Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

Ei glad jente padlende i Magdalenefjorden på Svalbard

søndag 21. februar 2010

Frostrøyk og kaldværstrening

Nesten borte i dimman!


Hvor er Brattholmen nå??

Utsikt over selveste nabolaget! Jeg bor i det store bygget!

Utsikt over Kaiskuru. Nesten så en ser at det er kaldt!?

Fikk meg en rask formiddagstur i løypa på Sandfallet, som er like ovenfor der jeg bor i går formiddag. Måtte bare ta med kameraet for å forevige den utrolig fascinerende frostrøyken på fjorden! Ganske imponerende når frostrøyken er så tykk at hele Brattholmen bare forsvant! Rundt 20 kalde på gradestokken gjør at dørstokkmila blir litt høy, men lykken er desto større når man klarer å forsere den og komme seg ut! Det er helt fantastisk vakkert når det er kaldt, synes jeg.

Jeg gleder meg mer og mer til den lange turen vår nå, kjenner jeg. Lenge var jeg spent og "gruet" meg nesten litt til kulde og lange økter, men jeg har bestilt ganske varme og solfylte dager til de tre ukene vi skal gå, så det kommer til å være et eventyr! Veldig glad for at vi ikke skal gå nå, det fungerer å være på tur i ekstrem kulde, men alt går så tregt og man må konsentrere seg så mye om å gjøre ting riktig for å ikke fryse, så det blir fort litt jobbigt. Det blir "vår livs tur"! Tenk å være så privilegert at jeg kan bruke 3.5 uker ute midt i beste fjelltid og det i vårt fantastisk flotte fylke! Er så heldig at jeg nesten må stå litt på hodet for å feire det, kjenner jeg! (men dropper det, ble litt for mye Cava i går, gitt)

torsdag 18. februar 2010

Pulver for opp- og nedivekt!

Pulver er rare greier. Mange eter pulver for å gå ned i vekt og mange eter pulver for å gå opp i vekt! Jeg tenkte, inspirert av Cecilie skog som jeg ofte er, at det nok er lurt å gå litt opp i vekt før man skal gå langt på ski med tung pulk. Hennes triks for å legge på seg, er visstnok å legge i seg en stor boks med is rett før leggetid. Jeg tenkte kanskje at sånt pulver kunne ha noe for seg, sånn i tillegg til å spise alt man vil og litt til. Gikk til innkjøp av en svæær boks med "Big Mass-weight gainer drink". Dette måtte da være noe, tenkte jeg. Det skulle endatil ha "AMAZING taste" og være "Instanized, mixes EASILY"! Overmåte!

Har drukket opplegget noen ganger, men er langt fra å orke å drikke tre porsjoner á 3.5 dl om dagen, selv om det ikke høres så mye ut. Har vel egentlig funnet ut at jeg allerede veier nesten 50% mer en bittelille Cecilie Skog og at turen vi skal på kommer til å være så full av god mat de 3.5 ukene den skal vare, at jeg kan glemme Big Mass-krukka for å unngå at jeg kommer trillende ned fra fjellet etter drømmeturen. Pulken min kommer dessuten til å veie ca 100 kg mindre enn det hennes pulk veide da hun startet på siste Antarktistur på 1800km! Ikke kommer vi til å bruke så skrekkelig mye energi på å holde varmen heller, tror jeg. -vi skal tross alt gå i en ganske behagelig tid; vi velger oss april og vi velger oss 500 km..

Et litt morsomt eksperiment var det likevel å tylle i seg pulver en stakket stund og jeg veier i alle tilfelle mer enn jeg noensinne har gjort for tida. -men det kan jeg kanskje mer takke dekkene for enn mr. Big Mass!?

