hun nokså utslitt. Vi krasja inn på Stengelsen i Rogers hus og skulle bare sove en liten time før målgangen på 50-mila. Da klokka ringte etter en time hadde vi ikke bittelitt sjans engang. Vinneren på årets 50-mil i Finnmarksløpet klarte seg fint uten vårt entusiastiske åsyn.

Magnus kom inn mandag kveld til Alta, kl 19:33. Da hadde han stått bak sleden i til sammen 35 timer og 4 minutter, mens han hadde brukt 21 timer og 21 minutter på pausing. Av disse 21 timene, var det fint lite som ble brukt til hvile for kjøreren, hundene skal først ha sitt av både mat og pleie. Magnus ble nr 13 på 50 mila og beste Altakjører! Ettersom Finnmarksløpets 500km også var NM i år, ble han nr 9 i NM når våre utenlandske venner er trukket fra resultatlista.


Jeg er utrolig imponert over alle hundekjørerne og hundene! Finnmarksløpet utvikler seg masse for hvert år og igjen kan jeg være med og skrive under på at dette var "The best race ever!"

Vel blåst Magnus og Camilla og takk for at jeg fikk være med dere som handler! Koste meg!!



fredag 12. mars 2010

Naturen kommer til deg!

Når ikke du oppsøker naturen, oppsøker av og til naturen deg..

I hele dag har det ligget to elger i hagen til naboene mine. Ei elgku med en kalv ligger og "ørter" og tar livet ganske så med ro. Jeg ville ikke stresse dem, men fikk tatt noen få bilder på ganske god avstand. De heva knapt nok på et øyenbryn mens jeg fotograferte. Det er kanskje litt mye snø å bale i i skogen også for elgen, eller kanskje de har fått snusen i at det er kaker og kaffe i nabolaget i ettermiddag? Jeg hadde bursdag i går og tantebarn og svigerinne er på besøk for å feire dagen i dag. Hyggelig!

Dette bildet zoomet jeg ikke..

torsdag 11. mars 2010

Knekkebrød

Jeg hater tørt brød som ikke skal være tørt. Da spiser jeg heller knekkebrød, som ikke utgir seg for å være noe annet enn, nettopp, tørt brød. Har bakt noe som forhåpentligvis blir å fungere under X-Finnmark. Lunsjen på turen vår får bestå av knekkebrød med ordentlig feit ost på (da fryser den ikke så lett), rett i koppen, litt komakake og litt reinhjerter. Skikkelig sikringskost!

Knekkebrødene er knallgode!

 
3,5 dl sammalt rug
3,5 dl havregryn
1,5 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl kli
1 dl valnøtter
1 ts salt
1 ts honning
7 dl vann.

Hakk valnøttene, knus gjerne sesam- og linfrø i en morter, bland alt sammen godt og "smør utover" bakepapiret på to stekebrett.
Sett i ovnen 180 grader i ca. 10 minutter.

Skjær de to store knekkebrødene i passe knekkebrødstørrelser, med en pizzaskjærer e. l.
Sett tilbake i ovnen og stek i 30 minutter.
Legg knekkebrødene på rist og sett i ovnen med døren litt åpen i ca 15 minutter. Da får du harde, sprø knekkebrød.

mandag 8. mars 2010

Life is hard in the arctic

Hurra, trippelkvadruppel kjempehurra!!

Fikk vite i dag at jeg er en av de heldige som har fått sommerjobb i Kings Bay i Ny-Ålesund. Skal være litt sånn potet, med alt fra butikkjobbing, minibusskjøring, postkontorstempling og bartending til vasking og det som måtte dukke opp av oppgaver. Har vært i Ny-Ålesund to ganger før, det føltes på en litt rar måte som å komme hjem. Gleder meg helt fantastisk mye til å tilbringe sommeren langt mot nord sammen med masse hyggelige og morsomme mennesker i utrolig natur. Det var ikke mindre enn 212 søkere til jobbene, vet ikke nøyaktig hvor mange som ble ansatt.

Blir gøy å bli kjent med mange nye mennesker, treffe igjen de få jeg kjenner og å utforske områdene rundt Ny-Ålesund. Har ikke sett hvalross tidligere, dét må det vel bli en råd med nå! -å både se og, ikke minst, lukte dem!

Kjenner det på meg; life is gonna be hard in the arctic! Stilig!

Legger ved noen bilder fra Ny-Ålesund fra mitt første besøk der i påska 2009..

Selveste Roald Amundsen

Mellageret kafé, byens pub

Nora, Dana og Svea

Rundtur rundt Zeppelinfjellet.

Lokomotiv-motiv..obligatorisk bilde fra Ny-Ålesund!

Englandshusene

 Postkontoret

Ble i Ny-Ålesund mye av påska, dårlig sikt å starte ut i..

søndag 7. mars 2010

Nærmer seg!

Fikk en bra pulkøkt i dag. Hadde 5 vannkanner á 8 liter som ballast. Gikk helt fint til vi havna i djupsnøen; da ble det utrolig tungt og fremdriften ble latterlig dårlig; vi så ut som to elgkuer som hadde gått gjennom isen, eller noe. Bratte oppoverbakker blir også ganske bratt med 40kg bakpå og ski uten feller, så vi fikk kjørt oss godt. Jeg lurer på hvordan Cecilie Skog i det hele tatt kommer seg av flekken med 135kg i pulken. Greit nok er hun bedre trent enn meg, mye bedre trent, men det høres bare helt utrolig ut uansett! Bortover hard snø går det meste bra, men det skal svært få grader med stigning til før man bare står og spinner. Tror ikke våre pulker kommer til å være over 30 kg på turen, håper at vi får dem ned i rundt 25 kg. Da blir det en lek å trekke pulk på hard snø og ikke så dyrisk tungt på vanskelig føre heller. Regner med Varangerhalvøya blir relativt lett å gå, der blåser det vel alltid en vind, så snøen kommer til å være ganske hardpakka.

Under 3 uker igjen til start nå. Mye skal skje i løpet av de tre ukene; skal ei uke til Steinkjer på studiesamling, skal gjøre ferdig semesteroppgaven, skal pakke og planlegge langturen ferdig OG skal være med som handler på 50-mila på Finnmarksløpet. Har aldri vært med rundt på Finnmarksløpet tidligere; har sittet to år som leder av sekretariatet, men det blir jo ikke helt det samme som å være ute på sjekkpunktene. Blir stas!

torsdag 4. mars 2010

Okselv-Myrheim

Forrige fredag kjørte jeg Marianne og hennes venninne, Margitta, opp til Sennalandet. De skulle bruke helga til å gå fra Okselv til Stabbursnes. Jeg hadde arbeidshelg, så jeg kunne ikke være med hele helga. Fikk meg likevel en liten luftetur inn til jeger og fisk sin hytte; Myrheim og tilbake. Var "bare" 14 kuldegrader nede i bygda da vi starta, så vi var optimister i forhold til fjelltemperaturen. Trodde nesten det var feil, da vi så at vegvesnets lystavle i Nerskogen meldte om 25 kalde der oppe!

Da vi kom opp, var det rundt 21-22 minusgrader. Etter Ravnastueturen vår i desember, er ikke dette så sprettkaldt. Eller; det er kaldt når i det man starter, man går seg fort varm.

Hadde tre vanndunker, tilsammen rundt 25 kg, i pulken. Burde sikkert hatt over 10 kg mer, i forhold til hva vi forventer å trekke på langturen, men men. Satser på at vi trekker oss i, enda bedre, form når vi starter.

Da jeg kom tilbake til bilen om ettermiddagen, etter en fantastisk liten fjelltur, var det 27 minusgrader. Den kaldeste delen av turen var strengt tatt å kjøre de 5 milene ned til Alta igjen. Min gamle Scorpio gir ikke mange varmegrader i varmeapparatet; kun kaldluft! Brr!






tirsdag 2. mars 2010

Komakake/oppoverbakkekake

Ei oppskrift fra bladet Fjell&Vidde som jeg har "modda" en hel del.."Modding" er et av favorittutrykkene våre nå før vi skal på tur; det er ikke den ting som ikke trenger litt "modding"..


