Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard
Viser innlegg med etiketten Ny-Ålesund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ny-Ålesund. Vis alle innlegg

mandag 6. september 2010

Over skyene er himmelen alltid blå!

Tre kroner!
Nyere forskning utført av undertegnede forrige torsdag, førte til ytterligere klarhet i tidligere klarhet; over skyene og også over tåka er himmelen utrolig blå! -og ikke nok med det; sola skinner der oppe! Forskningsresultatet ble publisert på Facebook allerede samme formiddag, så her ligges det ikke på latsida!








En fireseters gondol
Norsk Polarinstitutt eier Zeppelinstasjonen på toppen av Zeppelinfjellet like bak Ny-Ålesund og NILU har det vitenskapelige ansvaret. Her forsker de på luft og partikler og slår hardt ned på ureglementert grilling og (muligens på) overdreven fjerting i Njålebyen, stasjonen er sentral i verden i når det gjelder overvåkningen av det globale atmosfæriske miljøet. Går man en tur på Zeppelinfjellet, må man holde seg minst 100 meter unna målestasjonen. Jeg fikk gleden av å bli med til topps i "Ørneredet" forrige torsdag. Det må, tross alt, vaskes der oppe også av og til, og jeg fikk oppdraget!  Rundt Ny-Ålesund lå tåka tett, men det viste seg at stasjonen denne dagen lå over tåka. Det var et utrolig syn å se alle de vakre tindene med et mykt bomullslag rundt seg! Min Ny-Ålesundsommer ble virkelig komplett med denne heisaturen og kom ned til tåkeheimen igjen med stor glede og masse entusiasme.For noen vakre fjell! Digg!

På toppen av...verden?!



Doro måler og administrerer





lørdag 4. september 2010

Tida med det vakre lyset

Vi er på vei inn i tida med det vakre lyset nå. Etter 4 måneder med "kaldt" midnattssollys, kan vi glede oss over de mest flammende solnedganger. Leit å måtte forlate åstedet når det blir stadig mer vakkert her!

Ganske fascinerende å se hvor fort det nå blir mørkere her oppe! Siste natt med midnattssol var rundt 25. august, første dag i mørketida er rundt 25. oktober en gang. Tror det er sånn at dagen blir 20 minutter kortere hver dag frem til da, kan det stemme? Tror nesten det må være litt mer enn 20 minutter kortere for at man skal få 24 timer av det på de korte 60 dagene fra august til oktober..Velvel; for tidlig på dagen til å finregne.

Legger ved et par bilder fra i går kveld. Tatt som snarest like etter solnedgang. Himmelen stod i brann! Motivene er av hundegården og av Nordflåten. Nordflåten er en gammel rustholk som titt og ofte cruiser rundt på Kongsfjorden med glade og brisne innvånere ombord. For tiden er hun riktignok lekk og trenger en runde sveising. 



fredag 3. september 2010

Ny-Ålesund via Rundtomkring til Bjørnøya

Sjokkrosa anorakk?!? -ja, æ vet!!
Livet i den arktiske tidsklemma er godt. Godt og travelt. Jeg liker å skrive om opplevelsene mine, det er en fin måte å fordøye inntrykkene på og en hobby som er minst like nyttig som østtysk perlebroderi eller pjoning, for den saks skyld.

Denne sommeren har jeg blogga rundt halvparten av turene jeg har vært på, de andre har det rett og slett ikke blitt tid til å si noe om. Jeg innser at jeg har et voldsomt fint luksusproblem; det er ikke så lett å få tid til å blogge når opplevelsene står i kø..En underlig ting å være stressa over; at jeg ikke har tid til å blogge eller til å nerde på andre måter, eller til å ringe hjem til familie og venner.

Apropos ringing; det har vært FANTASTISK å være uten mobiltelefon her oppe! Var nede på fastlandet en snartur for et par helger siden og merket at det med sms-ing og mobilering var ganske stress. Jeg mener; MÅ man ha lyd på hele tida og MÅ man svare telefonen øyeblikkelig alltid? Er ikke lydløs en utmerket funksjon? Jeg kjenner at det singler litt i glass, jeg er ikke kjent for å være spesielt treig i tasteresponsen, men påstår hardnakket at jeg er flink til å slå av lyden.

Tida her oppe i Ny-Ålesund går mot slutten for denne gang. Jeg velger å si "for denne gang"; jeg er bitt av polarbasillen så det holder og trives meg glugg ihjel med livet i et slikt lite samfunn. Jeg har sagt litt om det før, men sier det igjen; det er som å være på leirskole eller på folkehøgskole. Litt mer alkohol her enn på mange folkehøgskole, men vi lar heldigvis ikke alkoholen virke inn på moroa. -og da er det jo greit.

