Fisketur til Disethvatnet

 

En kveld i forrige uke kom vi oss omsider ut av Kongsfjorden og litt nordover. En hel liten flotilje med fire båter satte avgårde. Disethvatna ble besøkt og befisket. Havet var blikkstille, himmelen hadde null skyer, livet var ganske lett og jeg kom meg ganske tørrskodd over elva. Jeg har fisketålmodighet på størrelse med ei ert, men orka faktisk noen kast før jeg satte meg ned og utforsket det nye kameraet mitt i stedet. Min fiskekompis, Knut, fikk naturligvis ei flott røye på "min" stang mens jeg pausa. Jeg er så stor at jeg unnet ham den. (argh!) Røya her er utrolig stor, denne var på over et kilo og er visstnok ikke spesielt stor i Svalbardmålestokk.

Lyset begynner å bli vakkert om kveldene nå, synd jeg ikke skal være her lengere utover september og oktober. Da vi kom tilbake til havet, Disethvatna ligger ca én times gange innover i landet fra Laxebu, fikk vi gleden av å nyte en flott fullmåne. Den første fullmånen som har vært særlig synlig denne sommeren. Jeg ulte til månen og applauderte en slik lykke. At jeg ikke fikk fisk, får stå sin prøve.

Laxebu, nok ei hytte!

Haugenhytta og 14. julibreen

Haugenhytta

For et par helger siden "flykta" vi fra det intensive partylivet Ny-Ålesund ofte byr på i helgene. Vi lånte oss en velferdsbåt og satte kursen i retning Laxebu som ligger nordover på utsiden av Kongsfjorden. Vi kom oss ikke så langt forbi Kapp Mitra, før vi innså at størrelsen på båten ikke matchet størrelsen på bølger og dønninger. Det var litt som å sitte i en vaskemaskin, selv om Knut imponerte med bra kjøreteknikk. Jeg er vanligvis ganske tøff i båt, trodde jeg, men med en båt som knapt nok er større en kajakken min, ble jeg ikke übertøff i trynet.

Småskalavegetasjon i høstskrud

Vi satte kursen inn Krossfjorden og havna på Haugenhytta. I nærområdet lå det 10-15 kajakkpadlere i telt. Vi klarte å leve i fin symbiose med dem. Haugenhytta er ikke akkurat en ballsal, det er i grunnen ingen av velferdshyttene, men de kan være utrolig hyggelige likevel.

Kjøkkenet hadde sendt med oss utmerket turmat; svin-indrefilet. Jeg er ingen utprega pølsefan, så min indre stemning stod i taket etter et bedre indrefiletmåltid. Hytteturen var virkelig balsam for sjela, etter lange, mange og slitsomme dager i Ny-Ålesundbobla. Fantastisk å komme seg bort fra byen noen dager innimellom!

Mandagen kom med, tilsynelatende blikkstille fjord. Vi pakket alle nellikene i en fart og satset på å nå Laxebu denne dagen. Allerede etter ei sjømil eller så, ble planen på nytt skrinlagt; store dønninger og masse vind. Igjen. Vi dro på sightseeing til Ebeltofthamna og til 14. julibreen i stedet. Ikke at vi var i land der det er ilandstigningsforbudn i Ebeltofthamna altså! Dét skulle vel passa seg!

14. julibreen har en stor og flott brefront like ved utløpet av Krossfjorden. Vi kjørte litt nært brefronten. Litt nært, ikke idiotnært. Da fikk jeg endelig oppleve noe vi ofte hører, men sjelden får se; en brekalving. Jeg gikk inn i en trippel ekstase! Jeg hoppa opp og ned og klappet i hendene, mens jeg hylte og gav meg ende over. Det var rett og slett utrolig stilig og voldsomt å se en bre kalve på nært hold! Først etterpå nådde jeg å rykke frem kameraet og fikk foreviget "restene" etter kalvinga. Fikk med oss et par småkalvinger etter dette også.

14. julibreen, rett etter kalving!! Hysterisk stilig!

Gikk også "i land" på et isfjell-isflak. Alt må prøves, selvfølgelig. Ikke alltid jeg er på mitt smarteste, må jeg innrømme. Av og til er jeg nesten litt blond. Denne gangen satte jeg meg ned på kanten av isfjell-flaket for å dingle med bena. Til min store overraskelse, oppdaget jeg at isen var glatt! Spesielt glatt var den mot min fine overlevingsdrakt med gummi/neopren i rompa. Jeg gled selvfølgelig som en sel ned i den iskalde sjøen. Utrykket mitt da dette skjedde, var ifølge Knut helt ubetalelig! Tok noen nanosekunder før jeg kom på at overlevingsdraktene jo er finfine å bade med og at isbading sånn sett er null stress. -spesielt siden jeg, faktisk, hadde vært smart nok til å dra opp glidelåsen før jeg forlot båten..

