Hvorfor ble det Aserbajdsjan, egentlig? Har nevnt det før, tror jeg. Min venninne, Tove, sendte meg ei melding i mars der hun sa noe sånt som; "Vil du være med til Aserbajdsjan? En kollega jobber der for ett år, jeg vil besøke ham og se fjellene". Jeg tenkte meg om i 30 sekunder og sendte svar; "Du er jo en idiot, du må ikke spørre meg om slike ting! -du vet jo at jeg blir med!". 4 dager etterpå var flybillettene i boks; 3200 spenn t/r Oslo med Turkish Airlines via Istanbul. Fikk tilogmed gleden av et halvdøgn i Istanbul!
Da flybillettene var bestilt, fant jeg det betimelig å finne ut hvor nå dette Aserbajdsjan var på kartet. Aha! Det ligger nord for Iran, like ved det Kaspiske hav! Stilig! Lærte også å stave det, etter diverse mislykkede selvstendige forsøk; Aserbadsjan, Aserbajdjan, Aserba... Leste litt om landet på nettet og var forberedt på at de ikke ville smile så mye til deg om de ikke kjente deg, men at de, muligens, ville hoste opp ganske mye gjestfrihet om de først hadde noe med deg å gjøre. Flott, tenkte jeg. Får øve på å smile litt mindre og ellers bare la humla suse.
Det har vært utrolig spennende å skulle dra til et land der jeg ikke hadde noen som helst slags referanser. Eller, de eneste referansene jeg hadde var at; "man vil jo ikke til noen av de rare landene nede i det skumle området!" Et svært område på verdenskartet har vært skravert for meg; et område med uro og skumlinger, et område man holder seg langt unna og, i verste fall, er i når man flyr over det på vei til- eller fra et helt annet sted.
Jeg kan omtrent skrive bok om den uka vi var der! En litt tynn bok, kanskje, men like fullt ei bok. Dropper boka og blogger litt i stedet. Uka var fullstappet av opplevelser, opplevelser som nesten utelukkende var utrolig positive. Føltes ut som om vi var der i 3 måneder, ikke i ei uke. Kan hende det blir flere blogger om turen, sånn om hva vi egentlig gjorde og sånt..
Faktum er at jeg har forelska meg i et land, eller kanskje i en region! Aserbajdsjan er et nydelig land med flotte mennesker og med en natur som tar pusten fra enhver med snev av evne til naturglede og refleksjon, eller kanskje bare enhver med et par fungerende øyne i hodet.
Med fare for å høres "cocky" ut; jeg har reist littegrann tidligere og det er lenge mellom hver gang jeg føler at "jeg må tilbake hit!" Oftere har jeg hatt en sånn "been there, done that-følelse." Afrika vil jeg gjerne tilbake til, Australia og Cuba kan igrunnen bare være for min del. I rettferdighetens navn skal sies at jeg fulgte turistruta da jeg var der og at jeg elska det straks jeg var utenfor den og at jeg bare så bittelitt av et enormt kontinent, men dét er en digresjon akkurat her.
Føler at jeg har funnet en skatt; en region som har masse å by på og som ikke er stappfull av parasoller og paraplydrinker og rosa briter, eller av trengsel. Jeg hater trengsel! Vi vil alle være unike reisende, ikke turister, som opplever noe "autentisk" og som møter ekte mennesker som møter oss fordi de vil, ikke fordi det er levebrødet deres å ha noe med oss å gjøre. Jeg forstår funksjonene og koser meg som, nettopp, turist, med et svært kamera på magen og behagelig fottøy. Like fullt føler jeg at vi møtte noe "ekte".
Aserbajdsjan er like fullt en politistat. Vet ikke helt hvor man drar grensen mellom politistat og diktatur, er det egentlig det samme? Det er kanskje det samme. Vet de nekter opposisjonspartier å drive valgkamp, at folk havner i fengsel for "hooliganism" om de er for systemkritiske og at ytringsfrihet i dens fulle verdi bare er et ord, ikke noe de lever etter. Korrupsjon er, derimot, noe de kan! Hørte om politifolk som har kjøpt seg sine lederstillinger for flere millioner penger, slik at de så kan sitte og håve inn resten av karrieren. Journalist Erling Borgen ble loppet for filmer og papirer sist han var i landet for å lage noe regimekritisk om en fengsla journalist. Dette er drøye ting som på ingen måte kan godtas og som gjør meg mørkeredd og som har fått meg til å tenke en hel del. Landet føltes dønn trygt å reise i, jeg føler meg mer utrygg på Karl Johan i Oslo. Ironisk følge av politistat-statusen?!
Jeg skal tilbake til dette området. Har lyst å besøke noen av "-stanerlandene" som ligger som perler på en snor nord og øst for Aserbajdsjan. Georgia og Armenia sies å være flotte land det også.
Kommer flere blogginger om turen, både om turen til fjellene ved Xinaliq i Kaukasus og litt om Baku og alt det andre vi opplevde.
Foreløpig kan du få sniktitte på noen bilder her!
3 kommentarer:
Å, det er så fantastisk med sånne opplevelser! Å komme et sted man ikke har hørt så mye om, som ikke er tjokka fullt av turister og med fantastiske natur og folk! Du må skrive mere om turen :)
Ville se mer bilder også, men fikk ikke det :(
Eller aller best kanskje: Live fortelling på Alfa???
Flotte bilder - skjonner godt at du ble forelska. :o) Enig med GuroG - fortell mer!
Fin opplevelse! Fikk meg en sånn da jeg var i Syria noen dager. Horisont-utvider, tror jeg det kalles.
Legg inn en kommentar