Nå når jeg kommer ned til det (u)virkelige livet på utsiden av Ny-Boblesund, skal jeg ha ferie frem til jeg reiser opp som Meteorologifullmektig til Bjørnøya i månedsskiftet november/desember. Venner, familie, reising og turing står på kjøreplanen. Blir en stilig høst, kjenner jeg! Helt ok å være litt på utsiden av det "ordentlige" arbeidslivet for øyeblikket. 

Er ganske spent på hvordan livet blir på Bjørnøya. Vi skal være 9 personer sammen i 6 måneder med svært lite besøk fra resten av verden. Regner med at det blir et spennende sosiologisk og psykologisk prosjekt på mange måter.

Jeg tror for øvrig litt på den teorien om at vi mennesker kommer overens med 90 prosent av de vi møter på vår vei; de siste 10 prosentene er noen ordentlige kjipinger som ikke forstår eller liker oss. (Og du forstår og liker ikke dem, når de er SÅ teite at de ikke forstår eller liker deg.. ).Om jeg har truffet noen av de tiprosentene her oppe i Ny-Ålesund? Tja, men jeg velger å konsentrere meg om den morsomme nittiprosentern, naturligvis. 

Ettersom vi bare kommer til å være 9 personer på Bjørnøya, er vi selvfølgelig bare 90 prosent der allerede når vi kommer. Den siste tiprosenten blir heldigvis hjemme med kjiperiene sine. Utfra dette regnestykket kommer vi alle til å bli knallbra venner. Det vil bli få og lettløste konflikter mellom mennesker som liker hverandre og som evner å kommunisere med hverandre og livet kommer til å være lett og ledig. Dette kan ikke bli annet enn suksess?! Bjørnøya, do you hear me??

Brøgger rundt i turbofart.

Da jeg kom opp hit tidligere i sommer, satte jeg meg som mål å overnatte alle velferdens hytter i løpet av sommeren. Det viste seg, ikke overraskende, å være et litt for ambisiøst mål.

Forrige helg var vi tilbake på Dærten. Hytta jeg til sammen har tilbragt 3 netter fordelt på tre ulike turer gjennom sommeren, sesongens vinner med andre ord. Har også overnatta 3 netter på Haugenhytta, men fordelt på bare to turer.

Utenom dette har jeg overnatta på Gåsebu, Tyskerhytta, Kjærsvika, Camp Zoe, Gorillaheimen og Ragnahytta. Har besøkt, eller vært utenfor, Londonhyttene, Brandal, Antons Verk, Stenehytta, Nilsebu, Lloyds hotell og Laxebu. Jeg har ikke vært på Geopol, Polskleiren eller på Jensebu og heller ikke på Camp Heaven eller på den som ligger i St. Johnsfjorden.

Til at vi tidvis har jobbet 6-dagersuker, må jeg si meg ganske fornøyd. Tre av turene har vært overnattingsturer med kajakk, andre turer har vært til fots, til skis, til båts og med sykkel.

Dærtenturen forrige helg, foregikk med båt ut Kongsfjorden og ned til Engelskbukta fredag kveld. Gunn hadde gått til Dærten alene kvelden i forvegen og var bittelitt pratesyk da vi dukka opp fredagskvelden. Ren velvære; vi grilla nydelig Svalbardrøye i folie på bålet, skrøyt, løyg, tyllet, tullet og lo til midt på natta. Litt strikking og en aldri så liten yogaleksjon ble det også tid til. Det er viktig å alltid etterstrebe kontroll på sin indre rotchakra; også på Dærten. Egg, bacon og pannekakefrokost på terrasen dagen etter rettet på siste rest av det som måtte være av dårlig karma. 

Vi snakker stålkontroll på rotchakra!

Ikke feil med sikrings-frokost!


Vi fikk gleden av nærkontakt med en liten selkoloni også. De lå og solte seg på en liten holme og lot oss komme riktig nært for å ta bilder. Er sikker på at de fant det nesten like hyggelig som det vi gjorde; seler er ganske nysgjerrige vesner de også, påstår jeg! Nå kan mange sel(v)følgelig tro at jeg vil la meg friste til dårlige ordspill om at dette var en selsom opplevelse som attpåtil var s(j)elden. Nåneidu! -det går ei grense; selv for meg! Jeg nøyer meg med å si at sel er hyggelige og fotogene dyr og at jeg ble glad.



