Dekktrekk!?

Jeg gjør stadig ting jeg ikke har gjort før for tida. Strengt tatt er det litt sånn "Lise gjør ting hun ikke kan". Etter at jeg, liggende på en massasjebenk for en drøy måned siden, kom på at jeg selvfølgelig må gå Finnmark på tvers på ski kommende vinter, har jeg funnet tak i bøttevis med entusiasme fra mitt indre.

I skrivende stund, er vi muligens 3 jenter som kommer til å gå hele turen sammen, og ytterliger et par som kanskje blir med på deler av turen. Vi skal muligens gå fra Varangerhalvøya til Bidjovagge, altså fra Øst- til Vest i Finnmark, kanskje endres den ruta litt etterhvert. Pasvik står på ønskelista, det gjør Anarjohka også. Heldigvis er vi enda tidlig i planlegginga, starttidspunktet blir forhåpentlig mandag etter palmesøndag, om alle får fri fra jobb og alt går som det skal..

Turen vår kommer til å bli rundt 500 kilometer lang. Det er et stykke, et ganske langt stykke, kjenner jeg. Over Grønland er det rundt 600 km, Spitsen på langs er ca det samme, så i distanse er det absolutt ekspedisjonslengde på turen. Vi regner med å bruke rundt 3 uker på hele distansen.

Vi har alle hørt om disse tøffe polarekstremekspedisjonsmenneskene som trekker dekk og bærer tunge ting langt og lenge før de drar på tur? Jeg har i alle fall hørt om dem og har sett dem på tv. Jeg har klokketro på at de vet hva de holder på med, så i dag stakk jeg innom nærmeste dekkforhandler og fikk tak i 3 kasserte vinterdekk, Continental. -med pigger; det er jo vinter!

I ettermiddag var det tid for å prøve dekktrekking for første gang. De andre er foreløpig ikke med, så min kusine ble med som turfølge. Klarte helt utmerket å gå meg både svett og andpusten, enda jeg syntes det kjentes utrolig lett ut i begynnelsen. Kusina var nok litt rar i ansiktet over denne underlige greia, men det så jo ikke jeg; det var jo mørkt.

Det ble i alle fall en fin måneskinnstur langs stranda og jeg gleder meg til de neste fem månedene med turforberedelser og trening som hovedfokus. Litt fokus må studiene, jobben og venner og familie også få, men det kjennes deilig å ha noe å strekke seg mot og glede seg til. Jeg gledegruer!