Mer synd synes jeg i en av vennene mine som for tiden prøver å gå NED i vekt med pulver. Han deltar på et såkalt "Extravaganza-program" i regi av Spenst. Der skal de drikke 500 kalorier i døgnet med det pulveret og ikke spise noe ved siden av. Jeg hadde DREPT noen om jeg skulle levd på 500 kalorier per døgn! Det er sjukt! Vi trenger rundt 2300 kalorier i døgnet om vi er passe aktive! En bør for øvrig kjenne at det lukter kraftig muffens av noe som kaller seg Extravaganza; hva i faen er ekstravagant med 500kalorier?? Skeptisk! Dessuten tenker jeg at noe som går fort av, kommer fort tilbake; nytter ikke at kiloene renner av om de kommer like fort på igjen. Når ble Grete Roede, å lære å spise riktig og godt og nok, ustilig?? 

tirsdag 16. februar 2010

Sosial trening, trening og næpskrell

Har fått innvilga 1 time egentrening i arbeidstida per uke, mot at man bruker minst én time av egen tid også. Takker og bukker og starta i dag med å ta ut 20 minutter. Egentlig ble det bare 10 minutter, siden bilen var nedisa og varmeapparatet kun er et blekt minne fra 1900-tallet, men jeg kom meg i alle fall opp av senga og ut døra før 08 og var på Spenst ganske så tidlig. Var dritimponert over egen tidlighet, helt til jeg kom inn i garderoben og så at opptil flere hadde vært oppe og vekt småfuglene i dag; de var ferdigdusja og ferdigtrent og klar til å angripe en splitter ny dag! Ble litt full av imponasje, kjente jeg, som ei venninne bruker å si.. 

Jeg har en ganske lang dørstokkmil når det gjelder å komme meg ned i Spenst sin kjeller. Kjeller er trist og det føles en smule meningsløst å skulle løfte skrot opp- og ned og frem- og tilbake! Ender med å velge bort innetrening nesten alltid, lysløypa er jo en million ganger morsommere OG det er en helt gratis naturopplevelse på kjøpet! Gleder meg til Nordlysbadet åpner, da skal jeg igjen få kontakt med svømmeren i meg. Var aktiv svømmer i ungdommen og har omsider funnet frem til svømmegleden, etter å ha vært drittlei i årevis. Knallbra trening!

Uansett Spenst eller ikke; jeg skal ikke underslå at jeg kanskje har litt godt av en smule sosial trening, etter all denne skog- og fjellspringinga, selv om jeg synes at det var litt for mange der i dag. (man må vel kunne ta det litt trinnvis?) Når ble det forresten galt å bruke apparatene mellom seriene til andre? Ganske mange som ser ut til å tviholde på apparatene også når de har pause. Da havner de fort i løk- og nepekategorien i min verden. Jeg holder alltid på med minst to apparater samtidig, man kan jo trene én muskelgruppe i pausen til den andre, og jeg forventer på ingen måte at apparatene jeg holder på med forblir urørte mellom mine serier.

Nepe er forresten et undervurdert ord! Et ord som funker best på nordnorsk; næpa! "Nepe" blir liksom ikke like fengende på søring, kjenner jeg! Er man en riktig stor idiot kan man få hedersbetegnelsen "næpskrell". Ikke borte vekk det heller. Heller det enn kjønnsorgan-ord?!

mandag 15. februar 2010

En ny dings!

Yeeei! Har fått en ny "dings" i posten i dag. En såkalt "Map Measurer", en "Profesjonell digital kartmåler" på norsk. -i følge bruksanvisninga. Det er virkelig dingsen man ikke visste at man ikke kan leve uten! (Har en mistanke om at den er totalt ubrukelig, men gir den en sjanse, morsomt konsept i alle fall..)Den har et sånt lite hjul på tuppen, så kjører man over kartet sånn ca i den ruta der man har tenkt å gå og så forteller dingsen deg hvor langt dette er i virkeligheten. Den kan også fortelle deg hvor lang tid du vil bruke på dette om du taster inn hvilken marsjfart du forventer å ha. Dingsen kan selvfølgelig vise det den finner ut i både miles, kilometer og nautiske mil OG den har klokke, termometer og lommelykt! Jubel! Føler at livet mitt er komplett. (Ser elegant bort fra at jeg har eid en ganske likedan dings i flere år, men der døde halve displayet, så det ble vanskelig å se hva den egentlig viste. Sannheten er at jeg aldri har brukt den forrige dingsen..)