Lørdagsværet var helt formidabelt, så Elisabeth og jeg bestemte oss for å bruke apostlenes hester tilbake til byen. Vi satte kursen over Skaret med en innlagt ekstrasving rundt Zeppelinfjellet før vi landa i byen like før lørdagsmiddagen. Nysnø på toppene, knallblå himmel, ei varmende høstsol, vakre breer og fantastiske fjell gjorde turen hjem rett og slett magisk!

Klarte forresten å formatere minnekortet fra denne turen UTEN at jeg hadde kopiert bildene over på maskinen. Var ei ganske svett jente som fant hjelpeprogrammer og gladelig betalte tretti amerikanske bucks for å laste ned programmet og berge restene. Phu! 

Ny-Ålesund sett fra litt oppi Zeppelin
Elisabeth
Skaret
Fine breen!

mandag 30. august 2010

Fisketur til Disethvatnet

 
En kveld i forrige uke kom vi oss omsider ut av Kongsfjorden og litt nordover. En hel liten flotilje med fire båter satte avgårde. Disethvatna ble besøkt og befisket. Havet var blikkstille, himmelen hadde null skyer, livet var ganske lett og jeg kom meg ganske tørrskodd over elva. Jeg har fisketålmodighet på størrelse med ei ert, men orka faktisk noen kast før jeg satte meg ned og utforsket det nye kameraet mitt i stedet. Min fiskekompis, Knut, fikk naturligvis ei flott røye på "min" stang mens jeg pausa. Jeg er så stor at jeg unnet ham den. (argh!) Røya her er utrolig stor, denne var på over et kilo og er visstnok ikke spesielt stor i Svalbardmålestokk.

Lyset begynner å bli vakkert om kveldene nå, synd jeg ikke skal være her lengere utover september og oktober. Da vi kom tilbake til havet, Disethvatna ligger ca én times gange innover i landet fra Laxebu, fikk vi gleden av å nyte en flott fullmåne. Den første fullmånen som har vært særlig synlig denne sommeren. Jeg ulte til månen og applauderte en slik lykke. At jeg ikke fikk fisk, får stå sin prøve.

Laxebu, nok ei hytte!

onsdag 18. august 2010

Haugenhytta og 14. julibreen

Haugenhytta


For et par helger siden "flykta" vi fra det intensive partylivet Ny-Ålesund ofte byr på i helgene. Vi lånte oss en velferdsbåt og satte kursen i retning Laxebu som ligger nordover på utsiden av Kongsfjorden. Vi kom oss ikke så langt forbi Kapp Mitra, før vi innså at størrelsen på båten ikke matchet størrelsen på bølger og dønninger. Det var litt som å sitte i en vaskemaskin, selv om Knut imponerte med bra kjøreteknikk. Jeg er vanligvis ganske tøff i båt, trodde jeg, men med en båt som knapt nok er større en kajakken min, ble jeg ikke übertøff i trynet.

Småskalavegetasjon i høstskrud
Vi satte kursen inn Krossfjorden og havna på Haugenhytta. I nærområdet lå det 10-15 kajakkpadlere i telt. Vi klarte å leve i fin symbiose med dem. Haugenhytta er ikke akkurat en ballsal, det er i grunnen ingen av velferdshyttene, men de kan være utrolig hyggelige likevel.

Kjøkkenet hadde sendt med oss utmerket turmat; svin-indrefilet. Jeg er ingen utprega pølsefan, så min indre stemning stod i taket etter et bedre indrefiletmåltid. Hytteturen var virkelig balsam for sjela, etter lange, mange og slitsomme dager i Ny-Ålesundbobla. Fantastisk å komme seg bort fra byen noen dager innimellom!

Mandagen kom med, tilsynelatende blikkstille fjord. Vi pakket alle nellikene i en fart og satset på å nå Laxebu denne dagen. Allerede etter ei sjømil eller så, ble planen på nytt skrinlagt; store dønninger og masse vind. Igjen. Vi dro på sightseeing til Ebeltofthamna og til 14. julibreen i stedet. Ikke at vi var i land der det er ilandstigningsforbudn i Ebeltofthamna altså! Dét skulle vel passa seg!

14. julibreen har en stor og flott brefront like ved utløpet av Krossfjorden. Vi kjørte litt nært brefronten. Litt nært, ikke idiotnært. Da fikk jeg endelig oppleve noe vi ofte hører, men sjelden får se; en brekalving. Jeg gikk inn i en trippel ekstase! Jeg hoppa opp og ned og klappet i hendene, mens jeg hylte og gav meg ende over. Det var rett og slett utrolig stilig og voldsomt å se en bre kalve på nært hold! Først etterpå nådde jeg å rykke frem kameraet og fikk foreviget "restene" etter kalvinga. Fikk med oss et par småkalvinger etter dette også.