Etter isbading, kulturminnevandring, brekalving, toppa vi hele driten med å kjøre berg og dalbane i bølger og dønninger rundt Guissezholmane. Brukte over en time på en tur som på flatt hav tar 10 minutter. Ganske slitsomt å stå og prøve å holde seg oppreist mens det banker og vrir seg i alle retninger. Litt skummelt også, selv om jeg ble lovet at dette slett ikke var det verste skippern hadde opplevt. Langt i fra! Etter en liten lunsjstopp bak Blomstrand, var vinden stilna så mye at vi kom oss over til byen på 10 minutter. Heldigvis!
Nok en glimrende tur her på Spitsbergen, selv om båtreisen strengt tatt var for spesielt interesserte innimellom.

Inn der kunne man kjøre!

Hulekvinnen

Offroadsykling til Tyskerhytta

Carl Petter

Elvekryssing

Torsdag kveld i forrige uke, dro Carl Petter og jeg ut på en liten kveldsekspedisjon fra Ny-Ålesund til Tyskerhytta. På sykkel! Off-roadsykling er ikke akkurat den aktiviteten som står sterkest her oppe, men i enkelte områder er det faktisk fullt mulig!

Vi sykla gjennom det gamle gruveområdet, ut av byen og i retning breene innerst i fjorden, østover. Det bar over store steinete deltaområder, over tundraen, gjennom iskalde breelver, langs stranda, forbi et livlig krykkjefjell med en sulten rev under, forbi både Gåsebu og den franske forkningsstasjonen Corbell og over litt berg, før vi fornøyde dumpa ned utenfor Tyskerhytta. Det er 9 km fra Ny-Ålesund til Tyskerhytta. En finfin kveldstur, med andre ord.

Krykkjefjell

Carl Petter ble stupbombet av to ulike Tjuvjo(helvetes)par. De likte tydelig ikke at han hadde på seg rød jakke. De forsøkte å kakke hull i skallen på ham, samt dra av ham lua. Carl Petter tok dette med stoisk ro, noe jeg ikke ville gjort om jeg hadde vært i hans jakke..

Tjuv-helvetes-jo! 

Off-roadsykling er ikke noe jeg har drevet mye med. Kjøpte ny mountainbike i fjor høst og dro den med meg oppover hit med store planer om utstrakt sykkelvirksomhet. Jeg fikk rett på én måte; vi sykler hele tiden. Ny-Ålesund må være byen der flest mennesker sykler til jobben, fra jobben og rundtomkring hele tida. Sikkert over 80% som sykler hver dag! Utenom bysyklinga, har det foreløpig bare vært denne ene off-roadturen.

Kong Vinter på snarvisitt

Vi skulle egentlig gå til Tre Kroner i helga, men ei dårlig værmelding stanset oss allerede før vi hadde begynt å pakke i sekken. I stedet har det vært ei aktiv byhelg, med god stemning om natta og landligge om dagen.

Kong Vinter kom på en liten (og forhåpentligvis rask) visitt i går. Det lavet ned tilstrekkelig til at det ble laget en flott snømann ved Mellageret. Snøballkrig ble det også utenfor Mellageret, noen ganger gikk krigen over i direkte nærkamp.

I dag har mesteparten av snøen smelta bort fra bakken, men fjellene rundt oss har fremdeles nydelig hvit glasur. Vi planla skitur rundt Solvatnet med innlagt kakaopause i dag, men vi må bare se i øynene at skisesongen fremdeles er et stykke unna.

Høstdrag og tidsklemme..

Nysne på toppan, selv om det er vanskelig å se..

Tiden flyr her oppe i nord. Den siste uka har vi kjent at lufta har fått et skarpt, høstlig drag. Høstfargene i terrenget er et faktum og det går mot høst, selv om vi naturligvis kan oppleve mange varme dager og kanskje litt "indian summer" innimellom?! I går kom det første melisdrysset på de toppene over 1000 meter og allerede i dag fikk vi smake ytterligere; nå ligger nysnøen til under 400 meter og i formiddag var det snø i lufta. Høsten er en deilig årstid. Jeg hilser høsten blidt velkommen og forteller glatt at jeg kommer til å dra en tur til varmere strøk i løpet av den, selv om jeg digger den.

Scheteligtoppen med melisdryss. Tatt i kveld.

Det virker som om en del fugler allerede har vendt nebbet sørover, mens andre flokker seg og øver litt på formasjonsflyging før den lange turen over havet. En del av sjøfuglene er nesten pinlig dårlige til å lette når de skal fly avgårde, tenk at de skal krysse havet! Jeg blir full av beundring og imponasje når jeg tenker på at de mest ivrige faktisk flyr helt til Antarktis for å nyte livet der mens vi har vinter i nord! Mother Nature, altså!?