Er, som jeg kanskje har nevnt, mer en middels interessert i "dingser". Dingser, eller det engelske lånordet "gadgets" er finfine, nyttige greier som gjerne har et display, en ledning, et par batterier eller at de bare er "snope" og kan øke komforten på tur. Jeg elsker denslags og er kanskje litt mann i så henseende. En del av folka rundt meg kaller meg bare "Miss Gadget", eller "Gadget queen". I forhold til "det enkle friluftsliv", krasjer jeg kanskje fra tid til annen med denne interessen, men jeg tenker at ting gjerne kan være "både og..", de trenger ikke være "enten eller.."

onsdag 10. februar 2010

Pulk- og hundetrening på Sennaland

Tom Rune og Demie
Lørdag formiddag stakk vi opp til Sennalandet. Tom Rune for å trene sine to håpefulle Engelsk Settere, jeg for å benytte meg av anledninga til å trekke litt pulk. Tom Rune er kjæreste med min kjære venninne, Silje, og er pappaen til babyen hun snart skal få. Silje er, naturligvis, ikke så ivrig på ski nå når det er 4 uker til termin.

Tom Rune er superivrig med sånne jaktprøver på hundene sine og vinner (selvfølgelig/forhåpentlig) NM til våren. Vi heier! Hundene er, som nevnt, to Engelsk Settere, Django og Demie. De hadde på seg hver sin supersmarte "turndrakt" for anledningen og så litt komiske ut. Engelsk Settere er heldigvis greie; de går ikke rundt og forlanger å bli tatt på alvor. Demie i turndrakten minner meg om en figur i Fraglene eller er det i Sesam Stasjon? En sånn hysterisk blondinefigur med musefletter..Vips, Dips eller noe? Help me out!

Velvel, Sennalandet, i alle fall. Endelig var det litt mildvær å spore; kun 2 minusgrader og litt kaldtrekk. Jeg pakka to vanndunker á ca 8 liter i pulken for å få litt ballast, men opplevde vel ikke at det måtte noen stor kraftanstrengelse til for å komme seg avgårde. Må nok skuffe på mer vekt, gitt!

Vi starta ut fra Okselv på Sennalandet. Derfra kan man gå innover til Stabbursdalen. Bastingammen og Myrheim-hytta kan besøkes på vegen innover mot Stabbursdalen. Vi skulle ikke så langt innover denne gangen, bare surre litt rundt for å få litt luft i nesa og litt trening. Føret var en smule ekkelt for hundene; fire skritt og så gjennom skara. At de ikke er i tidenes form på denne tida, gjorde ikke løpsviljen veldig mye større. Den eneste rypa vi så, var den Tom Rune hadde med seg for å trene dem med; ellers så vi i grunnen ikke engang en titting.

Apropos den "lommerypa" som var med på tur; er virkelig imponert over hvor gode bikkjene var til å apportere! Ikke noe tull!

Finfin korttur. Vi fikk luft i nesa, jeg ble litt kald på rompa, både vi og hundene fikk rørt litt på oss. God stemning!

                  Meg og "navlestrengen" min..    
                                                                             
Tom Rune, Demie og Django. Sjekk turndrakt!

torsdag 4. februar 2010

Nye ski, nytt telt. Min mening..

Med på turen var mine splitternye Åsnes ski, type "Liv Arnesen", med flott bilde av, nettopp, Liv Arnesen på! Nye bindinger og sko fulgte også med. Jeg prøver å vise at jeg har en viss læringskurve, så hælene var teipet opp etter alle kunstens regler før jeg stappa beina i skoene. Også mitt nye Mountain Hardweartelt var med for å få sin ilddåp på turen.

Allerede idet jeg tok på meg skiene, kjente jeg at jeg elska dem. Skiene veier tydelig mindre enn mine gamle Atomic-telemarkski og ser ut til å kunne by på et langt og varmt vennskap.

Stål-is!

Skiene har integrert fellelås, som gjør at man med et enkelt håndgrep kan montere på halvfeller og at disse halvfellene faktisk holder seg der de skal være på skien. På denne turen var fellene en ubetinget suksess, ettersom de hjalp med å holde meg på bena der jeg ellers ville vært ganske Bambi. Stålis er ikke enkelt med ski på beina! (det er vel derfor skøyter er en greie?)

Skoene jeg har kjøpt er Alfa Skarvet BC; langtursko for BC-bindinger. Jeg teipet bena mine før vi dro på tur og jeg gikk i tre dager i splitternye sko uten å ha antydning til gnagsår! Det var mellom 15 og 22 minusgrader hele helga, jeg holdt varmen greit på tærne så lenge vi gikk og var alltid rask til å sette på skotrekk i pausene. Har frøset minimalt gjennom helga, selv om det var relativt kaldt. Godt å se at utstyret fungerer!

