Gammel dame-ting!?

Av og til lurer jeg på om jeg rett og slett begynner å bli gammel? Det er flere tegn i tiden, her. I alle fall er det tegn på at jeg muligens begynner å bli voksen, eller på at jeg helt åpenbart er vesentlig eldre enn jeg var i fjor.

Bare hør her: Jeg er i ferd med å synes at selskinnsprodukter er utrolig stilige. Lindex har mye tøffe klær. Jeg har kjøpt sånne brodder til å ha på når det er glatt. Jeg gruer meg mer til bakfylla enn jeg gleder meg til festen, ofte og jeg føler at jeg "ødelegger dagen" om jeg sover til klokka 12. Jeg synes shotting er en smule harry. (i alle fall før jeg har 15 i promille; da er det en strålende idé, fortsatt, phu!) Jeg fikk kontakt med "min indre sanker" i høst og plukket mange liter blåbær. Jeg har begynt å strikke votter. I dag fant jeg en halvoppspist boks med is i kjøleskapsfryseren! -ikke seig, ikke iskrystaller, men nært!!

Kommer jeg til å bli en sånn gammel dame som serverer "gammel dame-is" og "gammel dame-kake"? Jeg har lært opp gjennom livet at man aldri, (ALDRI!) bør takke ja til is eller kremkake fra riktig gamle damer. Ikke til forkleinelse for de gamle damene, som jo er utrolig fine, men isen er seig, kanskje litt tørr i kantene og har garantert iskrystaller i seg. Alle vet jo at gamle damer ikke klarer å tømme en hel toliters is ved første forsøk, de slår heller ikke ut isen når de har spist litt av den. Neida! -de setter den i fryseren igjen, selv om den er nesten fullstendig smelta og ute av kontroll. "Det er jo så fint å ha noe å servere når det kommer gjester"! Bløtkake hos damer over 80 kan også være risikosport; de mener de bakte den for kun kort tid siden, i virkeligheten har den stått i kjøleskapet (og jevnlig vært på bordet) de siste 14 dagene. Av alle ting jeg ikke vil spise, tror jeg råtten bløtkake er nært toppen av lista!