500 gr havregryn
500 gr sukker (eller litt mindre, helst demerara!)
500 gr smør (godt smør, ikke margarin-tullball!)
to-tre never mandler og/eller valnøtter
to-tre never rosiner
1/2 plate kokesjokolade
2-3 never tørkede aprikoser
litt kokosmasse-om man vil
litt sesamfrø-om man vil
litt marsipan, hakket, -om man vil
noe annet man liker,-om man vil


Hakk det som bør hakkes, smelt smøret og bland hele skiten. Om du vil, kan du ta litt av sukkeret og brune det lett i panna og blande litt havregryn i det før du blander det i resten-for å få litt ekstra karamellisering og ekstra god smak. -men det er egentlig bare ekstra arbeid..

Steikes på 160-170 grader til rosinene begynner å poppe, gi det da noen få minutter til, men ikke lenge, da brennes rosinene.. Under en halv time!

Del i ruter mens den er lunka. Denne funker bra til "bensin" eller lunsjdessert eller noe annet der man trenger både rask og litt mer varig energi.. Det er nesten så du hører at blodårene tetner, men; energi, dét gir den!!

Brennstoff til primusen!

Jeg sverger stort sett til bensin som brennstoff på primusen min. Det er enklere å bruke gass om sommeren når temperaturen tillater det, men det er ikke alltid at jeg gidder å skifte dyser for å bruke gass. Renset bensin er svindyrt på sportsbutikkene; rundt en hundrelapp for en liter. Et lurt triks er å kjøpe 5 literskanner med renset 4-taktsbensin på Statoil. Der koster hver kanne ca 190 kroner. En ganske kraftig besparelse, med andre ord!  Dette er like god bensin som den svindyre og du risikerer ikke at primusen "kokser" ned.

Har gått til innkjøp av en gryte med varmeveksler i bunnen, den skal visstnok få ned bensinforbruket opp mot 50%, så vi er riktig spente på hvor lite bensin vi klarer å komme ned i. Vi orker ikke å være så strenge, så vi har beregna en god halvliter per dag i brennstoff; det burde være nok om vi ikke bruker for mye til teltoppvarming. Viktig å huske å bruke vindskjermen rundt primusen når man koker ute!

Mye som skal beregnes, men jeg kjenner at jeg ikke orker å telle antall dopapirtørk jeg bruker i det daglige for å beregne hvor mye dopapir vi skal ha med. Vi skal uansett ned til sivilisasjonen i Tana og har der mulighet til å rette opp i feilberegninger og fylle på i mankobeholdning før vi drar videre. Inger Marlen blir med i ca ei uke fra Tana.

mandag 1. mars 2010

Turmat

Mye tid går med til turforberedelser for tida. Ikke minst fordi det er mye mer gøy enn å skrive semesteroppgave, for min del. Mye som skal på plass før en treukerstur uansett, både av mat, utstyr og ikke minst å vite noe om ruta vi skal gå. Viser seg at det er ganske mange åpne hytter vi kan velge å gå innom. Vi er ikke hyperprinsipielle på at vi MÅ sove i telt alle nettene, så vi velger nok det. Fint å få tørket klær og soveposer litt innimellom! Man må være litt detektiv for å finne hytter og gammer; de er ofte ikke lagt inn vanlige kart.

Vi har hatt stordugnad for å tørke kjøtt og grønnsaker og har nå snart laget alle middagene vi skal ha med på turen. Jeg er av den oppfatning at livet er for kort til å spise kjip mat og at det enkle slett ikke alltid er det beste, selv om Rema sier det.