Bindingene er helmekaniske, som gjør at jeg ikke trenger å være avhengig av gjenstridige fjærmekanismer; Rottefella BC Magnum. Veldig godt fornøyd med dem også, ser ut til å være solide greier!






Det nye teltet, Mountain Hardwear Trango 4, har absolutt svart til forventningene. For meg er takhøyde litt viktig i telt, hater å ikke kunne sitte oppreist uten å knalle i taket. Utvendig høyde er hele 138 cm, noe som gir rundt 133 cm innvendig. Det gjør at det er høyt nok til å kunne sitte på kne og skifte klær, for eksempel. Teltet blir likevel ikke så høyt at all varmen forsvinner opp på "loftet". Teltet er egentlig ment for 4 personer, men det viste seg at 3 personer er mer enn nok om vinteren. Det er en kjent sak at et 4-mannstelt ofte kun rommer 3 om vinteren, i alle fall når det gjelder Hel Sport, som jeg har mest erfaring med.

Inne i Trangoen var det 6 lommer i innerteltet. I taket var det ei takluke med myggnetting. Jeg likte glidelåsene på dørene og ble fort komfortabel med størrelsen på ytterteltene. Det lille ytterteltet kunne med fordel vært litt større, men jeg lever greit med det slik det er, for å slippe å gå opp i vekt på teltet. Teltet veier 6,03 kg totalt med pakkposer. Noe som slett ikke er verst for et ekspedisjonstelt! Det store ytterteltet er mindre enn et yttertelt på et tunnelltelt, men fungerer finfint likevel. Det er så lite snø i finnmark denne vinteren, så kuldegropa ble bare 10 cm dyp. Ser frem til å kunne få en ordentlig kuldegrop, det gir vesentlig bedre armslag når man koker!

Når det gjelder liggeunderlag, har vi alle skaffet oss Exped sitt dunfylte oppblåsbare underlag. Underlaget er bedre enn noe annet jeg har prøvd og gjorde at teltovernatting gikk inn i en ny "æra" for min del, makan til komfort!? Jeg har allerede brukt underlaget i én sesong, mellom 30 og 40 overnattinger. Det tar litt tid å blåse opp madrassen, man bruker pakkposen som pumpe, og pumpa ville ikke henge fast i madrassen i kulda vi opplevde i helga. Irriterende! Vi skulle gjerne hatt tak i en såkalt "pillow-pump" som finnes til disse madrassene, men de er utsolgte over hele fjøla! Under Expeden har vi et Thermarest, Z-lite-underlag. Alltid lurt med to underlag om vinteren, for å begrense kuldegjennomslag fra bakken. Jeg har, naturligvis, den "chair-kit'en" til Expedunderlaget, så jeg sitter som en dronning, det blir en ordentlig lenestol av det!


Plan B-skituren ble glimrende!

Endelig fullmånehelg igjen og dags for nok ei helg i sporet for å trene kroppen på ski og pulk og på vinterfeltferdigheter sammen før den "store" X-finnmark 2010-turen i mars/april.

Jeg hadde et og et halvt døgn på meg til å pakke ut nellikene jeg hadde med meg fra Spania og på å samle sammen alle nellikene jeg skulle ha med meg på tur. Vi skulle starte fra Okselv, ved E6 på Sennalandet og gå innover mot Stabbursdalen, via Bastingammen, for så å ende opp på Stabbursnes i Porsanger.

Stormen Ask besøkte Finnmark tidlig i forrige uke og slutten av uka så en stund lovende ut; helt til Ask sendte broren sin. Broren var typisk mye større og sterkere enn Ask.. Resultatet var at "han" (været altså, vi prater gjerne om været som "han") var ganske malabarisk på torsdag, med stengte veger og dårlige vibrasjoner i turnerven for oss som skulle ut; vi hadde vært så overmåte sikre på egen værflaks at vi ikke så mye som hadde vurdert en plan B. Urutinert av meg, som har gått et år på Friluftsstudiet på Høgskolen, der vi alltid opererte med plan A, B og C i ferdplanene våre!

