Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard
Viser innlegg med etiketten Junaiten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Junaiten. Vis alle innlegg

tirsdag 23. november 2010

Alt var mye større!

Vel hjemme igjen fra Junaiten og Canadalandia, kan jeg fornøyd konstatere at det stemte på en prikk det jeg har hørt og det jeg først observerte; alt er mye større der borte! Litt av en urban overdose å oppleve så mye folk, så mye store ting og så mye kaos og bevegelse. Jeg vente meg kjapt til all trengselen, men det ble likevel mange og massive inntrykk for ei landsens jente fra Finnmarka!

Den kvelden jeg kom hjem, ble jeg stående ute i hagen en stund. Det var vindstille, det snødde lett og stillheten var ØREDØVENDE!! For en lykke med slik stillhet!

Jeg nådde å se bittelitt av Canada på den tida jeg var der; vi kjørte rundt i 4 dager på roadtripen vår. På roadtripen overnatta vi på noe som må være verdens hyggeligste B&B i nærheten av Tremblant. De hadde tidenes beste frokost, koselige rom og fyr i peisen. Vi var oppe i Mount Tremblant nasjonalpark en snei, men var ute av den i samme farta. Quebec-city ble besøkt; utrolig flott by med masse arkitektur, vi lo masse, prata masse tull og besøkte et utrolig hyggelig vennepar av min kusine i nærheten av Lake Ontario.



Midt inne i Canadaoppholdet, suste jeg ned til Niagara og over til USA for å besøke ei venninne som bor i Buffalo. Det var ganske spesielt å vandre alene over Rainbow bridge og med det være inne i USA. Niagara falls var svært vakre om kvelden; opplyst som de var. Camilla henta meg som avtalt på Hard Rock Café. Det ble fem dager med fliring, Cava, god mat og litt sightseeing i Buffalo. De har en utrolig stor (ja, igjen!) kirkegård der, med over 150 000 begravde der. Typisk mye folk og lite liv, vil jeg si, likefullt en vakker opplevelse med Mausoleer, spesielle gravsteiner og vakre omgivelser.

Mitt verdensvante jeg fikk seg en knekk da jeg ble tatt med på Camillas nærmatbutikk. Den butikken var like stor som Finnmarkshallen, minst! Finnmarkshallen er vår ganske store innendørs fotballhall i Alta! Sjappa hadde alt hva hjertet kan begjære av matvarer og litt til. De hadde egen ferskvaredisk for sushi, egen for ost og de hadde egen avdeling for internasjonal mat, for å nevne bare bittelitt. Epleavdelinga var alene like stor som hele fruktavdelinga på Mega hjemme! Ei fruktavdeling som i grunnen ikke er så stor når jeg tenker meg om. Jeg kunne gått i den butikken i dagesvis! Kan nevne at den lokale liquourstoren var vårt lokale polutsalg ganger (minst) ti! Jeg som var urolig for at vi ikke skulle få tak i Cava i Junaiten!! Sjelden at jeg gir meg ende over, men jeg gjorde faktisk det! To store øyne og vidåpen munn!

Naturligvis fikk jeg prøvd ekte Buffalowings også i Buffalo! Fantastisk! Albright Knox Art gallery er et flott kunstmuseum med arbeider av utrolig mange kjente kunstnere. Ei gammel dame på ca 150 år guidet meg entusiastisk rundt og øste av sin kunnskap. Stilig med entusiastiske gamle damer og morsomt å lære litt om kunst.



På vei hjem fra Buffalo, krasja jeg ei natt i Toronto. CN-Towers, som visstnok er noe sånt som verdens tredje høyeste installasjon med sine 553 meter. Jeg betalte skjorta og fikk meg en heisatur opp til det som ikke var høyest; sa meg fornøyd med å besøke det som lå på rundt 350 meter og stå på glassgulvet der.

