Kajakktur med forviklingar

I formiddag padla vi oss en liten tur på Altafjorden. Det var noen sekundmeter fralandsvind, noe vi spesielt kjente da vi kom fra båthavna og kom utenfor Amtmannsnes. Vi padla utover mot Brattholmen en stund og hadde god bør utover, litt for god bør, som gjorde at vi etter en stund snudde og tok til med å padle i motvind innover.

Med ett "snapp" kjente jeg at den ene pedalen gav etter; wiren har røket! I den vinden, visste jeg at det ville bli en utrolig hard jobb å padle helt inn til land opp mot vinden uten ror. Kajakken er le- eller logjerrig; det vil si at den snur seg rett opp mot- eller bort fra vinden, alt ettersom om vinden får best tak i baugen eller i akterenden. I mitt tilfelle var det baugen som ble vindfanget og jeg dreide kjapt i retning Brattholmen igjen.

Padlekompisen ble vinket over og konklusjonen ble raskt at vi begge hadde slurva med sikkerheten på ett område; ingen av oss hadde med slepetau! Slepetau bør være obligatorisk utstyr i havpadling, noe jeg vet veldig godt! Jeg kjente litt på om jeg skulle ringe etter hjelp, men avbestilte kjapt den tanken; selvhjelp og kamerathjelp er tingen!

Etter litt om og men, kom vi til at åretauene fikk prøves som slepetau. Min medpadler var grundig skeptisk til mitt åretau, som er et strikk med diameter som et middels hårstrikk. Jeg visste at det bare skulle bittelitt retningshjelp til for å klare å padle uten ror i mye vind, så jeg insisterte på å prøve.. (kan godt hende andre, mer rutinerte, hadde klart seg uten ror og uten tauing i en slik situasjon, men jeg er en rorjunkie!)

Det gikk bra, leksjonen er lært og alle er glade.


Var ute og padlet i formiddag, måtte taues tilbake.