Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

mandag 1. mars 2010

Turmat

Mye tid går med til turforberedelser for tida. Ikke minst fordi det er mye mer gøy enn å skrive semesteroppgave, for min del. Mye som skal på plass før en treukerstur uansett, både av mat, utstyr og ikke minst å vite noe om ruta vi skal gå. Viser seg at det er ganske mange åpne hytter vi kan velge å gå innom. Vi er ikke hyperprinsipielle på at vi MÅ sove i telt alle nettene, så vi velger nok det. Fint å få tørket klær og soveposer litt innimellom! Man må være litt detektiv for å finne hytter og gammer; de er ofte ikke lagt inn vanlige kart.

Vi har hatt stordugnad for å tørke kjøtt og grønnsaker og har nå snart laget alle middagene vi skal ha med på turen. Jeg er av den oppfatning at livet er for kort til å spise kjip mat og at det enkle slett ikke alltid er det beste, selv om Rema sier det.


Vi har, som sagt, tørket kjøtt og grønnsaker og kommer til å ha med oss en stor termos på turen. Hver morgen helles dagens middag i termosen og ligger da hele dagen og bløter seg i varmt vann i den. Når vi så slår leir om ettermiddagen, er det fort gjort å lage middag; man finner frem "dagens Toro", en eller annen saus/gryterett/suppe som blandes i kjøtt-/grønnsakblandingen. I tillegg kjører vi på med ris/nudler/pasta i-, eller ved siden av, gryterettsuppematen. Vi prøvde maten da vi var på turen oppover elva; det var virkelig bra sikringskost! Knallbra! Drytech og alle mulige andre ferdigtørkede turmatblandinger blir moped i forhold til dette! Noe skal man nå liksom holde på med når man er på tur også; hva skal man med all tida man får til overs om middagsprosjektet kun består i å koke vann? Man kan ikke gå på ski i 15 timer i døgnet uansett; man må ha litt "fritid".



Tørking av kjøtt er lett som bare det. Vi har hatt en fordel i at vi fikk låne en sånn frukt/sopptørker fra min kjære bror. Den har flere rister oppå hverandre og ei varmluftsvifte i bunnen; tørker ting utrolig effektivt. Stekeovn fungerer naturligvis også utmerket; spesielt om du har varmluftsovn. Vi valgte å kverne kjøttet, før vi stekte det lett i panna og så la det i tørkeren eller i ovnen. Tørkeren settes på 70 grader, noe som også er en grei temperatur i stekeovnen. Bruker du stekeovn, er det lurt å sette noe i døra, så den holdes på gløtt, slik at fuktigheten får et sted å dra. Dersom man bruker for sterk varme, kan visstnok noe skje med maten, i cellene (?!) slik at den blir seig og litt vanskelig å bløte opp. Erfarte seigt kjøtt da vi forsøkte tørking i fjor, da hadde vi kjøttbiter, ikke kvernet kjøtt og muligens for hard/langvarig tørking, så det stemmer sikkert, uten at jeg vet hva som skjer og hvorfor.

Tørkingens varighet må man bare bedømme selv, men det tar fort ei lita natt, fra 5-7 timer og opp. Man kjenner og ser godt når det er tørt nok og må i grunnen bare holde seg i nærheten og følge med.



Elgkjøttet vi brukte veide 3 kg i rå tilstand, 2.0 kg etter å ha vært en runde i stekepanna og 853 gram etter tørking! Det blir veldig tørt og veldig smått! Det føles litt rart å stå og fordele maten når det blir så lite volum, selv om man VET at det er tørt og at det kommer til å være nok mat. 70 gram tørt kjøtt per person virker stusselig!


Vi har tørket hvalkjøtt, karbonadedeig, elgkjøtt, kyllingkjøttdeig, gulrøtter, champignon, brokkoli, paprika, poteter, løk og rødløk. Soltørket tomat er også kjekt, men har mye og  litt dominant smak. Vi har pakket kjøtt og grønnsaker ferdig i poser som vi har merket og vakumert. Vakuumpakkemaskin er en utrolig hendig sak å ha her, den halverte sannelig volumet på posen når den satte i gang! Potetene tørket vi i skiver. De fikk en litt "funky" farge etter tørking; lilla-brun. Vet ikke hvordan de kommer til å bli, vet at det har vært tips om å koke poteter, før man river dem på rivjern og så tørker dem. Mulig det er et godt tips det og, men vi har lyst til å prøve skivene. Gleder oss til å prøve hvalkjøttvarianten, tror kanskje ikke dét har vært forsøkt så mye som tørket turmat?


Når det kommer til fisk, har vi hatt et forsøksprosjekt på å tørke laksefilet. Jeg stekte først filetene lett i panna, før jeg "pella" dem i småbiter og fordelte det på et stekebrett. Det fikk så stå over natta i ovnen på rundt 70 grader. Tørt og fint om morgenen, men litt oljete. Laks er, som vi vet, ganske fet fisk. Jeg la så den tørre fisken på termosen min til bløyting gjennom dagen. Vi blandet fisken ut i en sånn fiskesaus om kvelden. Det smakte godt, og kan være en fin ting som turmat. Vi velger likevel bort laksetrikset; termosen fikk fiskelukt, en fiskelukt som slo gjennom på alle kanaler. Lenge! Ser ikke for meg å ville drikke/spise ting med laksesmak i tre uker! Ser for meg at laksen kan finne på å harskne også? Hvem vet.

Gleder oss i alle fall til å spise masse forskjellig på turen!

2 kommentarer:

Karinaen sa...

For et stilig prosjekt!! :) Jeg følger facinert med videre.. :)

Klem Karina

Lise sa...

Takktakk! Hyggelig! :-)