Har akkurat oppdaga nok en presang fra vårt broderland i øst; Sophie Zelmani!
Svenskene topper gang på gang lista over mine favorittnaboer! Jeg simpelthen ELSKER svensker, med noen få unntak. En kan kanskje si at jeg har et slags kjærlighet/hat-forhold til dem, når jeg tenker meg om.
Kan begynne med unntaket, så kan jeg se om jeg egentlig digger dem så mye når jeg har fortalt om det.. Svenskene er også Nordens tyskere, det vet jo alle! Nordens tyskere i den mening at de er noen forbanna ordensfreaker som ikke fikser spesielt mye slinger i valsen, har du forsøkt å stå for nært bagasjebåndet på en svensk lufthavn? En regel er en regel for svensken, litt sånn "ordnung..". Sist jeg var i Sverige ble jeg nekta å reise som student på Sveriges Statsbaner; jeg hadde bare et norsk studentbevis, ikke et ISIC-bevis. Endte med at jeg slengte i trynet på den rigide drittkjerringa i bilettluka at jeg vel ikke akkurat kom til å satse penger på at hun kom til å bli utpekt til månedens ansatte i SSB. (og jeg får vel ingen julebordsinvitasjon fra dem heller..)
En annen ting å hate med svenskene, er den utrolig jævlige "backslicken" mange av gutta der borte har. Det er kriiiise! Hvordan kan man forvente å bli tatt på alvor med en sånn sveis, egentlig?
Men, ja, dette begynte som en liten hyllest til svenskene. Det tøffeste er språket. Mang en nordmann har gått rett i baret når en flott svenske har sett på dem, smilt forførende og lurt på om de skulle "fika". Lett å misforstå kaffeforslaget og bli litt sånn "er det pule du mener"!? For å si det sånn; det har skjedd før, det vil skje igjen. At svenskene kaller girkassa på bilen for växellådan er grunn til kjærlighet i seg selv.
Jeg elsker også mye av musikken svenskene lager; Christian Kjellvander, The Hives, Lars Winnerbäck og Sophie Zelmani er mine favoritter for tida, men det finnes så mye at jeg ikke engang orker å forsøke meg på en oppramsing.
Svensk film er ikke helt borte vekk, den heller. Vi har hatt et føling-i-fjæra-kompleks i norsk film, svenskene har sin identitetskrise-finne hjem-finne seg sjæl-greie. Minst halvparten av alle svenske filmer handler om en eller annen som kommer hjem til sin barndoms bygd og hvor konfliktfylt og vanskelig dette er, før vedkommede får kontakt med både egne røtter og barndomsvenner og "det virkelige livet" igjen. -og hvem har ikke grått til "Så som i himmelen"?
Begir meg ikke inn på en fullstendig oppramsing av alt som noensinne har kommet fra Sverige og som har vært bra. Nøyer meg med, avslutningsvis, å nevne min venn Thomas. Han er min favorittsvenske. (får betalt for å si det).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar