Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

onsdag 9. desember 2009

Sleggemekanikk og kabel-TV!

Nå har jeg gjort et realt stykke arbeid og klapper meg selv jovialt på skuldra! Det viste seg jo at jeg hadde kabel-TV inne i veggen på soverommet mitt. Statskanalen kutta faktisk etterhvert sendingene, selv om de ikke overholdt sin egen tidsfrist, så jeg tenkte kanskje det kunne være greit å få et snev av TV i stua igjen.

Jeg er, som kjent, eneboende, singel og enestående. Mange fordeler med å være det, men det betyr at det ikke finnes noen mann i husholdningen som man kan si "ORDN!!" til. Av og til har jeg ganske lyst til å si "ORDN!" til noen. Fordelen med at man ikke kan si "ORDN!" til noen, er at man lærer seg å gjøre utrolig mange rare ting selv.

Jeg er litt av typen, hamre/bore/skru først; måle etterpå. Jeg VET at det som oftest ender med en liten katastrofe, før jeg klarer å justere det inn til at jeg kan leve med det, men jeg klarer bare ikke å la være! En typisk Sleggemekaniker.

I dag, for eksempel, så kjøpte jeg selvfølgelig antennekabelen UTEN å ha målt hvor lang den burde være. Jeg tok en sjans og kjøpte 7 meter. Ifølge Murphys lov, som er en av universets viktigste lover, om at alt som kan gå galt, vil gå galt, ville denne kabelen være 0.5 m for kort. Jeg innrømmer at jeg var litt spent.

Jeg fant frem min slagboremaskin, har orden på redskapene må vite, men hadde bare et murbor med altfor liten diameter for hånden. Jeg VISSTE at det ville bli tullball å bore et hull med for liten diameter for kabelen, men klarte selvfølgelig ikke å la være å prøve å bare "vide det litt ut", for deretter å bore ett hull til ved siden av for å se om det da kanskje ble vidt nok. Ingen hevede øyenbryn hos meg selv da det ble, ja nettopp, tullball.

Selvfølgelig var boret også for kort for veggtykkelsen, slik at jeg gikk til andre sida av veggen for å bore "imot" det første hullet. Hull ble det, ikke så fine og sikkert ikke på samme sted, men jeg hadde oppfylt mine obligatoriske dumheter. DA først orka jeg å gå ned i boden og lete frem et bor med en ordentlig diameter og få boret et hull der kabelen med den største letthet kunne dyttes gjennom.

Måtte bare gjennom to runder med kopling av dingsen til kabelen før det ble riktig, ikke verst!

Bomba var faktisk at kabelen var just presis akkurat passe lang! Utrolig!

Det jeg også synes er ganske utrolig, er at jeg ikke presterte å bore meg gjennom veggen og rett inn i bokhylla som stod ganske nært det farlige området. Hadde ikke engang blitt littegranne overraska dersom det plutselig hadde kommet masse papirfos ut av borehullet!

Nå har jeg tilogmed Hallmark på TVn min! Livet mitt er komplett!

1 kommentar:

Tove Røddesnes sa...

Haha! Ler mæ skakk!!! Du er jo bare herlig morsom! Sleggemekaniker... Joda, jeg kjenner meg igjen!!! :-)