14. julibreen, rett etter kalving!! Hysterisk stilig!
Gikk også "i land" på et isfjell-isflak. Alt må prøves, selvfølgelig. Ikke alltid jeg er på mitt smarteste, må jeg innrømme. Av og til er jeg nesten litt blond. Denne gangen satte jeg meg ned på kanten av isfjell-flaket for å dingle med bena. Til min store overraskelse, oppdaget jeg at isen var glatt! Spesielt glatt var den mot min fine overlevingsdrakt med gummi/neopren i rompa. Jeg gled selvfølgelig som en sel ned i den iskalde sjøen. Utrykket mitt da dette skjedde, var ifølge Knut helt ubetalelig! Tok noen nanosekunder før jeg kom på at overlevingsdraktene jo er finfine å bade med og at isbading sånn sett er null stress. -spesielt siden jeg, faktisk, hadde vært smart nok til å dra opp glidelåsen før jeg forlot båten..

Etter isbading, kulturminnevandring, brekalving, toppa vi hele driten med å kjøre berg og dalbane i bølger og dønninger rundt Guissezholmane. Brukte over en time på en tur som på flatt hav tar 10 minutter. Ganske slitsomt å stå og prøve å holde seg oppreist mens det banker og vrir seg i alle retninger. Litt skummelt også, selv om jeg ble lovet at dette slett ikke var det verste skippern hadde opplevt. Langt i fra! Etter en liten lunsjstopp bak Blomstrand, var vinden stilna så mye at vi kom oss over til byen på 10 minutter. Heldigvis!
Nok en glimrende tur her på Spitsbergen, selv om båtreisen strengt tatt var for spesielt interesserte innimellom.









Inn der kunne man kjøre!

Hulekvinnen

søndag 15. august 2010

Offroadsykling til Tyskerhytta

Carl Petter
Elvekryssing
Torsdag kveld i forrige uke, dro Carl Petter og jeg ut på en liten kveldsekspedisjon fra Ny-Ålesund til Tyskerhytta. På sykkel! Off-roadsykling er ikke akkurat den aktiviteten som står sterkest her oppe, men i enkelte områder er det faktisk fullt mulig!

Vi sykla gjennom det gamle gruveområdet, ut av byen og i retning breene innerst i fjorden, østover. Det bar over store steinete deltaområder, over tundraen, gjennom iskalde breelver, langs stranda, forbi et livlig krykkjefjell med en sulten rev under, forbi både Gåsebu og den franske forkningsstasjonen Corbell og over litt berg, før vi fornøyde dumpa ned utenfor Tyskerhytta. Det er 9 km fra Ny-Ålesund til Tyskerhytta. En finfin kveldstur, med andre ord.

Krykkjefjell
Carl Petter ble stupbombet av to ulike Tjuvjo(helvetes)par. De likte tydelig ikke at han hadde på seg rød jakke. De forsøkte å kakke hull i skallen på ham, samt dra av ham lua. Carl Petter tok dette med stoisk ro, noe jeg ikke ville gjort om jeg hadde vært i hans jakke..

Tjuv-helvetes-jo! 

Off-roadsykling er ikke noe jeg har drevet mye med. Kjøpte ny mountainbike i fjor høst og dro den med meg oppover hit med store planer om utstrakt sykkelvirksomhet. Jeg fikk rett på én måte; vi sykler hele tiden. Ny-Ålesund må være byen der flest mennesker sykler til jobben, fra jobben og rundtomkring hele tida. Sikkert over 80% som sykler hver dag! Utenom bysyklinga, har det foreløpig bare vært denne ene off-roadturen.

Kong Vinter på snarvisitt

Vi skulle egentlig gå til Tre Kroner i helga, men ei dårlig værmelding stanset oss allerede før vi hadde begynt å pakke i sekken. I stedet har det vært ei aktiv byhelg, med god stemning om natta og landligge om dagen.

Kong Vinter kom på en liten (og forhåpentligvis rask) visitt i går. Det lavet ned tilstrekkelig til at det ble laget en flott snømann ved Mellageret. Snøballkrig ble det også utenfor Mellageret, noen ganger gikk krigen over i direkte nærkamp.

I dag har mesteparten av snøen smelta bort fra bakken, men fjellene rundt oss har fremdeles nydelig hvit glasur. Vi planla skitur rundt Solvatnet med innlagt kakaopause i dag, men vi må bare se i øynene at skisesongen fremdeles er et stykke unna.