Siste dag i Ottawa ble endelig Ottawa sentrum behøring besøkt, synfart og turistifisert. Nasjonalgalleriet var enormt og utrolig flott og jeg gikk meg lett bort i det! Beskjemmet innrømmer jeg at jeg visste fenomenalt lite om Canada da jeg kom dit. Tør jeg å nevne at jeg ikke visste at også Canada har dronning Elisabeth som overhode?! Canadas finurlige språkopplegg visste jeg heller ikke stort om; Quebec er franskspråklig og mange kan ikke engelsk; Ottawa er som hovedstad tospråklig, et par andre provinser er tospråklige (sikkert for å være greie) og resten av gjengen tviholder på å kun snakke engelsk. Alle provinsene lager sine egne lover og regler og skaper maks forvirring for de fleste. Velvel, Ottawa er hovedstaden, en ganske liten by sammenliknet med mange andre og er smekkfull av historie, kultur og arkitektur. Glimrende!

Høstfargene i Canada og USA var litt på hell, men fremdeles fenomenale. Jeg har opplevd høsten (minst) tre ganger denne høsten; først på Svalbard, så i Finnmark og deretter Over There! Jeg elsker høsten og det kjennes ikke ut som om jeg noensinne skal bli lei av å beundre de fantastiske fargene denne årstida byr på!

Hadde en flott tur til Over There. Utrolig hyggelig å treffe både favorittkusine Gunn Berit og venninne Camilla igjen! Hva jeg skal gjøre med alle inntrykkene jeg sitter igjen med etter en måned på reise, i Spania, i Sør-Norge og i Canada og USA? De skal jeg ta med meg til Bjørnøya og fordøye dem langsomt i stillheten der!

fredag 22. oktober 2010

Over There? Over Here??

Har forflyttet meg langt som bare dét i fly, slik at Over There nå har blitt til Over Here; nærmere bestemt Ottawa i Canada. Er for øyeblikket. på besøk hos min favorittkusine, Gunn Berit, populært kalt Gun og skal være her et par uker. En avstikker til Junaiten og ei vennine der blir det også tid til! Stas!

Mitt første døgn i Canada har forløpt smertefritt og svært hyggelig. Veldig stas å se Gunn Berit igjen og stas å komme frem etter lang bussing, lang flyging, lang venting og altfor kort soving. Våkna selvfølgelig ultratidlig som følge av jetlagen.

Førsteinntrykket av Canada er at folk er høflige og imøtekommende, at det ikke er veldig tilfeldig at Canadas flagg har et lønneblad i midten og at everything OG ganskemange-body are much bigger, som i Junaiten. Var stor i øynene i matbutikken i går, enda så smal i øynene jeg var etter den lange reisen. Utvalget er formidabelt og størrelsen på pakningene er tilstrekkelig til at hver av dem kan holde liv i en gjennomsnittlig afrikansk landsby i ei uke. Noterer at "ren mat" slik jeg liker det, altså mat med lite tilsetningsstoffer, ikke er så lett å finne. De fleste matvarer er jazza opp på en eller anna måten, med "no fat", "no sugar", sikkert ingen karbohydrater heller og masse fine konserveringsmidler.

Klarte for øvrig å legge igjen lommeboka mi på Hovden, så jeg er her kun med ett minibankkort! Føler at det er litt tynt å satse alt på bare ett kort og fikk smertelig erfare at jeg hadde rett i det i dag. Surra rundt på shoppingsenteret, der Gunn jobber, hele formiddagen. Da ordentligpengene tok slutt og plastikkpengene skulle overta, var moroa jamt over; minibankkortet fungerte ikke! Snakk om typisk?! Etter å ha prøvd et par minibanker, uten hell, demra det for meg; var det ikke noe sånn sperre hos Skandiabanken?! Joda, jeg hadde såkalt regionsperre, viste det seg; kortet kan ikke brukes over hele verden dersom man ikke har åpna kortet for det. Nå er kortet åpnet og moroa kan begynne!

Er ikke verdensberømt på grunn av min sterke retningssans, så jeg er überfornøyd med å ha funnet tilbake til Gunns leilighet helt alene mens hun er på jobb. Hun utstyrte meg med adresselapp i lomma og quarterdollars i lomma for eventuelle "nødtelefoner" til henne. 

Fra i morgen bærer det ut på roadtrip! Har leid bil i fire dager og skal surre en god runde rundtforbi Ottawa, både nord, sør, øst og vest!