Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

fredag 27. november 2009

Et slag for dekktrekking!

Akkurat kommet inn etter en finfin morgenøkt. Tenker litt på at det å trekke dekk egentlig er en ganske absurd greie å holde på med. Men, samtidig, er det slett ikke så underlig; se bare på alt det rare vi holder på med når vi er på et treningssenter? Det å løfte vekter eller å løpe på ei mølle, er i høyeste grad gjøremål som er fullstendig unyttige. Vi blir sterkere og mer utholdende, men det gir oss NULL i opplevelse annet enn opplevelsen av velvære etterpå. Jeg trener stadig vekk på Spenst, jeg også, og det er et godt supplement til utetreningene, men det er kjedelig og lite stimulerende for min del. Det er deilig å "vegetere" ordentlig på mølla av og til med iPoden på full guffe, jeg innrømmer det, men man kommer ut derfra like rik og fattig på opplevelser som da man gikk inn..NULL i naturopplevelse. Selv en tur i lysløypa kan gi meg deilig påfyll i form av naturopplevelser i tillegg til selve treninga. Det digger jeg!

Det er ikke riktig alltid det er mulig å få ei god økt utendørs; av og til er føret rett og slett for vått, glatt, kaldt eller sørpete. Jeg har imidlertid endra syn på hvilke værtyper som er godkjent for utendørs trening de siste par årene; nå skal det mye til før jeg synes det er ubrukelige uteforhold! Alta er kjent for sitt gode klima, her blåser lite, det regner lite og vi har det sjeldent ekstremt på noen måter. Ikke rart Alta kalles for "perlen i nord". Jeg er en diger Alta- og Finnmarkspatriot som ikke sysler med planer om å flytte herfra. Skulle det bli aktuelt med flytting, er det Svalbard som lokker, vil prøvebo Svalbard en gang i livet, men dét er en annen historie.

Det er kanskje noen som lurer på hvordan vi praktisk gjør det med disse dekkene, hvordan vi rigger dem. Vi forsøkte et par ulike løsninger, før vi kom til at det beste er å bore et hull i dekket og skru inn en stor øyeskrue. Så festes dragtauet i øyeskruen med en karabin. Jeg bruker ikke vanlig pulksele, men en ryggsekk med ordentlig hoftebelte som sele. Jeg har en karabin på hver side av hofta, fra disse går det et ca én meter langt tau, fra den ene sida til den andre. På dette tauet tres tauet som går bakover til dekket. Tausystemet danner altså en Y. Det er en fordel at man har elastikk et eller annet sted i tausystemet; jeg har det i det bakerste tauet, noen av de andre har elastikk/strikk i det de har ved hoftene. Mange løsninger går fint her! Vi har etterhvert en del kilo i sekken, i form av vannkanner/stein og andre greier, i tillegg til vekta dekket representerer. Om ikke lenge kommer vi til å prøve å få satt på felger på dekkene for å få mer vekt. Vi har sett at Børge Ousland trekker TRE dekk etter hverandre; det er en stund til vi nærmer oss hans liga!

Jeg er positivt overrasket over den nye treningsformen og undres i grunnen over hvorfor ikke flere gjør dette! (Ja, vi får en del rare blikk blant de få menneskene vi treffer på i de mørklagte lysløpene) Mange synes kanskje at det å gå med staver blir for lett, men vil ikke jogge. For slike, er dekktrekking en suverent bra ting! -du trener utholdenhet og utholdende muskelstyrke samtidig, både bein, armer og kjernemusklatur får kjørt seg!

Jeg vil slå et slag for denne "grenen"; ALLE MANN PÅ DEKK!!


Innover i skogene fra Aslakheimen var det glimrende forhold!


Noen bærer vann, andre bærer stein..

Ingen kommentarer: