Haugenhytta og 14. julibreen

Haugenhytta

For et par helger siden "flykta" vi fra det intensive partylivet Ny-Ålesund ofte byr på i helgene. Vi lånte oss en velferdsbåt og satte kursen i retning Laxebu som ligger nordover på utsiden av Kongsfjorden. Vi kom oss ikke så langt forbi Kapp Mitra, før vi innså at størrelsen på båten ikke matchet størrelsen på bølger og dønninger. Det var litt som å sitte i en vaskemaskin, selv om Knut imponerte med bra kjøreteknikk. Jeg er vanligvis ganske tøff i båt, trodde jeg, men med en båt som knapt nok er større en kajakken min, ble jeg ikke übertøff i trynet.

Småskalavegetasjon i høstskrud

Vi satte kursen inn Krossfjorden og havna på Haugenhytta. I nærområdet lå det 10-15 kajakkpadlere i telt. Vi klarte å leve i fin symbiose med dem. Haugenhytta er ikke akkurat en ballsal, det er i grunnen ingen av velferdshyttene, men de kan være utrolig hyggelige likevel.

Kjøkkenet hadde sendt med oss utmerket turmat; svin-indrefilet. Jeg er ingen utprega pølsefan, så min indre stemning stod i taket etter et bedre indrefiletmåltid. Hytteturen var virkelig balsam for sjela, etter lange, mange og slitsomme dager i Ny-Ålesundbobla. Fantastisk å komme seg bort fra byen noen dager innimellom!

Mandagen kom med, tilsynelatende blikkstille fjord. Vi pakket alle nellikene i en fart og satset på å nå Laxebu denne dagen. Allerede etter ei sjømil eller så, ble planen på nytt skrinlagt; store dønninger og masse vind. Igjen. Vi dro på sightseeing til Ebeltofthamna og til 14. julibreen i stedet. Ikke at vi var i land der det er ilandstigningsforbudn i Ebeltofthamna altså! Dét skulle vel passa seg!

14. julibreen har en stor og flott brefront like ved utløpet av Krossfjorden. Vi kjørte litt nært brefronten. Litt nært, ikke idiotnært. Da fikk jeg endelig oppleve noe vi ofte hører, men sjelden får se; en brekalving. Jeg gikk inn i en trippel ekstase! Jeg hoppa opp og ned og klappet i hendene, mens jeg hylte og gav meg ende over. Det var rett og slett utrolig stilig og voldsomt å se en bre kalve på nært hold! Først etterpå nådde jeg å rykke frem kameraet og fikk foreviget "restene" etter kalvinga. Fikk med oss et par småkalvinger etter dette også.

14. julibreen, rett etter kalving!! Hysterisk stilig!

Gikk også "i land" på et isfjell-isflak. Alt må prøves, selvfølgelig. Ikke alltid jeg er på mitt smarteste, må jeg innrømme. Av og til er jeg nesten litt blond. Denne gangen satte jeg meg ned på kanten av isfjell-flaket for å dingle med bena. Til min store overraskelse, oppdaget jeg at isen var glatt! Spesielt glatt var den mot min fine overlevingsdrakt med gummi/neopren i rompa. Jeg gled selvfølgelig som en sel ned i den iskalde sjøen. Utrykket mitt da dette skjedde, var ifølge Knut helt ubetalelig! Tok noen nanosekunder før jeg kom på at overlevingsdraktene jo er finfine å bade med og at isbading sånn sett er null stress. -spesielt siden jeg, faktisk, hadde vært smart nok til å dra opp glidelåsen før jeg forlot båten..

Etter isbading, kulturminnevandring, brekalving, toppa vi hele driten med å kjøre berg og dalbane i bølger og dønninger rundt Guissezholmane. Brukte over en time på en tur som på flatt hav tar 10 minutter. Ganske slitsomt å stå og prøve å holde seg oppreist mens det banker og vrir seg i alle retninger. Litt skummelt også, selv om jeg ble lovet at dette slett ikke var det verste skippern hadde opplevt. Langt i fra! Etter en liten lunsjstopp bak Blomstrand, var vinden stilna så mye at vi kom oss over til byen på 10 minutter. Heldigvis!
Nok en glimrende tur her på Spitsbergen, selv om båtreisen strengt tatt var for spesielt interesserte innimellom.

Inn der kunne man kjøre!

Hulekvinnen