Vi har, som sagt, tørket kjøtt og grønnsaker og kommer til å ha med oss en stor termos på turen. Hver morgen helles dagens middag i termosen og ligger da hele dagen og bløter seg i varmt vann i den. Når vi så slår leir om ettermiddagen, er det fort gjort å lage middag; man finner frem "dagens Toro", en eller annen saus/gryterett/suppe som blandes i kjøtt-/grønnsakblandingen. I tillegg kjører vi på med ris/nudler/pasta i-, eller ved siden av, gryterettsuppematen. Vi prøvde maten da vi var på turen oppover elva; det var virkelig bra sikringskost! Knallbra! Drytech og alle mulige andre ferdigtørkede turmatblandinger blir moped i forhold til dette! Noe skal man nå liksom holde på med når man er på tur også; hva skal man med all tida man får til overs om middagsprosjektet kun består i å koke vann? Man kan ikke gå på ski i 15 timer i døgnet uansett; man må ha litt "fritid".



Tørking av kjøtt er lett som bare det. Vi har hatt en fordel i at vi fikk låne en sånn frukt/sopptørker fra min kjære bror. Den har flere rister oppå hverandre og ei varmluftsvifte i bunnen; tørker ting utrolig effektivt. Stekeovn fungerer naturligvis også utmerket; spesielt om du har varmluftsovn. Vi valgte å kverne kjøttet, før vi stekte det lett i panna og så la det i tørkeren eller i ovnen. Tørkeren settes på 70 grader, noe som også er en grei temperatur i stekeovnen. Bruker du stekeovn, er det lurt å sette noe i døra, så den holdes på gløtt, slik at fuktigheten får et sted å dra. Dersom man bruker for sterk varme, kan visstnok noe skje med maten, i cellene (?!) slik at den blir seig og litt vanskelig å bløte opp. Erfarte seigt kjøtt da vi forsøkte tørking i fjor, da hadde vi kjøttbiter, ikke kvernet kjøtt og muligens for hard/langvarig tørking, så det stemmer sikkert, uten at jeg vet hva som skjer og hvorfor.

Tørkingens varighet må man bare bedømme selv, men det tar fort ei lita natt, fra 5-7 timer og opp. Man kjenner og ser godt når det er tørt nok og må i grunnen bare holde seg i nærheten og følge med.



Elgkjøttet vi brukte veide 3 kg i rå tilstand, 2.0 kg etter å ha vært en runde i stekepanna og 853 gram etter tørking! Det blir veldig tørt og veldig smått! Det føles litt rart å stå og fordele maten når det blir så lite volum, selv om man VET at det er tørt og at det kommer til å være nok mat. 70 gram tørt kjøtt per person virker stusselig!


Vi har tørket hvalkjøtt, karbonadedeig, elgkjøtt, kyllingkjøttdeig, gulrøtter, champignon, brokkoli, paprika, poteter, løk og rødløk. Soltørket tomat er også kjekt, men har mye og  litt dominant smak. Vi har pakket kjøtt og grønnsaker ferdig i poser som vi har merket og vakumert. Vakuumpakkemaskin er en utrolig hendig sak å ha her, den halverte sannelig volumet på posen når den satte i gang! Potetene tørket vi i skiver. De fikk en litt "funky" farge etter tørking; lilla-brun. Vet ikke hvordan de kommer til å bli, vet at det har vært tips om å koke poteter, før man river dem på rivjern og så tørker dem. Mulig det er et godt tips det og, men vi har lyst til å prøve skivene. Gleder oss til å prøve hvalkjøttvarianten, tror kanskje ikke dét har vært forsøkt så mye som tørket turmat?


Når det kommer til fisk, har vi hatt et forsøksprosjekt på å tørke laksefilet. Jeg stekte først filetene lett i panna, før jeg "pella" dem i småbiter og fordelte det på et stekebrett. Det fikk så stå over natta i ovnen på rundt 70 grader. Tørt og fint om morgenen, men litt oljete. Laks er, som vi vet, ganske fet fisk. Jeg la så den tørre fisken på termosen min til bløyting gjennom dagen. Vi blandet fisken ut i en sånn fiskesaus om kvelden. Det smakte godt, og kan være en fin ting som turmat. Vi velger likevel bort laksetrikset; termosen fikk fiskelukt, en fiskelukt som slo gjennom på alle kanaler. Lenge! Ser ikke for meg å ville drikke/spise ting med laksesmak i tre uker! Ser for meg at laksen kan finne på å harskne også? Hvem vet.

Gleder oss i alle fall til å spise masse forskjellig på turen!