Ny-Ålesund via Rundtomkring til Bjørnøya

Sjokkrosa anorakk?!? -ja, æ vet!!

Livet i den arktiske tidsklemma er godt. Godt og travelt. Jeg liker å skrive om opplevelsene mine, det er en fin måte å fordøye inntrykkene på og en hobby som er minst like nyttig som østtysk perlebroderi eller pjoning, for den saks skyld.

Denne sommeren har jeg blogga rundt halvparten av turene jeg har vært på, de andre har det rett og slett ikke blitt tid til å si noe om. Jeg innser at jeg har et voldsomt fint luksusproblem; det er ikke så lett å få tid til å blogge når opplevelsene står i kø..En underlig ting å være stressa over; at jeg ikke har tid til å blogge eller til å nerde på andre måter, eller til å ringe hjem til familie og venner.

Apropos ringing; det har vært FANTASTISK å være uten mobiltelefon her oppe! Var nede på fastlandet en snartur for et par helger siden og merket at det med sms-ing og mobilering var ganske stress. Jeg mener; MÅ man ha lyd på hele tida og MÅ man svare telefonen øyeblikkelig alltid? Er ikke lydløs en utmerket funksjon? Jeg kjenner at det singler litt i glass, jeg er ikke kjent for å være spesielt treig i tasteresponsen, men påstår hardnakket at jeg er flink til å slå av lyden.

Tida her oppe i Ny-Ålesund går mot slutten for denne gang. Jeg velger å si "for denne gang"; jeg er bitt av polarbasillen så det holder og trives meg glugg ihjel med livet i et slikt lite samfunn. Jeg har sagt litt om det før, men sier det igjen; det er som å være på leirskole eller på folkehøgskole. Litt mer alkohol her enn på mange folkehøgskole, men vi lar heldigvis ikke alkoholen virke inn på moroa. -og da er det jo greit.

Nå når jeg kommer ned til det (u)virkelige livet på utsiden av Ny-Boblesund, skal jeg ha ferie frem til jeg reiser opp som Meteorologifullmektig til Bjørnøya i månedsskiftet november/desember. Venner, familie, reising og turing står på kjøreplanen. Blir en stilig høst, kjenner jeg! Helt ok å være litt på utsiden av det "ordentlige" arbeidslivet for øyeblikket. 

Er ganske spent på hvordan livet blir på Bjørnøya. Vi skal være 9 personer sammen i 6 måneder med svært lite besøk fra resten av verden. Regner med at det blir et spennende sosiologisk og psykologisk prosjekt på mange måter.

Jeg tror for øvrig litt på den teorien om at vi mennesker kommer overens med 90 prosent av de vi møter på vår vei; de siste 10 prosentene er noen ordentlige kjipinger som ikke forstår eller liker oss. (Og du forstår og liker ikke dem, når de er SÅ teite at de ikke forstår eller liker deg.. ).Om jeg har truffet noen av de tiprosentene her oppe i Ny-Ålesund? Tja, men jeg velger å konsentrere meg om den morsomme nittiprosentern, naturligvis. 

Ettersom vi bare kommer til å være 9 personer på Bjørnøya, er vi selvfølgelig bare 90 prosent der allerede når vi kommer. Den siste tiprosenten blir heldigvis hjemme med kjiperiene sine. Utfra dette regnestykket kommer vi alle til å bli knallbra venner. Det vil bli få og lettløste konflikter mellom mennesker som liker hverandre og som evner å kommunisere med hverandre og livet kommer til å være lett og ledig. Dette kan ikke bli annet enn suksess?! Bjørnøya, do you hear me??