Plan B-skituren ble glimrende!

Endelig fullmånehelg igjen og dags for nok ei helg i sporet for å trene kroppen på ski og pulk og på vinterfeltferdigheter sammen før den "store" X-finnmark 2010-turen i mars/april.

Jeg hadde et og et halvt døgn på meg til å pakke ut nellikene jeg hadde med meg fra Spania og på å samle sammen alle nellikene jeg skulle ha med meg på tur. Vi skulle starte fra Okselv, ved E6 på Sennalandet og gå innover mot Stabbursdalen, via Bastingammen, for så å ende opp på Stabbursnes i Porsanger.

Stormen Ask besøkte Finnmark tidlig i forrige uke og slutten av uka så en stund lovende ut; helt til Ask sendte broren sin. Broren var typisk mye større og sterkere enn Ask.. Resultatet var at "han" (været altså, vi prater gjerne om været som "han") var ganske malabarisk på torsdag, med stengte veger og dårlige vibrasjoner i turnerven for oss som skulle ut; vi hadde vært så overmåte sikre på egen værflaks at vi ikke så mye som hadde vurdert en plan B. Urutinert av meg, som har gått et år på Friluftsstudiet på Høgskolen, der vi alltid opererte med plan A, B og C i ferdplanene våre!

Utover torsdags ettermiddag var det full idémyldring og et tips om Altaelva ble grundig notert i boka. Hmmm, Altaelva? Om vinteren? Hmmm, dét har vi ikke tenkt på før. Ofte viser det seg at ting man ikke har tenkt på før kan være strålende idéer når man bare får tenkt seg litt om. Altaelvplanen var en slik plan!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har padla Altaelva fra Sautso og ned, jeg har vandra og sykla elva opp og ned og i mente, men jeg har aldri reist oppover elva vinterstid. Altaelva er ei flott padleelv og, ikke minst, lakseelv, for de som bryr seg om denslags, og jeg kjente fort en viss entusiasme i forhold til vår splitternye plan; plan B.

Hele fredag, hele lørdag og hele søndag var satt av til turen. Vi starta fra et sted som heter Gønges, som er omtrent så langt opp du kan komme nært elva med bil. Temperaturen lå på rundt 15 minusgrader. Med 6-10 sekundmeter vind, var "han" ganske sur oppover elva den formiddagen. Jeg kjente jeg var glad for at Sennalandet ble satt på vent. Når vinden blir så sterk i så hard kulde, skal det virkelig ingenting til før du forfryser ansiktet! Viktig å følge godt med på de andre og være flink til å dekke seg til!

Elveisen var finfin å gå på i begynnelsen, da med snø på. Etter hvert var det kun elveis, type klink-is.. Ganske lett å bli litt Bambi av å gå på ski på denslags, jeg var glad jeg hadde på skifeller!

Dagene i januar er ikke superlange, i alle fall siden vi ikke var i gåinga før klokken 11 om formiddagen. Rart med det, men det er som oftest ikke spesielt god stemning å gå lenge etter at det har blitt mørkt. Vi slo leir et lite stykke nedenfor Gabo, et "fryktet" stryk i elva. Vi synfarte stryket til fots uten pulker i måneskinn. Ganske magisk!

Gabo ble forsert i en fei på lørdagsmorgenen og lunsj ble inntatt på trappa til Sautsogården, en av to store gårder man kan leie om man skulle slumpe til å ha en stor slump flaks eller penger, slik at man kan fiske laks der oppe.

Planen var i vårt hode at vi skulle klatre ut av Altaelvas dype og trange daler og komme oss opp på fjellet. Vi jobbet oss oppover elva og nærmet oss trappa ved kraftverket. Det ble stadig flere råker og mer og mer åpent vann. Vi ble tvunget til å gå på høyre side av elva fra noen hundre meter før trappa. Resultatet ble at vi ikke kom oss over elva; den var helt åpen og isfri over et altfor langt strekke øverst i elva; visstnok ikke noe ukjent fenomen etter at demningen kom, men ikke noe vi hadde tatt med i beregningen. Vi så ei isbru vi kunne ha prøvd oss på, men det er definitivt lurere å være trygg oppå isen enn å prøve å puste under vann som endatil har is oppå seg.  Noe av det mest angstfylte jeg kan tenke meg, må være å havne i et elveråk og bli dratt under isen! Dårlig stemning, rett og slett!

Gabo i vinterdrakt

Vi tuslet nedover elva igjen. Ingen av oss er veldig glade i å gå tur/retur-turer, men av og til må man bare. Lørdagskvelden ble tilbrakt i Parila; ikke på utestedet Parila i Alta Sentrum, men på det "ordentlige" Parila. Vi fikk testa det som kommer til å bli en del av langturens middager; tørket elgkjøttdeig. Marianne lagde deilig gryte av det! Det er lite aktuelt for meg å spise Drytech, frysetørket mat, til middag i tre uker, så vi tar sikte på å tørke mat selv. Spennende!

Hit, men ikke lengere. Måtte snu i Sautso..

Kista

Canyon i bakgrunnen

Mye fine isklatremuligheter?

Søndag fortsatte vi nedover elva helt til Sorrisniva. Stadig mer enige om at det i grunnen er rart at ikke elva brukes mer om vinteren. Den er lett tilgjengelig og familievennlig som bare dét, selv om det selvfølgelig finnes et råk i ny og ne. Slike råker ser man på god og trygg avstand når man går på ski; det kan være verre å nå å se dem tidsnok om man kommer i "hundreoghælvete" på scooter i mørket..

Og; ja! Fullmånen var magisk i helga! Ingen bilder av fullmånen og omgivelsene i fullmåne, mangler stativ, men tok mange-mange fine "mentale bilder"!