Utover torsdags ettermiddag var det full idémyldring og et tips om Altaelva ble grundig notert i boka. Hmmm, Altaelva? Om vinteren? Hmmm, dét har vi ikke tenkt på før. Ofte viser det seg at ting man ikke har tenkt på før kan være strålende idéer når man bare får tenkt seg litt om. Altaelvplanen var en slik plan!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har padla Altaelva fra Sautso og ned, jeg har vandra og sykla elva opp og ned og i mente, men jeg har aldri reist oppover elva vinterstid. Altaelva er ei flott padleelv og, ikke minst, lakseelv, for de som bryr seg om denslags, og jeg kjente fort en viss entusiasme i forhold til vår splitternye plan; plan B.

Hele fredag, hele lørdag og hele søndag var satt av til turen. Vi starta fra et sted som heter Gønges, som er omtrent så langt opp du kan komme nært elva med bil. Temperaturen lå på rundt 15 minusgrader. Med 6-10 sekundmeter vind, var "han" ganske sur oppover elva den formiddagen. Jeg kjente jeg var glad for at Sennalandet ble satt på vent. Når vinden blir så sterk i så hard kulde, skal det virkelig ingenting til før du forfryser ansiktet! Viktig å følge godt med på de andre og være flink til å dekke seg til!
Elveisen var finfin å gå på i begynnelsen, da med snø på. Etter hvert var det kun elveis, type klink-is.. Ganske lett å bli litt Bambi av å gå på ski på denslags, jeg var glad jeg hadde på skifeller!

Dagene i januar er ikke superlange, i alle fall siden vi ikke var i gåinga før klokken 11 om formiddagen. Rart med det, men det er som oftest ikke spesielt god stemning å gå lenge etter at det har blitt mørkt. Vi slo leir et lite stykke nedenfor Gabo, et "fryktet" stryk i elva. Vi synfarte stryket til fots uten pulker i måneskinn. Ganske magisk!

Gabo ble forsert i en fei på lørdagsmorgenen og lunsj ble inntatt på trappa til Sautsogården, en av to store gårder man kan leie om man skulle slumpe til å ha en stor slump flaks eller penger, slik at man kan fiske laks der oppe.

Planen var i vårt hode at vi skulle klatre ut av Altaelvas dype og trange daler og komme oss opp på fjellet. Vi jobbet oss oppover elva og nærmet oss trappa ved kraftverket. Det ble stadig flere råker og mer og mer åpent vann. Vi ble tvunget til å gå på høyre side av elva fra noen hundre meter før trappa. Resultatet ble at vi ikke kom oss over elva; den var helt åpen og isfri over et altfor langt strekke øverst i elva; visstnok ikke noe ukjent fenomen etter at demningen kom, men ikke noe vi hadde tatt med i beregningen. Vi så ei isbru vi kunne ha prøvd oss på, men det er definitivt lurere å være trygg oppå isen enn å prøve å puste under vann som endatil har is oppå seg.  Noe av det mest angstfylte jeg kan tenke meg, må være å havne i et elveråk og bli dratt under isen! Dårlig stemning, rett og slett!

Gabo i vinterdrakt

Vi tuslet nedover elva igjen. Ingen av oss er veldig glade i å gå tur/retur-turer, men av og til må man bare. Lørdagskvelden ble tilbrakt i Parila; ikke på utestedet Parila i Alta Sentrum, men på det "ordentlige" Parila. Vi fikk testa det som kommer til å bli en del av langturens middager; tørket elgkjøttdeig. Marianne lagde deilig gryte av det! Det er lite aktuelt for meg å spise Drytech, frysetørket mat, til middag i tre uker, så vi tar sikte på å tørke mat selv. Spennende!

Hit, men ikke lengere. Måtte snu i Sautso..

Kista

Canyon i bakgrunnen

Mye fine isklatremuligheter?

Søndag fortsatte vi nedover elva helt til Sorrisniva. Stadig mer enige om at det i grunnen er rart at ikke elva brukes mer om vinteren. Den er lett tilgjengelig og familievennlig som bare dét, selv om det selvfølgelig finnes et råk i ny og ne. Slike råker ser man på god og trygg avstand når man går på ski; det kan være verre å nå å se dem tidsnok om man kommer i "hundreoghælvete" på scooter i mørket..

Og; ja! Fullmånen var magisk i helga! Ingen bilder av fullmånen og omgivelsene i fullmåne, mangler stativ, men tok mange-mange fine "mentale bilder"!