Jeg kan ikke forstå hvor all tida blir av, det er sjeldent tid til å ringe til fastlandet og det er mange turer jeg ikke har nådd å blogge så mye som en tøddel om. Den ene aktiviteten biter den neste i halen og jeg føler at jeg kommer halsende like bak. Snakk om å ha havna i den arktiske tidsklemma! -og dét uten mobiltelefon og i en hverdag der jeg i dag så min første nyhetssending på nesten 2 måneder! Får med meg nyheter på nett litt dann og vann. Har fått med meg at en hval hoppa på en seilbåt utenfor Sør Afrika, at to kajakkgutter berga livet etter å ha blitt angrepet av isbjørn på Nordaustlandet og at en isbjørn ble funnet død etter skadeskyting i Hornsund og at verden, dessverre og som vanlig, er full av tragiske katastrofer. Bortsett fra dét, så vet jeg ikke skrekkelig mye om verden utenfor Ny-Boblesund..

Mellageret pub! -bilde fra i juni..

Hva driver vi egentlig med her oppe når vi ikke jobber?! Er selvfølgelig på tur mest mulig når jeg ikke er på jobb, både overnattingsturer og småturer. Mye av tida tilbringes naturligvis også i byen. Det lille sommerjobbsamfunnet på Brakkeriggen har det veldig gøy både sammen og med de andre som er her; de som jobber åremål for Kings Bay og, ikke minst, forskerne som kommer og går; noen av forskerne gjør mer av seg enn andre.. Utenom turingen, har et par kvelder blitt brukt til å forsøke å lære fra meg litt redningsteknikker i kajakk. Utrolig gøy å verve flere kajakkpadlere; de kaster seg fryktløst ut i det arktiske isvannet for å lære å redde seg selv og kameraten sin. Litt trening har det også blitt, selv om jeg vel ikke akkurat er i ferd med å prikke inn toppformen. Har klart å lese ei hel bok etter at jeg kom oppover og har strikka snart en hel vott! Det er stort sett alltid noe som kan feires her oppe. Bursdager, nasjonaldager, avskjedsfester, midsommerfester, siste båt-fest, innflytningsfester, dugnadspils, fredagspils, pølsepils og you name it. Pølsepils er onsdagens tilstelning på Mellageret. Ikke alle liker fiskemiddag. De, og vi, kan spise kveldsmatspølse på pub, sammen med en pils eller tre.

Gunn fikk tilbake sin savnede sko!

Enkelte bruker også en del tid på hyss her i byen. Det resulterer i alt fra kunstnerisk lakkerte doringer og -lokk, stjålne sko som (nesten) ble sendt opp med værballongen, sykler opphengt på de utroligste steder og andre mer eller mindre morsomme stunts. Den mest legendariske i mine øyne var da de bygget et bøttekott innenfor døra til Bendiks leilighet da han var borte. Han skjønte ikke mye da han, etter å ha reist langt og lenge fra det fjerne Østen, kom hjem og havna i et bøttekott da han åpna døra til leiligheta si! Her linker jeg skamløst til Lindas blogg for hele historien... Om du vil vite litt mer om livet i Ny-Ålesund fra et annet perspektiv enn mitt, vil jeg anbefale  Lindas blogg. Hun skriver morsomt om stort og smått som rører seg i området og er ei virkelig energisk og sprek dame som er høyt og lavt det meste av tida. 

Jeg må innrømme at jeg har forelska meg litt i det bittelille, rare samfunnet her oppe, med alle de fine og morsomme folkene. Trives så jeg nesten sprekker, men prøver også å forberede meg på fastlandslivet som venter ei stund til høsten før nye eventyr kommer etter høsten igjen. Har fått seks måneder jobb på Bjørnøya fra november/desember, om alt går som det ser ut til. Mange eventyr og mye hyggelig som venter der fremme altså!

Små øyeblikk av stor lykke

På vei over Austre Brøggerbreen.

Fra onsdag kveld til fredag kveld i forrige uke var jeg på tur. Min første alenetur på Svalbard. Min første litt lengere alenefriluftstur i det hele tatt, når jeg tenker meg om. Kjennes ut som noe jeg kan gjøre flere ganger! Man får tenkt mye når man går alene på tur. Tenking og rydding i tenkometeret er bra! En del tanker går for øvrig i loop og man blir nesten ikke kvitt dem og noen sanger fester seg ekstremt godt på hjernen når man er alene. (hjernen er alene??) -Takk skal du faen meg ha, Aleksander Rybak og din jævlige Ooooa-Mooa-sang! 

