Bjørnøya-Bjørnøya-Bjørnøya-Bjørnøya!

Ojojoj! Hva er det egentlig jeg har funnet på? Seks måneder på en øde øy?! 

Nå drar jeg til Bjørnøya om fire dager! Har allerede forlatt Alta og er i Tromsø på opplæring. Jeg har oppretta en egen blogg om det halvåret jeg nå står foran. Der skal jeg, naturlig nok, fortelle litt om hvordan livet i Ishavet kommer til å arte seg. Helstgladogpåtur-bloggen tar mer eller mindre ferie frem til neste sommer, men er da garantert tilbake!

Det kan likevel hende jeg blogger noen flere av turene jeg har vært på i sommer eller høst, så titt gjerne innom  her i ny og ne! Ønsker gamle og nye venner og lesere riktig så vel møtt på min nye blogg; Lises Bjørnøyaeventyr!

Tusen takk for utrolig hyggelige tilbakemeldinger på denne bloggen! Utrolig fint å vite at noen faktisk leser og liker, eller bare leser, det jeg skriver!

 

Alt var mye større!

Vel hjemme igjen fra Junaiten og Canadalandia, kan jeg fornøyd konstatere at det stemte på en prikk det jeg har hørt og det jeg først observerte; alt er mye større der borte! Litt av en urban overdose å oppleve så mye folk, så mye store ting og så mye kaos og bevegelse. Jeg vente meg kjapt til all trengselen, men det ble likevel mange og massive inntrykk for ei landsens jente fra Finnmarka!

Den kvelden jeg kom hjem, ble jeg stående ute i hagen en stund. Det var vindstille, det snødde lett og stillheten var ØREDØVENDE!! For en lykke med slik stillhet!

Jeg nådde å se bittelitt av Canada på den tida jeg var der; vi kjørte rundt i 4 dager på roadtripen vår. På roadtripen overnatta vi på noe som må være verdens hyggeligste B&B i nærheten av Tremblant. De hadde tidenes beste frokost, koselige rom og fyr i peisen. Vi var oppe i Mount Tremblant nasjonalpark en snei, men var ute av den i samme farta. Quebec-city ble besøkt; utrolig flott by med masse arkitektur, vi lo masse, prata masse tull og besøkte et utrolig hyggelig vennepar av min kusine i nærheten av Lake Ontario.



Midt inne i Canadaoppholdet, suste jeg ned til Niagara og over til USA for å besøke ei venninne som bor i Buffalo. Det var ganske spesielt å vandre alene over Rainbow bridge og med det være inne i USA. Niagara falls var svært vakre om kvelden; opplyst som de var. Camilla henta meg som avtalt på Hard Rock Café. Det ble fem dager med fliring, Cava, god mat og litt sightseeing i Buffalo. De har en utrolig stor (ja, igjen!) kirkegård der, med over 150 000 begravde der. Typisk mye folk og lite liv, vil jeg si, likefullt en vakker opplevelse med Mausoleer, spesielle gravsteiner og vakre omgivelser.

Mitt verdensvante jeg fikk seg en knekk da jeg ble tatt med på Camillas nærmatbutikk. Den butikken var like stor som Finnmarkshallen, minst! Finnmarkshallen er vår ganske store innendørs fotballhall i Alta! Sjappa hadde alt hva hjertet kan begjære av matvarer og litt til. De hadde egen ferskvaredisk for sushi, egen for ost og de hadde egen avdeling for internasjonal mat, for å nevne bare bittelitt. Epleavdelinga var alene like stor som hele fruktavdelinga på Mega hjemme! Ei fruktavdeling som i grunnen ikke er så stor når jeg tenker meg om. Jeg kunne gått i den butikken i dagesvis! Kan nevne at den lokale liquourstoren var vårt lokale polutsalg ganger (minst) ti! Jeg som var urolig for at vi ikke skulle få tak i Cava i Junaiten!! Sjelden at jeg gir meg ende over, men jeg gjorde faktisk det! To store øyne og vidåpen munn!

Naturligvis fikk jeg prøvd ekte Buffalowings også i Buffalo! Fantastisk! Albright Knox Art gallery er et flott kunstmuseum med arbeider av utrolig mange kjente kunstnere. Ei gammel dame på ca 150 år guidet meg entusiastisk rundt og øste av sin kunnskap. Stilig med entusiastiske gamle damer og morsomt å lære litt om kunst.



På vei hjem fra Buffalo, krasja jeg ei natt i Toronto. CN-Towers, som visstnok er noe sånt som verdens tredje høyeste installasjon med sine 553 meter. Jeg betalte skjorta og fikk meg en heisatur opp til det som ikke var høyest; sa meg fornøyd med å besøke det som lå på rundt 350 meter og stå på glassgulvet der.

Siste dag i Ottawa ble endelig Ottawa sentrum behøring besøkt, synfart og turistifisert. Nasjonalgalleriet var enormt og utrolig flott og jeg gikk meg lett bort i det! Beskjemmet innrømmer jeg at jeg visste fenomenalt lite om Canada da jeg kom dit. Tør jeg å nevne at jeg ikke visste at også Canada har dronning Elisabeth som overhode?! Canadas finurlige språkopplegg visste jeg heller ikke stort om; Quebec er franskspråklig og mange kan ikke engelsk; Ottawa er som hovedstad tospråklig, et par andre provinser er tospråklige (sikkert for å være greie) og resten av gjengen tviholder på å kun snakke engelsk. Alle provinsene lager sine egne lover og regler og skaper maks forvirring for de fleste. Velvel, Ottawa er hovedstaden, en ganske liten by sammenliknet med mange andre og er smekkfull av historie, kultur og arkitektur. Glimrende!

Høstfargene i Canada og USA var litt på hell, men fremdeles fenomenale. Jeg har opplevd høsten (minst) tre ganger denne høsten; først på Svalbard, så i Finnmark og deretter Over There! Jeg elsker høsten og det kjennes ikke ut som om jeg noensinne skal bli lei av å beundre de fantastiske fargene denne årstida byr på!

Hadde en flott tur til Over There. Utrolig hyggelig å treffe både favorittkusine Gunn Berit og venninne Camilla igjen! Hva jeg skal gjøre med alle inntrykkene jeg sitter igjen med etter en måned på reise, i Spania, i Sør-Norge og i Canada og USA? De skal jeg ta med meg til Bjørnøya og fordøye dem langsomt i stillheten der!