Snørr og O2-snappere!

Lenge har jeg forsøkt å se ut som en "ordentlig" utholdenhetsutøver når jeg trener, spesielt når jeg trener ski. Har gått til innkjøp av sånn skibukse som er vindtett foran og sånn tights-aktig bak og jeg har kjøpt en veldig proff swixjakke. Jar ganske smale og fine ski, men trenger litt proffere staver. Jeg har også lært at man drar buffen opp, så det nesten blir ei finlandshette, før man setter lua over dette.

I tillegg til at jeg faller gjennom på teknikk og hastighet i sporet, har jeg oppdaga at det er én ting som gjør at jeg avslører meg selv som alt annet enn en "ekte" utholdenhetsutøver; nemlig snørr! Jeg har hatt en riktig alvorlig vegring mot å gjøre slik O2-snappere gjør! De setter nemlig bare hansken over det ene neseboret og blåser hardt ut det andre. Sånn uten å ha dopapir eller kleenex som fanger snørrspruten på vei ut i naturen.

For et par uker siden var jeg på sykkeltur med ei venninne, som er en skikkelig, ekte, O2-snapper. Da fikk jeg endelig mitt personlige lille gjennombrudd på området. Jeg rett og slett blåste snørr ut i verden! Det var jo faktisk lett! -og ganske morsomt. At det kommer litt snørr på hansken er visst til å leve med.

Kjenner at jeg fremdeles har en viss motstand mot fenomenet. Har fremdeles lyst til å stoppe, hente kleenexen fra lomma og tørke nesen pent og ordentlig, men jeg klarte å la være da jeg var på tur i dag og. Synes det er finfint å lure til seg en liten pustepause ved hjelp av papirlommetørkletrikset, men det nytter visst ikke for ettertiden.

Det er bare å trene, så får man til hva som helst!