Turen gikk halve Brøggerhalvøya rundt. Gikk over Skaret til Dærtenhytta onsdag kveld, 7,5 km. Min første tur over en isbre. Denne hadde ikke sprekker, kun noen dype smeltevannselver. Jeg klarte å tråkke gjennom opp til knærne i en slik elv og ble rimelig våt.

Ganske magisk å se Forlandet (Prins Karls Forland) åpenbare seg da jeg kom gjennom skaret og fikk havet midt i mot. Torsdag gikk jeg fra Dærten via Stenehytta til Kjærsvika-hytta, ca 10 km, hele turen naturligvis langs kysten. Snakket med mor på satelitt-tlf torsdag kveld og fikk høre om padlerne som nesten ble bamsemums. At det knirket og knaket voldsomt i hytta i liten kuling og at det nylig ble observert bjørn på Brøggerhalvøya gjorde at jeg til slutt måtte ut for å se før natteroen kom til meg. Fredag gikk jeg de siste 15 kilometrene fra Kjærsvika til Ny-Ålesund, fortsatt langs kysten. Trallet og sang for meg selv og var kokfornøyd med det meste og de fleste. Nesten kvalmende positivt!

Prins Karls Forland rett forut!

Frokost ute på Dærten

Naturopplevelsen blir på mange måter enda sterkere på alenetur. Man prater seg ikke bort og har enda mer av oppmerksomheten festet på fjellene, på havet, på fuglene, på blomstene og på alt det andre mellom himmel og jord. (-og så blir det så utrolig lett å få kontakt med sin egen "indre indianer"!!)

Det som er litt kjedelig med alenetur er at man ikke har noen å dele opplevelsene med og noen å undre seg sammen med. Jeg er ganske god til å undre meg når jeg er ute på tur og til å glede meg over opplevelsene. Undring og tanker som; Hvorfor ser steinene ut som de gjør? Var ikke det der en utrolig rar stein? Hva heter den og den blomsten? Hva var det som formet terrenget akkurat her? Hvorfor oppfører tyvjoen seg så psyko? Hvordan dannes egentlig polygonmark? Kommer jeg til å møte på isbjørn og hvordan vil i så fall den, og jeg, reagere? Så utrolig irrgrønt det var her, da? Her må gåsa ha bæsja ordentlig mye! For noen fine reinsdyr, lurer på hva som foregår i hodet deres!? Så deilig det er å kjenne vinden i ansiktet! Så rått det er å se havet når det blåser ordentlig! For noen stilige fugler lundefuglene er! For noen jævlige fugler tyvjoene er! Og, ikke minst, den stadig gjentagende; Dæven så fint det er å være på tur og så digg naturen her er! (Denne brukes mange steder, ikke bare på Svalbard.) 

Barmarkssesongen egner seg for min del langt bedre til undring enn det snøsesongen gjør. Når det er snø begrenser undringa mi seg ofte til; "Lurer på hvordan det ser ut under her!" -Noe som jo er på sin plass å lure på, men.. Betyr ikke at jeg ikke digger snøsesongen, altså. Bare at der blir det mye mer beundring, ikke så mye undring. Barmark byr på begge deler.

Kjærsvika

Ikke alltid like lett å beskrive opplevelsene man har hatt når man kommer ut fra naturen, selv om jeg ofte går og tenker litt i formuleringer, på hvordan jeg skal skrive og beskrive opplevelsen. Jeg velger forresten bevisst å si inne i naturen, som friluftsguru Nils Faarlund sier; man er inne i naturen og utenfor naturen når man ikke er i den.. Det jeg kan gjengi av det jeg gikk og tenkte og følte på underveis på, også, denne turen kan i grunnen oppsummeres i svært få ord; "små øyeblikk av stor lykke". Det er kort slik jeg hadde det. I grunnen var det ganske lange øyeblikk av den nevnte lykken. Så utrolig heldig jeg er som får oppleve så mange fine turer! Flaks!

Kort i fotan og tykk i magen..

Hyttebok, indrefilet og ei øl.. Livet er lett!

Fuglefjell-o-rama!

Polygonmark! Underlig.

Liten kuling, mmmmm

Kartet er av Brøggerhalvøya, Ny Ålesund oppe i venstre hjørne..

Kjøkkenlivet

En smule på kanten av stupet da det pakka seg i oppvasken her en dag. Selv om det kan se ut til at dette var nettopp en slik dag, var det faktisk ikke denne dagen jeg slapp et helt brett glass i gulvet så de eksploderte i en trillion biter. Dét var en annen og enda blåere mandag, det.. 

 

Nesten ute av kontroll, men bare nesten.. 

Nina

Gunn. -Eg e en maskin!!